Da grunnlovsfedrene forlot Eidsvoll 20. mai 1814, var bare halve jobben gjort. Landet hadde f?tt sin forfatning, og grunnlaget for en rettsstat og et folkestyre var lagt. Men et stort arbeid gjenstod: All norsk rett skulle reformeres; eneveldets lover byttes ut med nye lover lagd av nordmennene selv – en ?ny og almindelig civil og kriminal Lovbog?.
Det var kriminalloven, det vil si straffeloven, som satte rammene for trykkefrihet, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet – den gang, som n?.
Stor utfordring
Ytringsfriheten var blant prinsippene det var stor enighet om p? Eidsvoll. Da den ble vedtatt som paragraf 100, var det enstemmig og uten debatt. Men friheten var ikke ubegrenset: Oppfordring til ulydighet mot lovene, ringeakt mot religionen, sedeligheten eller de konstitusjonelle makter, motstand mot befalinger, eller ?rekrenkelser var ikke tillatt.
– Men for ?vrig skulle ytringsfrihet finne sted og frimodige ytringer om statsstyrelsen v?re enhver tillatt. Hvordan dette skulle tolkes, ble en stor utfordring for de norske juristene, p?peker professor i historie Hilde Sandvik.
Sandvik deltar i forskningsprosjektet ?Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900?. Som en del av dette prosjektet, har hun nylig utgitt et kildeskrift om den fremste danske juristen i f?rste halvdel av 1800-tallet, Anders Sand?e ?rsted.
– Helt siden slutten av 1700-tallet hadde han kommentert og fortolket grensene for trykkefrihet og offentlighet i Danmark-Norge. Etter 1814 fortsatte han ? komme med innspill til rettsutviklingen i Norge i sine h?ndb?ker og tidsskrifter. Dette er godt kjent. Under arbeidet med den store norske, sivile lovboken, som rett nok aldri ble realisert, var ?rsted aktiv, forteller Sandvik.
Men at den drevne enevoldsjuristen ogs? hadde minst én finger med i spillet n?r landet skulle f? ny straffelov, er nytt. I et notat p? hele 80 sider gir ?rsted utfyllende kommentarer til s? ? si hver eneste paragraf i utkastet til straffelov. Utkastet han kommenterer, var skrevet av den regjeringsoppnevnte lovkommisjonen med den norske juristen og embetsmannen J?rgen Herman Vogt i spissen. Vogt hadde, sammen med to andre norske jurister, f?tt i oppdrag av regjeringen ? utarbeide en ny og omfattende straffelov for den unge nasjonen.
Nordisk 澳门葡京手机版app下载
Mens ?rsted leser og kommenterer lovutkastet i K?benhavn sommeren 1831, reiser den norske lovkommisjonen til Stockholm for ? f? m?te den svenske lovkommisjonen. Kong Karl Johan hadde ingen direkte innflytelse over det norske lovarbeidet, men krevde at den norske kommisjonen skulle m?te den svenske og 澳门葡京手机版app下载e med dem. Han ?nsket seg likelydende straffelover i de to rikene.
Kommentarene omfatter hva som var verdig straff og hvordan det burde straffes, for eksempel for tyveri og seksuelle forbrytelser. Og ikke minst hvilke forsamlinger og ytringer som burde straffes.
– Det er tydelig at de norske juristene, som jobbet med hele det store straffelovsfeltet, oppfattet kommentarene fra ?rsted som verdifulle. S?rlig interessant er det ? se hvilke r?d en enevoldsjurist gir i sp?rsm?l om offentlighet og ytringer. Hva skulle t?les, hva skulle ikke t?les? Hvor skulle grensen g??
Paradoks
Problemforst?elsen i tiden lovutkast blir til i, er viktig, mener historikeren. Hun minner om at Norge, fram til straffeloven ble vedtatt i 1842, befant seg i en temmelig paradoksal situasjon:
– Selv om Norge hadde f?tt sin egen grunnlov, gjaldt likevel straffelovene og forordningene fra eneveldets tid. For eksempel var det d?dsstraff for ? protestere (?? oppsette seg?) og r?de andre til motstand mot lover og ? komme med forn?rmelser mot konge og regjering. Den s?kalte Trykkefrihedsforordningen fra 1799 var ment ? sette en effektiv stopper for alle till?p til fri, offentlig debatt. Domstolene hadde en stri jobb med ? tolke disse gamle lovene i lys av 1814-Grunnloven.
N?r arbeidet med straffeloven kommer skikkelig i gang i 1828, er sp?rsm?let om ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og trykkefrihet brennaktuelt i Norge.
– Grunnloven ga en stor del av folket stemmerett. Opinion og offentlighet krevde rett til ? ytre seg. Hvordan gj?re dette uten ? forn?rme de konstitusjonelle makter? Hvis en person opplever store feil i m?ten statsstyrelsen gj?r ting p?, og ytrer dette – er det ? forn?rme? Hva er egentlig en frimodig ytring, hva er protest og hva er det lov ? organisere?
