Tarmen inneholder ti tusen milliarder bakterier. Det er mer enn antall celler i kroppen din. Antall mulige bakteriearter er mange tusen.
– Pasienter med betennelse i tarmen har et mindre bakterielt mangfold i tarmen enn friske mennesker. De siste tre ?rene er det forsket mye p? om manipulering av tarmfloraen kan brukes i medisinsk behandling. Vi har allerede mange observasjoner som viser at tarmfloraen p?virker sykdommer, men vi leter fortsatt etter de absolutte bevisene, forteller forsker Johannes Roksund Hov p? Institutt for indremedisinsk forskning ved UiO og Oslo universitetssykehus.
Sammen med infeksjonsmedisiner og overlege Marius Tr?seid, som er f?rsteamanuensis p? Institutt for klinisk medisin ved UiO, unders?ker han hvordan endringer i tarmfloraen kan gi et bilde av hvor alvorlige sykdommer er.
– P? sikt kan veldefinerte bakteriekulturer v?re gunstige for behandling av en rekke ?sykdommer, forteller Tr?seid.
Hjelper HIV-smittede
Tr?seid har nylig unders?kt hvordan immunforsvaret til HIV-pasienter kan styrkes ved ? manipulere tarmfloraen. Her har han 澳门葡京手机版app下载et med Tine, som har spesiallaget probiotika, en mikstur av gunstige melkesyrebakterier og bifidobakterier, som er en viktig bakterietype i tarmen.
I fors?ket deres fikk halvparten av HIV-pasientene probiotika. Den resterende halvdelen fikk placebo, ogs? kalt narremedisin uten virkning.
Det viste seg at probiotika hadde en betennelsesdempende effekt hos HIV-pasienter. B?de CRP, som m?ler mengden betennelse i blodet, og D-dimer, som m?ler faren for blodpropp, gikk ned hos dem som fikk probiotika.
Tr?seid har ogs? vist at HIV reduserer det biologiske bakteriemangfoldet i tarmen.
– Vi fant en direkte sammenheng mellom biodiversitet i tarmen og antall immunceller i blodet.
Frisk tarmflora kan sammenlignes med regnskogen. Regnskogen er artsrik, mens artsrikdommen er betydelig mindre i furuskog. Tarmfloraen til HIV-pasienter er som furuskog.
Immunforsvaret har en type celler som kalles CD4. Det popul?re kallenavnet er T-hjelpeceller. De stimulerer makrofager, som er storspisende celler, til ? drepe sykdomsfremkallende bakterier og virus.
Og her kommer Apollon til det store poenget:
– For hver ekstra bakterieart i tarmfloraen, hadde HIV-pasientene 0,9 flere CD4-celler per milliliter blod, alts? nesten en immuncelle for hver bakterieart. Det betyr at antall bakteriearter i tarmen kan gjenspeile antall immunceller i blodet, forteller Marius Tr?seid.
M?ysommelig genanalyse
For ? skille mellom bakterieartene i tarmfloraen, holder det ? analysere ett enkelt gen som forskerne har kalt noe s? lite spenstig som 16S rRNA.
Likevel er det en sv?rt omfattende jobb ? registrere bakteriemangfoldet i en tarmpr?ve. Selv i en ?rliten avf?ringspr?ve finnes det mange millioner bakterier.
For hver enkelt tarmpr?ve tar det en hel dag ? utvinne DNA-et. Da f?r forskerne milliarder p? milliarder av sm? DNA-biter. Alle bitene er satt sammen i en bestemt kombinasjon av de fire byggesteinene i arvematerialet v?rt: Adenin, Tymin, Guanin og Cytosin, med de popul?re forkortelsene A, T, G og C.
For ? kunne tolke de enorme mengdene DNA, m? forskerne ty til flere dagers tunge, statistiske beregninger p? landets raskeste datamaskin, tungregnemaskinen Abel ved UiO.
Forskerne er n? ogs? i gang med verdens st?rste tarmflorastudie hos HIV-pasienter, i 澳门葡京手机版app下载 med Rigshospitalet i K?benhavn. Der skal de samle inn tarmpr?ver fra tusen HIV-pasienter.
– Mange HIV-pasienter har ?kt risiko for sykdommer i lever, lunge og hjerte. Vi ?nsker ? unders?ke om endret tarmflora kan spille en rolle for behandling av disse komplikasjonene, forteller Tr?seid.
Hjertesvikt
Forskerne unders?ker ogs? sammenhengen mellom tarmflora og hjertesvikt. H?pet deres er ? kunne helbrede hjertesvikt ved ? behandle tarmfloraen. Fors?ket er et 澳门葡京手机版app下载 mellom Oslo universitetssykehus, Sykehuset i Nordland og Hospital Universitario Sul Fluminense i Rio i Brasil.
Pasientgruppen er delt i tre. Den ene gruppen f?r antibiotika som virker lokalt i tarmen. Den andre gruppen f?r en bestemt type probiotika. Den tredje gruppen f?r ingenting.
– Tanken er at et probiotikum skal fortrenge en type bakterier som er skadelig for hjertet. Mange pasienter tar probiotika uten at det finnes dokumentasjonp? at det virker. Probiotika er storindustri. Mange tar det som kosttilskudd. Tenk om noen probiotika likevel skulle v?re skadelige eller usunt? Det er derfor n?rmest en plikt for oss ? forske p? dette, poengterer Johannes Roksund Hov.
Fremtiden
Veien videre er tarmbelagt med gode hensikter.
– I fremtiden ser vi for oss at legene kan ta en tarmprofil av pasienter b?de for ? skreddersy behandlingen og for ? sjekke om den virker.
Et enda mer spennende scenario er ? behandle sykdommer med fecestransplantasjon. Det betyr at pasienten f?r overf?rt tarminnholdet fra en annen pasient. Medisinsk sett er dette en forholdsvis enkel aff?re. Avf?ringen sendes via en sonde gjennom halsen og magesekken og et stykke nedover i tynntarmen.
I f?rste omgang kan transplantasjonen v?re aktuell for pasienter med leversykdommen prim?r skleroserende cholangitt.
– Dette er en alvorlig sykdom, som rammer étt av ti tusen mennesker. Det finnes forel?pig ingen medisiner mot sykdommen. Etter gjennomsnittlig 10 til 15 ?r svikter leveren. Da m? pasienten ha ny lever, forteller Johannes Roksund Hov, som ogs? er tilknyttet Norsk senter for prim?r skleroserende cholangitt ved UiO. Her forskes det p? kronisk betennelsessykdom i gallegangene. Sykdommen er den vanligste ?rsaken til levertransplantasjon i Norge.
En av teoriene er at sykdommen skyldes bakterielekkasje fra tarm til lever. 80 prosent av pasientene har inflammatorisk tarmsykdom, som betyr at de har en kronisk betennelsestilstand i tarmen.? Det er nettopp for disse pasientene det kan v?re relevant med fecestransplantasjon.
– Vi ser for oss en studie med transplantasjon av noen titalls pasienter. Vi m? velge feces fra friske donorer. Ettersom effekten er forskjellig fra donor til donor, m? vi ha s? f? donorer som mulig. Ellers er det ikke mulig ? sammenligne resultatene. Donorene b?r ha alminnelig god helse. Donorene m? dessuten testes mot alle mulige smittsomme mikrober, bakterier og parasitter.
Fecestransplantasjoner blir likevel bare for de f? utvalgte.
– Jeg betrakter fecestransplantasjon omtrent som organtransplantasjon. Det m? v?re gode grunner til ? gjennomf?re en slik behandling, p?peker Johannes Roksund Hov.