– Eilert Sundt er samfunnsforskningens Asbj?rnsen og Moe. Som forsker reiste han land og strand rundt og samlet historier om hvordan folk virkelig levde, sier sosiologiprofessor Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo.
I ?r er det 200 ?r siden den norske samfunnsforskningens far ble f?dt.
Ikke eventyr
Men Eilert Sundts skildringer fra det norske folkelivet er langt fra noe folkeeventyr. Sundt beskrev en armod og en n?d som ikke tidligere var dokumentert i Norge.
– Sundts tekster er preget av fattigdom, elendighet og usedelighet. Han forteller hva som virkelig foreg?r mellom g?rdsgutter og tjenestepiker i fj?set, tett p? dyras raut og stank av gj?dsel. Dette er s? langt fra de romantiserende maleriene hos Tidemand og Gude, eller Bj?rnsons bondefortellinger, som du kan komme, sier Pedersen.
Sundts arbeider forandret hvordan man s? p? folkelivet i landet. Etter Sundts d?d i 1875 beskrev dikteren Jonas Lie Sundts virke slik:
Den stille gang i folkets vekst
hans seerblik erkjendte.
Det blev den store rige tekst
hvorfor hans hjerte br?ndte;
Paa hans befal, de d?de tal
gav billeder fra fjeld og dal
hvori vort land vi kjendte.
– Sundt har gitt uvurderlige bidrag til de fleste samfunnsfagene. Han etterlot seg et helt s?regent forfatterskap som g?r inn i de store og grunnleggende sp?rsm?lene i samtiden. Det er ekstremt rike fortellinger, der folk nederst p? samfunnets rangstige kommer til orde og der Sundt gj?r en imponerende jobb i ? tolke og gi mening til det de sier, mener Pedersen.
?Nerv?s svekkelse?
Eilert Sundt kom til verden i Farsund 8. august 1817 i en borgerlig familie. Det ble raskt klart at det var f?dt et kvikt hode.
– Han kom fra en pen familie, men de hadde begrenset med penger. Likevel bestemte moren at Eilert skulle bli til noe og bidro til at han kom inn p? universitetet i Christiania, forteller Pedersen.
P? midten av 1800-tallet var teologi fortsatt et av de mest prestisjetunge fagene, og den unge Sundt meldte seg som ?Kandidat i Theologien?.
S?rlendingen fant seg ikke til rette i Christiania og gikk mye rundt alene i starten av studietiden. Ensomheten f?rte til det som p? den tiden ble kalt en ?nerv?s svekkelse?. Etter hvert kom han imidlertid inn i et milj? av likesinnede. Blant studenter som Ole Hartvig Nissen og Marcus Jacob Monrad slo Sundt ut i blomst. De ble et sammensveiset trekl?ver, og Sundt gikk fra ? v?re noe av en einst?ing til ? bli formann i Studentersamfundet p? kort tid.
Et talende eksempel p? Sundts status i studentmilj?et i hovedstaden, er at det var nettopp han som holdt studentenes tale ved nasjonalpoet Henrik Wergelands altfor tidlige bortgang i 1845. Sundt viste for alvor sin poetiske ?re ved Wergelands b?re:
?Det var l?nge dyb Nat, kun f? V?gtere vaagede. En ny Tids Morgenr?de bredte sig ud over Norges Himmel; kun lidet var endnu deres Tal, som m?gtede at ahne dens Betydning, som med aabent og modigt Blik reiste sig til den kommende Dags Bedrift. Saa fremstod han som Frihedens kaarede Skjald.?
Den unge teologen ?nsket ? bli stipendiat i kirkehistorie ved universitetet. I l?pet av studietiden hadde imidlertid Sundt utmerket seg som s? radikal b?de teologisk og politisk at universitetets h?ye herrer nektet ham stillingen.
I stedet for en tradisjonell, akademisk karriere la Sundt ut p? en levevei som omreisende forsker i folks levek?r. Idet Sundt med pengest?tte fra Stortinget tok p? seg st?vlene for ? unders?ke omstendighetene til fantefolket p? slutten av 1840-tallet, var i praksis en ny, vitenskapelig disiplin f?dt.
Allerede i 1850 kom boka ?Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge?. Verket ble en sensasjon og en usannsynlig bestselger. Selveste Bj?rnstjerne Bj?rnson skal ha blitt s? r?rt av boken at han gr?t da han var ferdig med den.
Men fantehistoriene var bare begynnelsen. De neste 20 ?rene skulle Sundt legge ut p? mang en reise over det ganske land. Det skulle komme flere b?ker. Mange flere.
