Den store arbeiderlederen Marcus Thrane ble et av ofrene for den mektige embetsmannsstaten som utviklet seg i Norge p? 1800-tallet.
– Det Marcus Thrane gjorde, var ? ta landets grunnlov p? ordet. Landets forfatning sl?r fast at borgerne har trykkefrihet og forsamlingsfrihet, sier Thrane-biograf Mona Ringvej.
I 2014 slapp hun boka ?Marcus Thrane – Forbrytelse og straff?, om Thrane og arbeiderbevegelsen han bygde for rundt 170 ?r siden. I ?r er det 200 ?r siden arbeiderforeningenes far ble f?dt.
Thrane ?nsket ? bruke rettighetene som ble sl?tt fast i Grunnloven, til ? bedre k?rene for arbeidere og husmenn. ?verst p? Thranes agenda sto allmenn stemmerett, som p? den tid bet?d stemmerett for menn. Men arbeiderforeningslederen ville ogs? ha lavere toll, utvidet handelsfrihet p? landet, tiltak mot det s?kalte brennevinsondet, bedre skolevesen, juryordning og alminnelig verneplikt.
Disse kravene ble sendt til kong Oscar I i form av en ?petisjon? i mai 1850.
Kongens nei
Thrane og hans bevegelse h?pet kongen ville se fornuften i forslagene. Det gjorde han ikke. Thrane skrev petisjonen kort tid etter at revolusjonene herjet i Europa i 1848. Arbeiderforeningene ble sett p? som en trussel mot kongen og hans embetsmenn. ?Hans Majestet har med Bekymring betragtet den misledede Indflydelse paa den arbeidende Klasse som i den senere Tid har vist sig, og n?rer det Haab at retsindige M?nd baade i og udenfor denne Klasse ville r?kke Haand til at fortr?nge Anskuelser der, grundede paa utilstr?kkeligt Overblik over de almene? nliggender, lettelig kunne lede bort fra den Ordenens, Lovlighedens og Samdregtighedens Vej som paa engang udgj?r det hele Folks og bereder den Enkeltes Lykke?, het det i kongens svar p? petisjonen.
Etter ?kongens nei? vendte arbeiderbevegelsen seg til Stortinget. Ville ikke de folkevalgte i Christiania v?re mer vennlig innstilt til reformforslagene enn kongen i Stockholm? Men den svenske monarken satte en effektiv stopper for at nasjonalforsamlingen kunne ta Thranes forslag til f?lge.
– Kong Oscar I kom personlig inn d?ra i Stortinget med all sin pomp og prakt og fortalte forsamlingen hva de skulle stemme da petisjonen ble lagt fram, forteller Ringvej, som har doktorgrad i historie fra Universitetet i Oslo, i tillegg til ? v?re forfatter av flere b?ker. Kongen mante fram revolusjonsfaren som var forbundet med arbeideroppr?r. – Dette gjorde at kun de aller staeste representantene opprettholdt sin st?tte til forslagene i petisjonen, forteller Ringvej.
Thranes reform var sterkt svekket.
30 000 medlemmer
?Men det var ikke nok for konge og stattholder ? hindre thranittenes petisjon. De ville tilintetgj?re den maktfaktoren Thrane og hans bevegelse var blitt i det norske samfunnet. P? kun to-tre ?r hadde Thrane klart ? bygge opp landets f?rste arbeiderbevegelse til en organisasjon som omfattet 30 000 mennesker over hele Norge. Thrane brukte ytrings- og forsamlingsfriheten
i Grunnloven til ? agitere for bedring av rettighetene til folk flest. Embetsmannsstaten var imidlertid ikke opptatt av innholdet i Thranes krav. De fryktet makten som l? i en voksende bevegelse av arbeidere og husmenn. Foreningenes medlemmer ble overv?ket av en stat p? jakt etter bevis p? revolusjon?re ideer.
– S?rlig stattholder Severin L?venskiold var fiendtlig til Thrane. Han tok aldri p? alvor hva Thrane sa eller gjorde, men handlet ut fra instinkter. Instinktene sa at arbeiderforeningene m?tte knuses, forteller Ringvej.
Hvis L?venskiold hadde sett n?rmere p? Thranebevegelsen, hadde han forst?tt at den ikke var en revolusjon?r gruppering. Den var reformistisk. Tilsynelatende mot bedre vitende, stemplet likevel etablissementet Thrane og hans bevegelse som revolusjonshungrige. Den lille mann hadde liten sjans mot embetsmennene, som var sv?rt konsensusdrevet.
– De samme menneskene sirkulerte mellom regjeringen, Stortinget og H?yesterett. Det var i praksis veldig liten maktfordeling i det norske samfunnet p? midten av 1800-tallet, mener Ringvej.