Hilde Sandvik viser til at mange tok paragraf 100 i Grunnloven p? alvor, som b?ndene: I 1818 gikk de i ubev?pnet protestmarsj mot Stortinget, men ble stoppet av regjeringsstyrker f?r de kom s? langt. Radikale jurister forsvarte trykkefrihet og bidro til at bitende sarkasmer om embetsmenns maktmisbruk kom p? trykk. Men hva som skulle tillates av ytringer, ber?rte ikke bare bondepolitikere og radikale redakt?rer.
Ogs? hovedstadens teaterpublikum og s?gar stortingsrepresentanter ble ber?rt av grenseoppgangen mellom det tillatelige og det straffbare. I 1829 ble till?p til feiring av 17. mai p? Stortorget sl?tt ned med milit?rmakt i det s?kalte Torvslaget.
– For ?rsted var det viktig ? sikre samfunnsautoritetene – kongehus, regjering og den offentlige myndighet. Det er i tr?d med tiden, p?peker historikeren.
I 1830, ?ret f?r ?rsted skrev sitt notat til den norske lovkommisjonen, var den s?kalte Julirevolusjonen i Paris, et oppr?r som eksploderte samme dag som den franske kongen gav bud om at ytringsfriheten skulle snevres inn. P? h?sten samme ?r gjorde Belgia oppr?r mot Nederland, og deretter kom det til oppr?r i Polen.
?
Trykkefrekkhet
– Trykkefrekkhet er et begrep som ble brukt fra slutten av 1700-tallet – det er en viktig kilde til ? forst? samtidens syn p? trykkefrihetens grenser, framholder Sandvik.
P? 1820-tallet ble den danske jussprofessoren Johan Schlegels artikkel fra 1797, Et fors?g paa at bestemme Gr?ndseskillet imellem Trykkefrihed og Trykkefr?khed utgitt p? nytt, den gikk rett inn i diskusjonene og arbeidet med ny straffelov i Norge.
– Frekkhet er ? forn?rme. Frekkhet bryter ned respekten og anstendigheten i samfunnet. Det m? hindres. Ytringer som derimot er positive og samfunnsbyggende, og helst ogs? har en klok og fornuftig avsender, skal tillates. Den danske toppjuristen ga de norske juristene r?d om hvordan 1799-forordningen kunne rukes for ? trekke grensene for ?Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen…? som Grunnloven ?pnet for.
Formen er viktigst
Hvilke konsekvenser fikk s? ?rsteds kommentarer for offentlighet og ytringsfrihet i Norge? Sandvik peker p? to ting som s?rlig viktige:
– For det f?rste f?r ?rsted gjennomslag for at en heller b?r vektlegge ?formen enn materien?. Det lar seg vanskelig gj?re ? straffe selve innholdet i en forn?rmelse, mente han – som n?r en person, som misliker regjeringens politikk, laster kongen. Det er mer hensikten – det ? ville forh?ne og forn?rme – som burde straffes. ?Laste? er derfor ikke god ordbruk, mente ?rsted.
Dette fikk f?lger. I de reviderte forslagene var uttrykket ?forn?rme? brukt.
– ?rsted gir de norske juristene r?d om ? bruke ord i loven som er slik at det er intensjonen, viljen, hensikten med ytringen en person skal vurderes p?. Dette er interessant, for det betyr at dommerne og rettsapparatet f?r stor makt til ? tolke den enkelte, sier Sandvik.
Inspirasjon
For det andre f?r ?rsted gjennomslag for at det blir lagd et helt eget kapittel i straffeloven som dreier seg om forbrytelser ved trykt skrift. I dette kapittelet fantes en del fornuftige paragrafer som vi kjenner igjen fra v?r tid, som at redakt?rer har straffeansvar. Men det ligger ogs? en advarsel her – hvis du trykker noe som har til hensikt ? forh?ne. Det kunne gj?re redakt?rer sv?rt forsiktige.
Sandvik peker p? at Vogt og de ?vrige kollegene i lovkommisjonen hentet ideer og inspirasjon fra ?rsted, og de fikk bekreftelse p? ting de hadde hatt lyst til ? gj?re. For ?rsted var det viktig ? bidra til at den unge nasjonen skulle ta inn over seg hvilke verdier som l? i det gamle lovverket fra eneveldet:
– Det er mye forstandig i den gamle 1799-forordningen. Den balanserer hensynene p? en fornuftig m?te – beskytter autoritetene, sedeligheten og religionen og ?pner samtidig for frimodige ytringer. Denne tankegangen f?r ?rsted juristene i Norge med p?.
For juristen er det dessuten viktig at en ikke g?r for langt i ? underkue.
– Heller enn ? b?telegge, burde en overse eller irettesette offentlig, skriver han i de hemmelige kommentarene sine til den norske lovkomiteen.
