Det er h?sten 1835. If?lge embetsstanden er offentligheten i Norge infisert av ?en Klapper-Slange som smyger sig mellem oss?. Slangen, ogs? kalt ?den falske profeten?, er redakt?r Peder Soelvold i bondeopposisjonsbladet Statsborgeren. Redakt?ren hadde siden han stiftet avisa i 1831, gjort seg mektig upopul?r i de herskende klasser ved ? oppfordre sine lesere til ? utlevere og kritisere sine lokale embetsmenn.
– Soelvolds avis ble d?mt i retten ni ganger. Redakt?ren ble etter hvert presset til ? trekke seg, forteller historiker Kristian Holen Nymark.
Nymark er stipendiat ved H?gskolen i S?r?st-Norge og knyttet til Universitetet i Oslos prosjekt om ytringsfrihet p? 1800-tallet.
Fremveksten av en fri maktkritisk presse skapte betydelig hodebry p? 1800-tallet. Vel var trykkefriheten sikret i Grunnlovens paragraf 100, hvor det heter at ?Trykkefrihed b?r finde Sted?. Men det kunne da ikke v?re meningen at karakterer som Soelvold kunne fors?ke ? rive ned embetsmannsstaten med ytringsfrihetsfanen hevet?
Frykten for undergravingen av styrelsens autoritet var aller st?rst helt p? toppen av samfunnet. Der satt den tidligere franske feltmarskalken Jean Baptiste Bernadotte som kong Karl Johan av Sverige og Norge.
– Karl Johan f?lte han satt p? l?nt tid, og at nordmennene n?r som helst kunne vende seg til Danmark igjen, forteller Nymark.
Etter 1814, og unionen med Sverige var inng?tt, var imidlertid en slik samling en politisk umulighet. Likevel tror historikere at Karl Johan fryktet nettopp dette. Karl Johans store politiske m?l i unionen var ? f?re unionspartnerne, Sverige og Norge, n?rmere hverandre.
– I et brev til s?nnen Oscar i 1821 skrev han: ?Du m? aldri glemme det store m?l: sammensmeltingen av de to folk med felles nasjonalrepresentasjon, felles finanser, felles sivilrett og straffelover.?
– Generelt var Karl Johan noks? paranoid – ikke s? rart ettersom han kom utenfra kongelige kretser, han snakket ikke spr?ket, og s? godt som hele hans liv i Frankrike hadde v?rt preget av revolusjonskaos og krig, sier historiker Nymark.
En m?te ? unng? dette p? i Norge, var ? ta makten over pressen. I 1812 hadde Karl Johan klart ? f? vesentlig beslutningsmyndighet over avisene i Sverige. I Norge var det langt vanskeligere p? grunn av den liberale grunnloven som ble vedtatt p? Eidsvoll i 1814.
Men monarken hadde sine metoder. De bestod av b?de pisk og gulrot.
– Karl Johan b?de truet sine meningsmotstandere, og han smurte dem med gaver. I 1821 ga han redakt?ren av Det Norske Nationalblad en ?rlig pensjon, livet ut, p? 600 spesidaler. Det var ikke all verden, kanskje en lav ?rsl?nn for en embetsmann, men det var jo livet ut, da, p?peker Nymark.
Det var alt i alt lite som tydet p? at kongen satte det frie ord s?rlig h?yt.
– Man kunne sett for seg at den opprinnelig franske kongen var en person der ideene om
ytringsfrihet levde. Men han var ingen liberal fyr. Kongen var f?rst og fremst opptatt av ? sikre sin egen makt, sier Nymark.
Avstandene i Norge var store p? 1800-tallet. Og transport var dyrt. Det var derfor avgj?rende for ytringsfriheten at staten la til rette for spredningen av det trykte ord gjennom den s?kalte portomoderasjonen – en forl?per til dagens pressest?tte.
Redusert porto for avisdistribusjon bidro til at informasjon ble spredt til folket.
– Portomoderasjonen hadde opphav i enevoldstiden, da Norge var underlagt Danmark. Da handlet det mer om informasjonsflyt fra provinsene inn til sentralmakten, enn om frie ytringer og opposisjon. Karl Johan tenkte omtrent p? samme m?te, sier Nymark.
