– Det haster. Vi m? handle f?r krisen kommer. Frem til 2050 vil resistente bakterier samlet ha kostet verdenssamfunnet hundre trillioner dollar. Vi trenger helt nye typer antibiotika for ? ta innersvingen p? disse bakteriene. De siste tretti ?rene er det ikke utviklet nye klasser antibiotika. Likevel er det ikke l?nnsomt for legemiddelindustrien ? ta tak i dette, forteller John-Arne R?ttingen, direkt?r for smittevern, milj? og helse p? Folkehelse-instituttet og professor ved Institutt for helse og samfunn p? Universitetet i Oslo.
Det tar lang tid ? finne frem til nye legemidler. Bare den kliniske utpr?vingen kan ta opptil ti ?r. Gjennomsnittsprisen for ? lage et nytt legemiddel er p? minst én milliard kroner.
I dag er det slik at markedet styrer hva som blir produsert.
– Det store behovet for nye antibiotika kommer om tjue til tretti ?r. Da er det for sent ? starte utviklingen, selv om legemiddelprodusentene skulle komme til ? st? i k?.
Legene kan i dag riktignok velge mellom en rekke klasser og underklasser av antibiotika, men de nye medisinene som er kommet de siste tretti ?rene, er bare justeringer av eksisterende klasser. I snitt tar det to til fire ?r f?r bakteriene utvikler resistens mot dem.
– Resistens er med andre ord et helt naturlig og uunng?elig fenomen. Vi m? hele tiden hindre at resistensen utvikler seg. Vi trenger en kontinuerlig str?m av nye varianter av antibiotika p? markedet og er n?dt til ? utvikle nye antibiotika annethvert ?r. Men det aller viktigste er ? finne en helt ny klasse antibiotika, p?peker John-Arne R?ttingen.
Ikke l?nnsomt
En av forklaringene p? hvorfor legemiddelindustrien ikke synes det er l?nnsomt ? lage helt nye antibiotika, er at antibiotikakurene er korte og at nye antibiotika konkurrerer i et marked der legemidlene er ganske billige.
– Det er mer ?konomisk lukrativt ? utvikle legemidler for folk med kroniske sykdommer som kreft og nevrologiske sykdommer, der behandlingen er lang og betalingsvilligheten st?rre. Legemiddelfirmaene ser ingen langsiktig inntekt p? antibiotika. De kan ikke forsvare investeringene overfor aksjeeierne. Avkastningen er ikke stor nok.
Det gj?r det ikke enklere at Verdens helseorganisasjon (WHO) og nasjonale folkehelseinstitutter ?nsker at f?rrest mulig skal ta i bruk nye antibiotika.
– Vi ?nsker at eksisterende antibiotika skal brukes f?rst. Det nye antibiotikumet skal ligge innerst i hyllen og bare v?re tredje eller fjerde valget. Det kan godt tenkes at det bare skal brukes av fem til ti pasienter i Norge om ?ret. Det betyr at slik antibiotika skal selges s? lite som mulig.
Nye ?konomiske lokkemidler
I dag tar akademia seg av grunnforskningen og overlater resultatene til privat sektor, som kj?per opp lisenser og tar ansvaret for de kliniske utpr?vingene i stor skala.
For ? kunne utvikle antibiotika som f?rrest mulig bruker, arbeider John-Arne R?ttingen med ideer om helt nye ?konomiske insentiver.
Et tidligere forslag har v?rt ? forlenge patentperioden fra 20 til 30 ?r, men dette har liten betydning for industrien, fordi inntektene kommer for langt frem i tid.
– En annen mulighet er ? ?ke prisen p? antibiotika, men volumet p? salget vil ikke v?re stort nok. H?y pris kunne ha gitt oss en forestilling om at medisinen er en dyrebar ressurs, men samtidig m? fattige land ha antibiotika til fornuftige priser. Et annet dilemma med h?ye priser er at industrien da kan ha ?konomisk interesse av ? motivere legene til ? foreskrive antibiotika som pasientene ikke har behov for.
John-Arne R?ttingen ?nsker derfor et system der legemiddelfirmaene kan tjene penger uten ? v?re avhengige av et stort salg.
En mulighet er ? gi forskningsst?tte og skattesubsidier. En annen mulighet er ? etablere et offentlig konsortium, som i 澳门葡京手机版app下载 mellom rike land lover en engangssum p? oppimot én milliard dollar til de firmaene som greier ? lage nye antibiotika. De kan f? betaling for hvert stadium i den kliniske utviklingen. Alternativt kan det offentlige kj?pe opp innovasjonen og ta det ?konomiske ansvaret for den medisinske produksjonen. R?ttingen ser her for seg en konkurranse om hvem som f?rst kommer frem til et nytt legemiddel.
– En annen variant kan v?re at det offentlige betaler for at firmaet har medisinen tilgjengelig i ti ?r, uavhengig av hvor mye den blir brukt.
Hovedpoenget til John-Arne R?ttingen er at alle rike land m? bidra og i fellesskap etablere store investeringsfond.
– For ? utvikle nye antibiotika er vi avhengige av at det internasjonale samfunnet 澳门葡京手机版app下载er.
Sammenlignet med hva resistens koster samfunnet om tjue, tretti ?r, er dette en billig investering. Likevel er det krevende ? mobilisere s? mye penger til de antibiotikakurene som vil bli brukt f?rst om noen ti?r, p?peker John-Arne R?ttingen.
Kampen mot resistensen
Nye antibiotika er ikke nok. John-Arne R?ttingen viser ogs? til WHOs nye globale handlingsplan mot antibiotikaresistens. Det er vel s? viktig ? holde resistensen i sjakk. De viktigste punktene er:
- Verden m? betrakte antibiotika som en begrenset ressurs. Medisinen m? bare brukes n?r det er n?dvendig. Ellers vil det ikke v?re mulig ? drive moderne medisin og kunne forebygge bakterieangrep, slik som under kreftbehandling og protesekirurgi.
- Vi vet at resistensen stadig vil utvikle seg. Med rett bruk av antibiotika kan vi redusere tempoet p? hvor raskt resistensen utvikler seg.
- Alle land m? forplikte seg til ? ta antibiotika p? alvor. Antibiotika m? v?re tilgjengelig ettersom flere fortsatt vil d? av manglende tilgang p? antibiotika enn av resistente bakterier.
R?ttingen p?peker at Norge i l?pet av de siste ?rene har klart ? stoppe veksten i antibiotikabruken. M?let er ? redusere forbruket med tretti prosent, men han poengterer at utviklingen er mer kritisk i andre deler av verden. Den enkeltes bruk av antibiotika har ikke bare effekt for individet, men for hele samfunnet.
– Med ?kt handel og turisme kan mikrobene spre seg. En resistent bakteriestamme kan hoppe fra New Delhi via USA til Europa. Da hjelper det ikke s? mye hva vi gj?r alene. Verden m? derfor vinne over antibiotikaresistensen i fellesskap, akkurat som verden m? g? sammen om ? l?se klimaproblemene, mener John-Arne R?ttingen.