Thrane ble d?mt
?Arbeiderlederen satt til sammen sju ?r i fengsel, uten at domstolen viste til en konkret, kriminell handling han skal ha v?rt skyldig i. Rent teknisk gjorde de dette ved ? kombinere to paragrafer i straffeloven som var gjensidig utelukkende.
– Dette bidrar til inntrykket av at dommen mot Thrane var politisk. Diskusjonene i H?yesterett viste tydelige bestrebelser p? ? f? lovverket til ? strekke til. Han ble derfor d?mt for ? ha oppfordret til revolusjon, noe H?yesterett ikke fant bevist, men likevel publiserte som begrunnelse i dommen, sier Ringvej.
Marcus Thrane var ingen forbryter. Men statsb?rerne s? p? ham som s? undergravende, at de d?mte ham likevel. Mannen som f?rst betegnet Norge p? 1800-tallet som embetsmannsstaten, historiker Jens Arup Seip, kalte senere dommen mot Thrane et justismord.
D?mt av sine egne
?Paradoksalt nok kom Marcus Thrane selv fra det sjiktet av samfunnet som d?mte ham. Thrane var f?dt inn i en velst?ende borgerskapsfamilie. Men faren begikk underslag i Norges Bank og forlot landet like etter at lille Marcus kom til verden. Biograf Ringvej mener den spesielle sosiale posisjonen som en fattig del av borgerskapet, gjorde Thrane mer fintf?lende for de lavere folkesjikts livsvilk?r.
– Han var b?de innenfor og utenfor. Han tilh?rte en gammel, flott familie, men m?tte klare seg selv sammen med moren og s?sknene, sier Ringvej.
Thrane livn?rte seg som l?rer til han var rundt 30 ?r, da han fikk en ?kt sosial bevissthet om forskjellene i samfunnet. Han skrev bitende, sarkastiske innlegg i ulike aviser og ble selv redakt?r for avisa Drammens 澳门葡京手机版app下载 i 1848. Det er samme ?r som Karl Marx og Friedrich Engels ga ut sitt revolusjonerende ?Kommunistisk partis manifest?.
Det er ikke noe som tyder p? at Thrane leste Marx f?r senere i livet. Det er likevel liten tvil blant historikere om at Thrane var inspirert av de revolusjon?re hendelsene i Europa, selv om han aldri tok til orde for voldsbruk og revolusjon?re samfunnsomveltninger.
– Revolusjonene i Frankrike i 1848 dreide seg jo i utgangspunktet nettopp om det arbeiderforeningene ogs? kjempet for: ytringsfrihet, stemmerett og st?rre sosial sikkerhet, forteller Ringvej.
Thranes meninger ble for sterk kost for avisas eiere. Thrane fikk sparken. 27. desember 1848 stiftet han den f?rste arbeiderforening i Drammen. Etter soningen flyttet Thrane til USA, der han
livn?rte seg som fotograf og foredragsholder. Ved en anledning reiste han tilbake til Norge. Thrane hadde da h?pet p? anerkjennelse for offeret han gjorde mange ?r tidligere for ? bedre sine medmenneskers k?r i Norge. Men arbeiderlederen vendte sluk?ret tilbake til sitt nye hjemland. I gamlelandet var han glemt. Hans tid var forbi.? ?
?
Marcus Thrane var arbeiderleder lenge f?r arbeiderbevegelsen: ?The missing link?
Professor i historie ved Universitetet i Oslo, Odd Arvid Storsveen, ser p? myndighetenes harde behandling av Marcus Thrane som en forspilt mulighet. ???????????
– Hvis Thranebevegelsen hadde f?tt fortsette i frisk stil, ville vi ikke f?tt det oppholdet i demokratiseringsdiskusjonen som vi fikk. Da kunne det skapt en friere debattstil som ville v?rt interessant for opinionsdannelsen, sier Storsveen.
Storsveen tror flere ville kunnet ta del i ordskiftet dersom Thrane ikke var blitt fengslet og bevegelsen knust.
– Det ville skapt en underklasseopposisjon som aldri fikk vokse fram. Venstrebevegelsen som kom senere, kan ikke kalles det.
Kjernetroppene i venstrebevegelsen fant man blant l?rerne og i folkeh?yskolemilj?ene, ikke blant arbeidere og husmenn.
Storsveen mener arbeiderforeningenes gjennomslag ville gitt allmuen en f?lelse av ? ha politisk innflytelse.
– Men de sosialradikale bevegelsene fra 1848 stoppet helt opp i Norge da Thrane ble sl?tt tilbake. I stedet skulle det g? ytterligere 50 ?r f?r man fikk en ny arbeiderbevegelse av samme st?rrelse, helt uavhengig av Thranes, sier Storsveen.