Med unntak av engelsk,?har alle germanske spr?k verbet p? andreplass i setningen. Dette kalles for V2. Andre spr?k har ogs? hatt V2, men mistet det. De romanske spr?kene hadde denne ordstillingen i middelalderen, men bare retoromansk har beholdt det. I dag er V2 en meget sjelden ordstilling. Samtidig har den vist seg ? v?re sv?rt seiglivet.
– V2 er en sv?rt robust ordstilling. De germanske spr?kene har hatt denne ordstillingen i over 1000 ?r. I likhet med barna til Olav den Hellige har ogs? norske barn verbet p? andreplass i setningen, sier spr?kforsker Christine Meklenborg Salvesen.
I spr?klig sammenheng er en s? lang levetid uvanlig.
– En elev p? videreg?ende kan ikke bare sette seg ned og lese gammelnorsk og tro at det vil g? av seg selv. Spr?k endrer seg hele tiden og s?rheter har en tendens til ? forsvinne. Derfor skulle man ogs? tro at noe s?pass sjelden og s?rt som V2 ville ha forsvunnet. Vi vet at de romanske spr?kene hadde V2, men mistet det. Hvorfor har ikke denne ordstillingen endret seg i de germanske spr?kene?
Nettopp dette er utgangspunktet for Salvesens forskningsprosjekt Traces of History, som er st?ttet av Norsk 澳门葡京手机版app下载sr?d.
Her har hun hentet data fra 17 moderne spr?k, deriblant svensk, dansk, islandsk, tysk, tyrolsk, nederlandsk og afrikaans. Forskeren har f?tt informanter til ? oversette et utvalg setninger til de ulike spr?kene, slik at hun kan sammenligne setningsstrukturen. I tillegg har hun ogs? brukt databaser og spr?kbanker for ? studere gammelsvensk, gammelfransk og gammelh?ytysk.
Gjentagende struktur
I Salvesens forskning dukker det lille ordet s? opp som en viktig faktor. Ved hjelp av s? kan man gjenta en foreg?ende setning eller et ledd. Dette kaller Salvesen for en gjentagende struktur, der s? blir en gjentagende partikkel.
– Ved ? bruke s? kan man ha lange f?rsteledd uten at de m? bakes fullstendig inn i setningen. S? blir en krykke som f?r setningen til ? komme seg fremover, sier forskeren, og kommer med f?lgende eksempler:
Hvis du kommer for sent i morgen, s? kommer du til ? angre.
Etter at han hadde kommet for sent p? skolen tre dager p? rad, s? var l?reren lei.
Opp etter luft
S? har ogs? en annen viktig funksjon. Det gj?r at man kan trekke pusten etter et langt f?rsteledd.
– V2-spr?k har en streng ordstilling, hvor verbet skal p? andreplass. Etter et langt f?rsteledd trenger man slike sm?ord for ? komme opp etter luft, forklarer hun og kommer med f?lgende eksempel:
Etter at han hadde kj?rt hele veien tilbake til Oslo fra Valdres i m?rket, s? var han sliten.
– I denne setningen er f?rsteleddet veldig langt. Ved ? sette inn et s? mellom det adverbiale f?rsteleddet og det finitte verbet, s? kan man starte setningen p? nytt, sier Salvesen. (Stjerne i boka til de av leserne som oppdaget bruken av gjentagende partikkel i denne setningen).
– P? fransk bruker man ogs? slike sm?ord for ? komme opp etter luft. Men der er det uttalereglene som gj?r at man trenger denne pausen. I V2-spr?k har dette med ordstillingen ? gj?re, utdyper hun.
Kjennetegner V2-spr?k
Salvesens forskning viser at alle V2-spr?k bruker gjentagende partikkel (s?) p? denne m?ten. Dette mangler i spr?k som ikke har verbet p? andreplass. Det er derfor grunn til ? tro at det er en sammenheng mellom V2 og bruken av gjentagende partikkel, mener hun.
– S? har en mye st?rre funksjon i spr?ket v?rt enn vi er klar over. P? et overfladisk niv? gj?r s? at verbet havner p? tredjeplass i setningen. Men dette bidrar til at V2-strukturen bevares, fordi setningen g?r opp, sier forskeren.
Bruken av s? varierer fra spr?k til spr?k. Norsk og svensk skiller seg ut.
– Norsk og svensk har en ekstremt h?y bruk av ordet s?. I Finlands-svensk har vi en enda st?rre bruk enn det vi har. Der kan man for eksempel finne setninger som Men barnen s? ikke fikk sk?le. P? norsk m?tte det hett Men barna, de fikk ikke sk?le.
Forskjellene viskes ut
S? er det vanligste eksemplet p? en gjentagende partikkel. Andre eksempler er der og da. Der brukes om sted, da om tid. Men dette er i ferd med ? skli ut, og disse begrepene brukes ofte om hverandre, forteller spr?kforskeren.
Hun kommer med f?lgende eksempler:
– Dagens unge har ingen problemer med ? si en setning som I det huset s? bor det ingen. Men for generasjonen over er dette noe som skurrer. De ville sagt I det huset der bor det ingen, fordi der viser til sted. For dem kan man ikke ha et lokativt element fulgt av s?.
Spr?kforskeren synes det er interessant at ordet s? har en viktig rolle for ordstillingen – s?rlig fordi ordet har s? lav status.
S? sett ned p?
– S? har v?rt uglesett av generasjoner med l?rere, redakt?rer, typografer og journalister. Alle har de sett ned p? s? og ment at dette er et un?dvendig ord. Det er fascinerende at et s? lite filleord som ingen liker, har klart seg s? bra, til tross for tusen r?de penner, sl?r hun fast.
Spr?kforskeren ble oppmerksom p? ordet s? da hun jobbet som l?rer p? en ungdomskole.
– Da s? jeg at selv 6-er kandidatene skrev s?. Likevel l?rer vi at det er feil. Til og med korrekturprogrammet Tansa sletter s?. Likevel er s? veldig til stede i det muntlige spr?ket. S? er som h?r under armene p? damer – vi har l?rt at det ikke skal v?re der, men begge deler har sannsynligvis en naturlig funksjon, ler hun.