Et raskt blikk p? titlene viser tydelig hva Sundt var opptatt av: ?Om D?deligheden i Norge. Bidrag til Kundskab om Folkets Kaar og S?der?, ?Om Giftermaal i Norge?, ?Om S?deligheds-Tilstanden i Norge?, ?Beretninger om R?ros og Omegn?, ?Pipervigen og Rusel?kbakken. Unders?gelser om Arbeidsklassens Kaar og S?der i Christiania?, ?Om ?drueligheds-Tilstanden i Norge?, ?Harham. Et Exempel fra Fiskeri-Distrikterne?, ?Om Bygnings-Skikken paa Landet i Norge?, ?Paa Havet: Beretning om Forlis i Troms? Bisped?mme 1863?, ?Om Husfliden i Norge. Til Arbeidets ?re og Arbeidssomhedens Pris?, ?Om Renlighedsstellet i Norge?, ?Fattigbefolkningen i Christiania? og ?Om Huslivet i Norge?.
De svakes liv
I hele sitt liv og virke var det livene til de marginale og svake gruppene i samfunnet Sundt var opptatt av. Han ga rike, og det sosiologene senere har begynt ? kalle ?tykke? beskrivelser, basert p? observasjon og intervju. Han koblet ogs? slike data til b?de statistikk og historie, p? en m?te preget av b?de store kunnskaper og god fantasi.
Selv om han var opptatt av fattiges liv og levek?r, var Sundt fra en h?yere stand og bar p? de moralske normene som var gjeldende blant embetsfolk p? 1800-tallet. Enkelte skikker han s? hos folket, gikk p? tvers av forskerens kristne moral. S?rlig sjokkert ble Sundt over skikken ?nattefrieriet?. Til Sundts forbauselse, og etter hvert forargelse, var det ikke sett p? som usedelig, og langt fra unormalt, at g?rdsgutter og tjenestejenter delte seng nattestid. Til en viss grad gjaldt dette ogs? b?ndenes egne s?nner og d?tre.
Den stortingsoppnevnte teologen mente at mye av elendigheten og fattigdommen p? landsbygda kunne tilskrives denne skikken, som f?rte til at mange barn ble f?dt utenfor ekteskap av foreldre som ikke var ?konomisk i stand til ? ta vare p? dem.
Sundt gikk vitenskapelig, n?rmest matematisk, til verks.
– Han regnet ut omfanget av umoralen ved ? sammenligne antallet barn f?dt utenfor ekteskap med antallet som giftet seg. Han spekulerte over de historiske r?ttene i en fascinerende og selvstendig, essayistisk form, forteller Pedersen.
Sundt hadde ved flere anledninger en n?rmest misjonerende tone. Han var ikke bare forsker, men ogs? deltaker. Det innebar en stor tro p? at han kunne spille en positiv rolle i ? gj?re folks liv bedre. Under en tur til Lom i Gudbrandsdalen foreslo han for eksempel for noen bygdekvinner at de skulle ta med seg heklet?y i bryllupsfeiringer som gikk over flere dager. Slik ville de ikke miste verdifull arbeidstid under festlighetene.
?Jeg tror nok det gjorde inntrykk?, skal Sundt ha sagt til den lokale presten i etterkant. ?Ja, du traff vel, som bikkja, da den bet mannen i trebenet?, svarte presten. Han forstod at h?ndarbeid under festlighetene ville bli oppfattet som d?rlig takt og tone.
Selv om han moraliserte, kunne Sundt ogs? vise sympati med og forst?else for dem han skrev om. Dette gjelder ogs? de s?kalte nattefrieriene.
– I glimt tok han ogs? parti for unge mennesker som gjennom lange arbeidsdager lever under streng kontroll. Sympatien er p? deres side n?r han skriver ?Dagen tilh?rer husbonden, mens natten er fri for enhver?, forteller Pedersen.
Mot slutten av livet la Sundt vandringsstaven p? hylla, for ? bli prest p? Eidsvoll. Men det var ikke frivillig. Selv om Sundts bidrag til ? forst? det norske folkelivet var betydelig, fikk han ikke forlenget sitt stipend fra Stortinget. De folkevalgte s? ikke hvor mye Sundt bidro til forst?elsen av folket de lagde lover for.
– P? dette tidspunktet var ikke Sundt lenger egentlig noen teolog. Han var samfunnsforsker i alt han foretok seg, mener Pedersen.
Overgangen til presteskapet ble ikke lett. Allerede i studietiden var Sundt ansett som radikal i sin teologi. 20 ?r med studier av folkelivet hadde ikke gjort ham mer rettroende og pietistisk. Menigheten p? Eidsvoll var p? sin side en s?kalt ?vakt krets?. Det gikk ikke lang tid f?r kirkegjengerne oppdaget at den nye presten var liberal i trossp?rsm?l.
Sundts s?nn, Einar, skrev i sine memoarer at ?det utviklet seg et motsetningsforhold som litt etter litt tilspisset seg i uhyggelig grad?. Motsetningsforholdet fikk imidlertid ikke tid til ? eskalere. Den store forskeren og forfatteren d?de etter kort tids sykeleie p? forsommeren 1875, bare 57 ?r gammel.