?rsted ville p? denne m?ten demme opp for trangen til ? forn?rme de mektigste i samfunnet. Personer som derimot kom med klart ondsinnede angrep, skulle straffes hardt. Sandvik viser til at noen innspill ble tatt hensyn til, andre ikke. Likevel er det liten tvil om at ?rsteds r?d var velkomne. Innflytelsen hans kan spores allerede i de f?rste revisjonene av lovutkastet fra 1832 og 1835.
– Og ikke minst viktig: ?rsted kom til ? sette sitt tydelige preg p? den nye straffeloven som endelig ble vedtatt i 1842. Her finnes omfattende bestemmelser med sikte p? ? begrense u?nskede ytringer. Loven setter de konstitusjonelle maktenes autoritet h?yere enn friheten til ? protestere. Loven ble st?ende, med bare sm? endringer, helt fram til 1904.
Hilde Sandvik mener den danske juristen leverte et samlet forsvar for en sterk stat som kunne sette sine vedtak igjennom og dempe protest.
– Tankegodset fra eneveldets lovverk, som 1765–forordningen om ulovlige allmueforsamlinger og trykkefrihetsforordningen fra 1799 om ? begrense ?frekkhet?, ble videref?rt i den norske straffeloven. Det kan vi til en viss grad skylde ?rsted for, sier hun.
Grunnloven ga idealene
Historikeren understreker at én ting er straffelovens bestemmelser, minst like viktig er hva folk tenkte om Grunnlovens paragraf 100.?
– Vi vet at mange holdt den sv?rt h?yt. ?Trykkefrihed b?r finde Sted.? Og ?Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.? Dette er begynnelsen og slutten p? paragrafen, og det er det sentrale. Det er det eidsvollsmennene har gitt oss, det er idealene v?re.
– S? var det f?rst i konfrontasjon med myndighetene at folk eventuelt fikk se at dette ikke stemte. Marcus Thrane m?tte opp i H?yesterett og trodde han skulle bli frikjent p? grunn av paragraf 100. Det ble han ikke. Henrik Wergeland omtaler i krasse ordelag paragrafens midtre ledd, som lister opp begrensningene i ytringsfriheten: ?… dette Bindingsverks Udskudd p? vort Friheds Tempel.?
1814-Grunnloven tillot ikke oppfordring til ulydighet mot lovene, ringeakt mot religionen, sedeligheten eller de konstitusjonelle makter, motstand mot befalinger, eller ?rekrenkelser.
P? forskningsprosjektet om ytringsfrihet og offentlighet i Norden 澳门葡京手机版app下载er historikere, jurister og teologer.
– Jeg tror det er fint at det er med historikere i prosjektet som har holdt p? med eldre tid og ?ser de lange linjene. De siste ?rene er kontinuiteten i lovverket fra eneveldets tid blitt mye tydeligere for oss.
?
Avsl?rte enevoldsjuristens hemmelige notat
Hilde Sandvik fant beviset p? at en dansk jurist p?virket straffeloven i Norge.
At det kan v?re lurt ? ta banen opp til Sognsvann, g? en tur i Riksarkivet og se de gamle originalskriftene med egne ?yne, er noe universitetets historikere alltid har visst. P? en av sine mange turer dit, fant Hilde Sandvik for en tid siden noe som overrasket henne: Et omfattende notat best?ende av kommentarer og r?d til hvordan en ny straffelov i Norge burde se ut, gitt i hemmelighet til den norske juristen J?rgen Herman Vogt sommeren 1831.
– Manuskriptet jeg stod med i hendene oppe p? Riksarkivet, var usignert. Etter ? ha lest igjennom det flere ganger, skj?nte jeg hvem som m?tte ha skrevet det: Danmarks fremste jurist og den danske regjeringens juridiske r?dgiver, Anders Sand?e? ?rsted. N?r jeg forstod at det m?tte v?re ham og ingen andre, skyldes det at ?rsted refererer seg til sitt ?Eunomia?, det vil si til avhandlinger han ga ut i ?rene 1815–1822*.
Riksforsamlingen ?nsket at n?r nye lover skulle utarbeides, m?tte dette skje ?pent og forhandlinger og utkast offentliggj?res. Publisitet skulle alts? skille det nye regimets lovarbeider fra det gamle regimets. Men den danske toppjuristen fulgte ?penbart ikke oppskriften.
– Hvorfor hemmelighold?
– Vogt var smart. Istedenfor ? trykke utkastet som en artikkel, sendte han det i hemmelighet til ?rsted. Da slapp han ? f? den danske toppjuristens eventuelle kritikk og vrede brettet ut i offentligheten .I stedet fikk han ?rsteds reaksjonen som et privat innspill. Det synes jeg er interessant, sier hun.
?rsteds innspill til den norske lovkommisjonen var alts? et internt notat, aldri ment for publisering. N? har Sandvik imidlertid tatt loven i egne hender og gjort nettopp det – f?tt det utgitt i boks form.
– Dette er en bruksbok, nyttig for ettertiden, h?per historikeren.