– Det er altfor lite fokus p? maktperspektivet i religion. Religi?se akt?rer har f?tt ?kt innflytelse i FN de senere ?rene, s?rlig n?r det gjelder verdisp?rsm?l som likestilling, familiepolitikk og religionsfrihet. I prosjektet Value Politics ser vi p??hvordan konservative, religi?se allianser p?virker FNs agenda og de ulike staters beslutninger, sier Anne Stensvold ved Institutt for kulturstudier og orientalske spr?k p? Universitetet i Oslo.
Hun er professor i religionshistorie og leder det tverrfaglige forskningsprosjektet hvor religionshistorikere, statsvitere og teologer unders?ker religionens s?kalte “tilbakekomst” i internasjonal politikk.
– Men det sp?rs om religion ikke alltid har v?rt en maktfaktor, sier Stensvold. I mars skal prosjektets f?rste bokutgivelse kalt Religion at the UN v?re klar.
?
Vatikanets allianse med Saudi-Arabia
FN er ikke bare et hovedkvarter i New York, men et omfattende system med mange ulike organisasjoner, b?de statlige og NGO-er (ikke-statlige organisasjoner), hvor religi?se organisasjoner utgj?r rundt 10 prosent.
– 90 prosent av de religi?se NGO-ene er kristne, de resterende er muslimske, bortsett fra et par buddhistiske og hinduiske.? Mens land er involverte i beslutningsprosessene, har NGO-ene en mer uformell makt gjennom lobbyvirksomhet og 澳门葡京手机版app下载 p? tvers av religionene.
Religionsalliansene fungerer ofte ad-hoc, fra sak til sak.
– FN er en arbeidsplass, s? man skal ikke kimse av den personlige kontakten som utvikler seg der. De m?tes over bordet i enkeltsaker og legger opp strategier sammen. Det er nettverksstrukturer som kan aktiveres n?r det er n?dvendig og mulig, sier Stensvold, som s?rlig unders?ker den katolske kirken ved ? gjennomg? pavetaler, kirkens inngripen i FN-vedtak og intervjuer med diplomater i FN.
If?lge forskeren l?per nesten alle de katolske NGO-ene Vatikanets ?rend. Religi?se NGO-er i FN er i stor grad erkekonservative og antifeministiske. Ved ? p?virke konservative stater, har de for eksempel klart ? stoppe debatten om befolkningsplanlegging, og har i tillegg gjort det til et tabuord, forteller religionsprofessoren.
– I 1994, under FNs befolknings- og utviklingskonferanse i Kairo allierte Vatikanet seg med Saudi-Arabia og andre konservative stater og klarte ? stoppe tiltaket om en konsistent befolkningspolitikk, som alts? handler om tilgang til prevensjon og informasjon om seksualitet. Alliansen mellom konservative stater og religi?se, konservative grupper p? tvers av religioner har holdt p? siden den tid. Det utgj?r en stor maktblokk i FN, som vi ikke h?rer s? mye om. Den har f?tt leve i det stille, kanskje fordi den ikke har med akutte, sikkerhetssp?rsm?l ? gj?re, men ang?r de lange, usynlige samfunnsprosesser, sier Stensvold.
Hvorfor h?rer vi s? lite?
– Mangel p? kunnskap om religion f?rer ofte til en enten/eller-holdning hvor religion enten er noe dumt og naivt som kan og b?r overses, eller noe uforst?elig og farlig som b?r unng?s. Begge fordommer gir fritt spillerom for religi?se akt?rer til ? fremme sine maktpolitiske standpunkter. Men religion kan jo v?re b?de samfunnsoppbyggende, som Den norske kirke, og destruktiv, som IS. Men det betyr jo ikke at "god" religion alltid er god, veldig ofte g?r religi?se verdier stikk imot sekul?re holdninger. Den katolske kirken har forbud mot prevensjon og abort, det er totalforbudt, selv om kvinnen risikerer ? d?. Det betyr at et kvinneliv er mindre verdt enn et foster. Det synes jeg er bekymringsfullt.
N?r de konservative, religi?se NGO-ene og Vatikanet, som representerer 1,3 milliarder katolikker, mener noe, f?r de ofte geh?r ved ? si at de representerer den tause majoriteten.
– Det er en forestilling om at folk f?lger lederne blindt, men det gj?r de ikke. De har sine egne forst?elser. 90 prosent av katolikkene bruker prevensjon, hvis de har r?d til det.
?
Nekter seksualopplysning
FN-programmer som handler om seksualopplysning, er ogs? blitt stoppet fordi Vatikanet og andre konservative, religi?se grupper mener at seksualopplysning ikke skal v?re statens ansvar, men familiens.
De nekter seksualopplysning og har fors?kt ? stoppe dette siden 1994. De sekul?re kreftene fors?ker imidlertid ? f? inn en del av denne politikken i FN ved ? kalle det for kvinners helse. For ingen kan v?re imot god helsepolitikk.
?
Paven som gallionsfigur
Da paven talte til FNs generalforsamling i september, ble han hyllet som verdens moralske leder. Da hadde han nettopp reist fra Paraguay uten ? ta stilling til en sak som raste i media under pavens bes?k, hvor en 11 ?r gammel jente d?de fordi lovgivningen i landet f?lger den katolske kirkes forbud mot abort.
Grunnen til at paven allikevel er s? popul?r n?, mener Stensvold henger sammen med hans klare standpunkt i klimadebatten: Han st?tter den vitenskapsbaserte tolkningen av klimaendringene.
– FN ?bruker paven som en gallionsfigur, og det er viktig for ? mobilisere religi?se grupper. Mange konservative grupper i USA er notoriske klimaskeptikere. Klimasp?rsm?lene blir sett p? som s? betydningsfulle at de trumfer veldig mye. Dette er med p? ? skape den politiske kapitalen til paven. Han er ogs? kritisk til forbrukersamfunnet, noe venstresiden liker godt. Han blir sett p? som en moralsk h?yverdig person som st?r utenfor det politiske systemet, og han pr?ver stadig ? skape fred i Midt?sten. N?r politikere blir invitert til Vatikanet, kommer de stormende. De f?r sjelden gjort noe, men de f?r tatt et bilde sammen.
?
Makten p? bakrommet
Forskeren ser en tendens til at de religi?se akt?rene f?r mer makt og innflytelse i FN. Den katolske kirken er i en s?rstilling fordi den gjennom Vatikanstaten har status som "ikke-medlem observat?r-stat". Det betyr at de har adgang til alle prosessene i FN.
– De uttaler seg og er med i mange debatter og i utformingen av konvensjoner, som blir forberedt i komiteer og blir lagt frem til videre dr?ftelser og avstemning. Det er nettopp i den forberedende komiteen makten ligger, og der er Vatikanet med og bestemmer ordlyden i den ene konvensjonen etter den andre. De f?r med seg andre konservative stater som har interesse av ? bevare maktforholdet i familien med mannen som overhode, og ? beholde kontrollen over fruktbarhet og barns utdanning.
Konservative, religi?se krefter har fors?kt ? innf?re en egen konvensjon for religionsbeskyttelse. Den ble avvist med henvisning til at menneskerettighetene ikke beskytter systemer, men mennesker.
– For ? kunne komme med det argumentet, m? en v?re klartenkt. For hva er det religion egentlig er? Det er et tankesystem som noen har interesser i. Det er organisasjoner med makt, sier Stensvold.