Selv om det var problematisk med tanke p? paragraf 100, kunne kongen nekte aviser han s? p? som opposisjonelle, denne ?pressest?tten?. Blant dem som etter hvert ble nektet portomoderasjon, var nettopp den brysomme redakt?r Soelvold i avisa Statsborgeren. Et av argumentene embetsmannsstanden brukte for ? fors?ke ? begrense redakt?r Soelvolds ytringer, var hvor grove og lite dannede hans tirader mot makten var. Paradoksalt nok brukte de h?ye herrer like sterke ord selv til tider. I tillegg til beskrivelsen av redakt?ren som ?Klapper-Slange? og ?falsk Profet?, skrev embetsmenn i den konkurrerende avisa Morgenbladet at presten i Aker kunne fortelle en ?smuk Historie? om Soelvold og en ?Confirmantinde?. P?standen ble i samtiden tolket som en antydning om at redakt?ren hadde hatt seksuell omgang med en mindre?rig.
Hvorfor holdt ikke den selverkl?rt opph?yde klasse seg for god til nedrige angrep og karakteristikker? Det kan umulig ha v?rt i tr?d med det som er blitt kalt embetsmennenes ?politisk-moralske normsystem?, som ellers stod sterkt i denne perioden?
– De s? p? dem som ikke forholdt seg til normene, som fritt vilt. Da tillot borgerskapet og embetsmennene seg selv ? g? utenfor de samme normene i sine angrep p? dem. N?r noen opererte utenfor samfunnet, var det greit ? angripe dem p? det groveste, forteller Nymark.
Det ble n?dvendig ? vise helt tydelig at aviser som Statsborgeren var en illegitim akt?r i offentligheten og at det som kom p? trykk der, ikke kunne regnes som en del av folkemeningen.
– Derfor kunne Peder Soelvold omtales p? en m?te som tilsynelatende overskred normenes grenser uten at noen reagerte. Problemet stammet fra den borgerlige kommunikasjonsmodellens svake fundament og medf?lgende sv?rt lave toleranse for avvikende meninger og formspr?k.
– I henhold til modellen var m?let med offentligheten ? n? en enighet, en konsensus som skulle rettlede statsstyrelsen. Det skulle skje gjennom rasjonell, saklig debatt mellom uavhengige, ubundne menn.
Soelvold ble derimot oppfattet som irrasjonell i sin ensidige vektlegging av b?ndenes behov og ?nsker. Og hans avis var gjennomg?ende preget av personfokus fremfor saklighet. S?rlig gjaldt dette utleveringen av navngitte embetsmenn.
– Embetsmennene ble derfor n?dt til ? diskreditere sine meningsmotstandere og plassere dem utenfor folkemeningen, ellers risikerte hele systemet deres ? bryte sammen.
Men det var ikke bare av hensyn til dannelsen embetsmennene gikk til angrep p? avisredakt?rer.
– Det skal ikke undervurderes at embetsmennene ogs? f?lte at deres maktposisjon for alvor ble truet av 1830-?renes bondeopposisjon, s?rlig etter at Stortinget ble fylt opp med b?nder i 1833, forteller Nymark.
Man har fra f?r et godt bilde av hvilke straffer, b?de rettslige og sosiale, som ble opposisjonelle til del p? 1800-tallet. For eksempel endte redakt?r Soelvold sitt liv i ytterste armod med koldbrann p? Aker sykehus etter at han tilbrakte sine siste ?r p? arbeidshuset Mangelsg?rden.
Som f?rste historiker har imidlertid Kristian Holen Nymark sett p? hvordan disse sp?rsm?lene ble debattert innad i statsadministrasjonen.
– Vi har lenge visst at makten fors?kte ? begrense visse ytringer p? 1800-tallet. Men hvor kom initiativet fra? Var det kongen selv? Eller var det hans utsending (?Stattholder?) i Norge, eller kanskje den norske regjeringen?
Nymarks forskning viser generelt at den norske regjeringen var mer liberal enn kongemakten i sitt forhold til trykkefriheten. Og det var i alle fall ikke Stortinget som tok til orde for innskjerpinger i pressefriheten. Den begrensende faktoren var hele tiden kongen selv.
– Ved ett tilfelle i 1824 sendte Karl Johan sin s?nn Oscar (senere Oscar I av Sverige og Norge) til Oslo som visekonge og derfor ogs? leder av regjeringen. Oscar krevde helt konkret at regjeringen nektet opposisjonsavisa Patrouillen portomoderasjon. I praksis betydde det at Patrouillen ikke ble distribuert utenfor utgiverbyen Drammen.
Regjeringens forsvar for ytringsfriheten var mer prinsipiell og kan minne om begrunnelsene vi finner i dagens samfunn.
– Regjeringen motsatte seg kongens synspunkt og hevdet at de eventuelle ulempene et fritt ordskifte f?rer med seg, m? t?les i lys av de store fordelene det har for samfunnet n?r det gjelder spredningen av ideer og debatt, sier Nymark.