Ikke alle graviditeter g?r som planlagt. Hvert ?r d?r 2,6 millioner fostre verden over. I Norge d?r 200 fostre i mors liv og ytterligere 300 allerede den f?rste uken etter f?dselen. Den vanligste ?rsaken er for d?rlig morkake.
– Morkaken bestemmer hvordan livet v?rt skal bli. Alle som har klart seg fint, har hatt en god morkake. Hvis morkaken svikter, g?r det ut over b?de vekten og veksten til barnet. I verste fall kan barnet d?, forteller patolog Gitta E. Turowski p? Oslo universitetssykehus. Hun er en av landets fremste eksperter p? morkaker og tok sist sommer doktorgraden om emnet p? Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.
Morkaken er forbindelsesleddet mellom mor og barn og skal s?rge for at barnet f?r nok n?ring, surstoff og hormoner.
Patologene anbefaler at 15 til 20 prosent av alle morkaker unders?kes etter f?dselen. Det dreier seg f?rst og fremst om morkakene til de fostrene det har g?tt galt med, men ogs? morkakene til misdannete barn og barn med lav vekt, morkakene til kvinner med sukkersyke og for h?yt blodtrykk og de morkakene som ikke ser normale ut.
– Vi vil finne ut hvorfor det gikk galt under svangerskapet og vurdere risikoen for at det samme skal skje igjen.
Hvis patologene finner feil i morkaken, slik som sirkulasjonssvikt, kan de anbefale klinikerne ? gi moren blodfortynnende midler i hennes neste svangerskap.
Uheldig med svangerskapsdiabetes
Patologene unders?ker ogs? morkakene til dem som f?r svangerskapsdiabetes.
– Barna deres har st?rre risiko for diabetes og hjerte- og karproblemer senere i livet. Noen av morkakene f?r f?rre blodkar og mer bindevev. Det kan skade veksten til fosteret.
En ting er ? unders?ke morkaken etter f?dselen. Noe annet er ? unders?ke tilstanden til morkaken mens den enn? er i magen.
Turowski ?nsker n? ? finne biomark?rer som skal gj?re det mulig ? oppdage hvordan svangerskapsdiabetes p?virker b?de fosteret, morkaken og ungens helse senere i livet.
– Noen ganger klarer ungen seg helt fint. Andre ganger d?r den i mors mage. Morkaker har en enorm reservekapasitet, men vi vet ikke hvorfor noen morkaker kompenserer og hvorfor noen ikke kompenserer for svikt.
Det er dessuten ingen klar sammenheng mellom st?rrelsen p? morkaken og veksten til barnet.
Halvparten av morkakene til m?dre med svangerskapsdiabetes har normal st?rrelse. Tretti prosent av morkakene er for sm?, mens tjue prosent er for store.
– Det er derfor viktig med biomark?rer som forteller hvordan morkaken og barnet utvikler seg.
Vi har funnet noen biomark?rer som statistisk sett er korrelert med sukkersyke i svangerskapet, men det kreves mer forskning for ? finne ut av dette.
Ting tyder p? at det ikke er mulig ? finne disse biomark?rene i mors blod. Svaret ligger etter all sannsynlighet i blodet til fosteret eller i navlestrengen, men slike blodpr?ver er risikable ? ta.
Internasjonal standard
Jo flere morkaker patologene unders?ker, desto st?rre er muligheten til ? finne sammenhenger og forst? hva som har g?tt galt i det enkelte tilfelle.
– Med mer kunnskap kan vi redusere risikoen for at m?dre opplever de samme problemene i neste svangerskap.
Uheldigvis har det frem til i dag ikke v?rt en internasjonal standard for hvordan morkaker skal unders?kes. Uten en slik standard har det ikke v?rt mulig ? sammenligne morkaker over landegrensene.
Gitta E. Turowski har i doktorgraden sin lansert et internasjonalt klassifiseringssystem for patologisk morkake-diagnostikk. Systemet er allerede tatt i bruk i flere land.
Patologene ser etter hvordan morkaken ser ut, hvor stor den er, hvor p? morkaken navlestrengen er festet og hvor lang den er. De skj?rer ut centimetertynne skiver og ser etter infarkt og bl?dninger. De tar ogs? ut noen snitt til mikroskopiske unders?kelser.
– Ved ? bruke den samme metoden internasjonalt, blir det enklere ? diskutere funnene.
Turowski ivrer ogs? for ? lage diagnoser som klinikerne og jordm?drene forst?r. Patologer har tradisjonelt sett sittet mye for seg selv og stilt diagnoser som er vanskelige ? forst? for klinikerne.
– Vi har ofte m?te med klinikerne for ? forklare hvorfor det er viktig ? sende morkaken til patologisk unders?kelse, og hva slags informasjon patologen trenger for ? kunne gj?re fornuftige unders?kelser og gi gode tilbakemeldinger.
Da Turowski startet ? jobbe med morkaker p? Oslo universitetssykehus for ti ?r siden, fikk hun tilsendt 270 morkaker i ?ret. N? f?r hun 1500.
– Klinikerne og jordm?drene er blitt mye mer oppmerksomme p? hvor viktig det er ? unders?ke morkaker.
Tvillinger
Turowski p?peker at det ogs? er viktig ? studere morkaker fra eneggete tvillinger.
Toeggete tvillinger har hver sin morkake, mens de fleste eneggete tvillinger deler p? morkaken.
– Noen ganger er ikke blodtilf?rselen balansert. Da blir den ene tvillingen st?rre enn den andre. I verste fall kan den ene tvillingen d?.
Turowski har videreutviklet en metode som brukes til ? sl? fast hvor mye blod som har g?tt til hver av tvillingene.
Virusinfeksjon
Av og til finner patologene inflammasjon i morkakene. Dette kan skyldes virusinfeksjon.
– Virus er smarte. De angriper og stikker av g?rde. Virusene kan f?re til alvorlige skader p? fosteret, som misdannelser, vekstreduksjon og d?d.
Virusinfeksjonen kan starte med noe s? uskyldig som en forkj?lelse eller tarmirritasjon hos moren.
– Vi patologer er flinke til ? oppdage bakterielle infeksjoner i morkaker. Derimot er vi d?rlige til ? diagnostisere virusinfeksjoner. Vi ?nsker derfor ? finne biomark?rer som kan sl? fast om det er virusinfeksjon i morkaken tidlig i svangerskapet, og om dette utgj?r en risiko for fosteret, p?peker Gitta E. Turowski