Bak noen bortgjemte kontorer i fjerde etasje i Biologibygningen p? Blindern ligger en av de kanskje mest ukjente, men likevel mest spennende samlingene i landet: Nordens st?rste algekultur-samling. Den inneholder 2100 encellete og flercellete algestammer fra b?de saltvann og ferskvann.
Algestammene er isolert i hvert sitt reagensr?r og fordelt i rom med forskjellige temperaturer og lysforhold. Inne i det kaldeste rommet huses algene fra Arktis. I hvert av reagensr?rene kan det v?re millioner av alger.
– Algesamlingen er en levende biobank og brukes til b?de forskning, innovasjon og undervisning. Kall den gjerne en botanisk hage for alger. Det er viktig ? studere det biologiske mangfoldet i havet. Mye er d?rlig unders?kt. Algene blir beskrevet i detalj. Noen av dem er nye for vitenskapen, forteller professor Bente Edvardsen p? Institutt for biovitenskap ved UiO.
Kommersiell bruk
Den eldste algestammen er 80 ?r gammel. Siden den gangen har biologer dyrket frem stadig nye alger. Algesamlingen er n? tilgjengelig for alle.
– Alger har et stort potensial for fremtiden. Vi er bare i startgropen til hvordan de kan utnyttes, forteller professor Stein Fredriksen p? Institutt for biovitenskap.
Tang og tare, som er flercellete alger, er allerede milliardindustri. Bare i Kina produseres det 15 millioner tonn tang og tare hvert ?r. N? h?per forskere p? UiO og NIVA at algene kan bli brukt til ? dyrke frem nye stoffer for industrien.
– Encellete alger er selve grunnpilaren i den ?kologiske balansen i havet og kan bli sv?rt viktige for b?de fiskerin?ringen, den medisinske industrien og for overv?king av vannkvaliteten, forteller Wenche Eikrem, som er forsker p? NIVA og f?rsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap og Naturhistorisk museum.
Rendyrker algene
De aller fleste algene i samlingen er fra nordiske og arktiske farvann. En del er fra Oslofjorden. Bente Edvardsen var p? tokt i Arktis en m?ned i sommer for ? spore opp enda flere arktiske alger til samlingen.
– Vi ?nsker ? finne ut av hvilke milj?betingelser algene trives i og om de er i stand til ? tilpasse seg klimaendringene, sier Bente Edvardsen.
Algeforskerne har en rekke klimarom med ulike temperaturer. Der kan de unders?ke hvordan algene trives med ulike lysmengder, temperaturer, n?ringstilgang og saltholdighet i vannet.
Isolering av nye stammer er krevende.
– Noen ganger m? algene fores med vitaminer og bakterier, men av og til er det vanskelig ? vite hva som skal til for ? dyrke dem. Algene kan bli stresset av betingelsene v?re. Noen ganger m? vi gj?re det lysere eller kaldere. Det blir mye pr?ving og feiling. Vi m? best mulig etterligne forholdene i naturen, men i motsetning til algene i algekultur-samlingen v?r, lever ikke alger alene i naturen, men sammen med andre organismer.
Algene er identifisert morfologisk, det vil si etter utseende. Noen av algene er s? sm? at det ikke nytter ? identifisere dem med vanlig mikroskop. Da m? forskerne ty til elektronmikroskop. Dette er spesialet til Wenche Eikrem. Hun artsbestemmer dem ved ? studere strukturene i algene.
Leter etter nyttige gener
Algene identifiseres ogs? genetisk. Da brukes DNA-sekvensen til noen spesielle gener. Med disse genene er det som oftest mulig ? skille arter og grupper fra hverandre. Det kommer spesielt godt med n?r det ikke er mulig ? skille dem morfologisk.
– Algene v?re er en verdifull ressurs. Forskere leter etter gener eller stoffer i naturen som kan v?re nyttige for oss mennesker. Ved ? flytte gener fra en organisme til en annen, er det mulig ? f? organismer til ? produsere ting som de i utgangspunktet ikke kunne. Ett eksempel er fettsyrer, sier Wenche Eikrem.
Noen typer alger kan produsere langt mer verdi- fulle fettsyrer enn andre alger. De langkjedete omega-3-fettsyrene DHA og EPA er spesielt verdifulle og produseres av mange alger.
– Visse landplanter kan ogs? produsere omega-3- fettsyrer, men de er ikke like langkjedete og har derfor ikke den samme n?ringsverdien som de som kommer fra alger.
Alger kan derfor endre oppdrettsn?ringen
I dag f?res oppdrettsfisken med 70 prosent plantebasert materiale, og da er det f?rst og fremst snakk om soyaproteiner.
– Regnskogen i Brasil hogges ned for ? dyrke soyaprotein. Norge st?tter Brasil ?konomisk for ? redde regnskogen. Paradoksalt nok kj?per vi soyaprodukter som bidrar til at regnskogen hogges ned. Vi ?nsker i stedet at fiskef?ret blir tilsatt alger, som inneholder de verdifulle fettsyrene. Da kan fiskef?ret bli renere, med mindre milj?gifter, sier Fredriksen.
Visse typer encellete alger brukes allerede i fiskeoppdrett, men her er det bare snakk om noen f? arter.
– Det finnes tusenvis av encellete alger som fiskeindustrien aldri har hatt muligheten til ? teste ut. Det er stor forskjell i n?ringsinnholdet i alger. Hvis vi skal velge algene med de rette fettsyrene, m? vi ha et stort mangfold av arter ? velge imellom, sier Bente Edvardsen.
Algeforskerne har ogs? brukt mye tid p? giftige alger, hva som gj?r dem giftige, hvilke giftstoffer de produserer og hvilke giftstoffer som kan drepe fisk og gj?re bl?skjell farlige ? spise.
– Vi utvikler genetiske metoder for ? p?vise giftige alger i sj?en og kan da advare n?r bl?skjellene er giftige. Vi har allerede patentert en test for giftige alger.
Bekjempe kreft
Algesamlingen kan ogs? brukes til ? finne molekyler med mulig medisinsk effekt. En mulighet er ? bruke algene til ? finne frem til ny kreftmedisin.
– Vi har ikke selv funnet noen stoffer som kan brukes i bekjempelse av kreft. Veien dit er lang og kronglete, men vi 澳门葡京手机版app下载er med andre forskningsmilj?er som kan bruke kunnskapen og algesamlingen v?r, poengterer Bente Edvardsen.
Farmas?ytisk institutt ved Universitetet i Oslo ser stor nytte i algesamlingen.
– Samlingen er unik fordi den er s? stor. Det ?ker sannsynligheten for ? finne nye molekyler med mulig medisinsk effekt. Hvis vi finner en alge med interessante egenskaper, er det mulig ? dyrke dem i store mengder og isolere stoffene vi trenger. Mange av algene i samlingen er knapt nok studert med tanke p? hvilke naturstoffer de produserer, s? muligheten er absolutt til stede for at vi kan finne nye, interessante molekyler, p?peker f?rsteamanuensis Helle Wangensteen p? Farmas?ytisk institutt ved Universitetet i Oslo.