Glemt i hundre ?r
Etter sin d?d gikk Sundt et stykke p? vei i glemmeboka. Det skulle ta nesten 100 ?r f?r samfunnsforskere for alvor b?rstet st?v av hans verk og opph?yde den omreisende forskeren til norsk sosiologis far. Da sosiologi ble et eget fag i Norge p? 1950- tallet, s? man etter noe eller noen som kunne forankre faget i historien. Da var Eilert Sundt en god karakter i fortellingen om faget.
– Vi kaller ham Norges f?rste sosiolog, men det er p? en m?te ettertidens projeksjon av et begrep inn i en mann og inn i et forfatterskap. Faget fant ikke sin form her i landet f?r p? 1950-tallet, og vi begynte ikke ? lese Sundt skikkelig f?r p? 1960-tallet, sier Pedersen.
Sundt skrev sine tekster fra starten av 1850-tallet. P? den tiden var sosiologi i sin spede begynnelse internasjonalt, med forfattere som Karl Marx og August Comte.
Sundt har en internasjonal parallell i den franske sosial?konomen og gruveingeni?ren Frederic Le Play (1806–1882), som i perioder reiste rundt i Europa for ? unders?ke arbeidernes k?r. Det er imidlertid ikke p?vist at Sundt leste eller kjente til Le Play. Forskere antar de to kan ha utviklet sine fag uavhengig av, men parallelt med hverandre.
I 2011 satt professor Willy Pedersen i en jury som skulle bestemme hvilke b?ker som skulle inng? i en offisiell, norsk sosiologikanon. Eilert Sundt ble, i tillegg til sosiologinestor Vilhelm Aubert, den eneste forfatteren som har to b?ker p? lista. – En ting var i alle fall sikkert: Kanon m?tte starte med Sundt, sier Pedersen.
Som vi har sett fikk Eilert Sundt aldri noen stilling ved Universitetet i Oslo. Pedersen tror norsk vitenskapshistorie kunne sett ganske annerledes ut hvis Sundt hadde blitt tilsatt som forsker ved universitetet.
– Dersom det hadde blitt opprettet et professorat for ham p? et tidspunkt, kunne sosiologien sl?tt gjennom som vitenskapelig disiplin i Norge langt tidligere. Dessuten ville han inspirert forskere i nabodisipliner som antropologi, historie, demografi og mye annet enda sterkere, tror Pedersen.
?
Tror Sundt ville forsket p? klima
Professor Marianne Lien tror Eilert Sundt ville kastet seg inn i de store sp?rsm?lene som preger dagens samfunn, med like stor iver som han gjorde i sin tid.
Sosialantropologiprofessoren mener at Sundts metode kunne brukes i for eksempel klimaforskningen.
????????????????
– Sundt var tverrfaglighet i én person, og klima er ?penbart et tverrfaglig sp?rsm?l. Han stilte sp?rsm?l som strengt tatt l? utenfor hans egen disiplin, eller som krevde innsikt i ting han i utgangspunktet visste lite om. Denne evnen til ? formulere problemstillinger som g?r ut over egne disiplin?re grenser, er helt n?dvendig for ? forst? hvordan vi kan etablere en bred strategi for ? hindre og motvirke klimaendringer, for eksempel, sier Lien.???????????????
– Sundt forsket p? fantefolket i sin tid. Tror du han kunne g?tt inn i romfolkets situasjon i dag? Eller forsket p? migrasjon????????????????
– Det tror jeg s? absolutt. Sundt var opptatt av ? forst? demografiske og kulturelle forhold, og han var oppriktig interessert i ? forst? virkeligheten slik den fortonte seg for ?fantefolk? og for de fattigste i samfunnet. Med denne nysgjerrigheten kan man godt forestille seg Sundt som forsker p? asylmottak i Norge eller i flyktningleirer i Tyrkia.???????????????
Lien mener forskere i dag har mye ? l?re av pioneren i norsk samfunnsforskning.???????????????
– Han var ekstremt bred i sine interesseomr?der og i sine metoder. Han hadde ikke et etablert fagfelt han jobbet innenfor, og sa derfor ikke ?stopp? n?r han kom til dets yttergrenser. I stedet lot han nysgjerrigheten f?re seg videre, sier Lien.????????????????
– Sundt levde i en tid da det fantes universalgenier og renessansemennesker. Er det mulig ? tenke seg en interdisiplin?r forsking p? samme m?te i dag????????????????
– Det er klart det har skjedd mye i vitenskapen siden Sundt. Selv om én person ikke kan g? inn i alle omr?der slik Sundt gjorde, kan han likevel v?re en ledestjerne for hvordan man angriper kompliserte sp?rsm?l og prosesser.?????
Hun trekker fram Sundts bruk av det norske spr?ket.????????????????
– Hans tekster er til ? bli klok av. Sundt var opptatt av det norske spr?ket. I dagens forskerhverdag, hvor mye handler om ? publisere internasjonalt p? engelsk, er det inspirerende.