Det er stort mangfold av sopp her p? Svalbard. Sopp er trolig sv?rt viktig for den arktiske ?kologien, men vi vet altfor lite. De aller fleste soppartene er ikke beskrevet. Vi ?nsker derfor ? vite hvor stort artsmangfoldet er og hvilken rolle soppen har i nord, forteller professor H?vard Kauserud p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
Sopp kan ogs? v?re viktig for oss mennesker. Mange soppslag har v?rt viktige i legemiddelindustrien. Bare tenk p? penicillin og p? soppen fra Hardangervidda som n? brukes i organtransplantasjoner.
N? har Kauserud og en rekke andre forskere g?tt sammen om ? kartlegge soppmangfoldet i nord.
Lever under bakken
Det er allerede dokumentert 750 ulike sopptyper p? Svalbard, men det reelle antallet er sannsynligvis mange ganger h?yere.
Det er likevel bare sm?tterier i forhold til resten av verden. Noen soppforskere ansl?r at det finnes halvannen million ulike sopparter p? jorda, andre mener sju millioner, men Kauserud understreker at disse estimatene er sv?rt usikre.
Problemet er at det er langt mer krevende ? dokumentere sopp enn planter og dyr. Mange forbinder sopp med de fruktlegemene som innimellom dukker opp over bakken og som soppsankere har en stor forkj?rlighet for.
Soppens egentlige liv er sopphyfene under bakken. Sopphyfene, som er sv?rt tynne tr?der, er umulige ? se med det blotte ?ye. Frem til i dag er det bare gjort spede fors?k p? ? analysere rikdommen under bakken.
– Mangfoldet er enormt. En stor del av de art-ene vi har funnet de siste ?rene, er ukjente, bekrefter f?rsteamanuensis Pernille Bronken Eidesen ved Universitetssenteret p? Svalbard (UNIS).
Gjensidig nytte
Det finnes mange ulike typer sopp. Noen bryter ned d?de planter. Noen er parasitter. Andre er endofytter, sopp som vokser inne i planten.
En stor mengde sopp lever i symbiose med planter?ttene og danner noe som kalles for sopprot. Symbiose betyr at arter har gjensidig nytte av hverandre. Soppen hjelper plantene med ? ta til seg vann og n?ring. Som takk f?r soppen karbohydrater som plantene danner via fotosyntesen.
Sopprot er spesielt viktig p? Svalbard. Den arktiske jorda er ekstremt n?ringsfattig, med lite tilgjengelig nitrogen.
– Det aller meste av nitrogenet som disse plantene tar opp, kommer gjennom sopproten. Sopphyfene kan bre seg utover i jorda og kan til sammen f? mye st?rre overflate enn plantens egne r?tter. Soppen har derfor muligheten til ? ta opp langt mer n?ring enn det planten klarer alene, forteller Kauserud.
Soppforskerne har unders?kt sopp som lever sammen med planter?tter.
– Bare i ett enkelt rotsystem p? én enkelt plante kan det v?re oppimot hundre ulike sopparter, sier Bronken Eidesen.
Likevel har de ikke funnet fruktlegemer fra noen av de vanligste soppene i jorda.
– Vi tenker oss at fruktlegemene til disse soppene kanskje er s? mikroskopiske at de ikke synes for det blotte ?ye. Men uten fruktlegemer og sporer hadde de trolig ikke hatt muligheten til ? spre seg over s? store avstander, sier Kauserud.
Forskere har tidligere fors?kt ? kartlegge soppmangfoldet p? Svalbard ved ? studere nettopp fruktlegemene. Metoden har sine svakheter.
– Det er vanskelig ? reise rundt p? Svalbard. Fruktlegemer vokser bare en kort stund over bakken. Noen fruktlegemer kommer bare en gang hver tiende ?r. Mange sopper har ingen fruktlegemer. Det er derfor vanskelig ? kartlegge soppmangfoldet ved bare ? studere fruktlegemer, p?peker Bronken Eidesen.
DNA-sjekk
N? har soppekspertene tatt i bruk moderne DNA-teknologi for ? f? et innblikk i det biologiske mangfoldet. Da kan de f? et mer fullstendig bilde av hvilken artsrikdom som finnes i en jordpr?ve.
Det gir helt nye muligheter.
– Den nye teknologien blir stadig rimeligere, og den er i dag relativt enkel ? bruke for ? hente ut millioner av DNA-sekvenser fra r?tter og jordpr?ver, sier Bronken Eidesen.
DNA-sekvensene sammenlignes med de artene som allerede er registrert i et referansebibliotek. N?r DNA-koden skannes, skal arten dukke opp, men det skjer ofte at de ikke f?r noe napp.
– For ? lage dette referansebiblioteket er vi derfor fortsatt avhengige av de gode, gammeldagse innsamlingene av fruktlegemer til herbariet. Ellers vil mange av de artene vi oppdager med DNA-analyse, fortsatt forbli ukjente.
Grundig plantesjekk
Stipendiat Sunil Mundra har nettopp tatt doktorgraden sin p? hvilke typer sopp som vokser p? r?ttene til den sv?rt vanlige arktiske planten harerug (Bistorta vivipara). Ogs? her var resultatene sv?rt overraskende.
Han samlet inn sopp fra 25 ulike steder p? Svalbard. Hvert av omr?dene var p? tre ganger tre meter.
Han fant opptil 400 sopparter innenfor et lite omr?de p? ni kvadratmeter. Selv lokalt var variasjonene sv?rt store. Han fant mellom 25 og 75 forskjellige typer sopp per plante.
– En plante kan ha et helt annet sopp?kosystem enn naboplanten. Og da snakker vi om opptil 30 ulike sopper. Vi ble litt sjokkert over at sammenhengen ikke var st?rre, sier Bronken.
De fant en rekke DNA-sekvenser som de bare klarte ? klassifisere innen st?rre taksonomiske grupper. De vet derfor verken hvilke arter, slekter eller familier det dreier seg om og hvordan de ser ut.
Mundra sjekket ogs? variasjonene i soppsamfunnene i l?pet av en sommer og over flere ?r. Noen steder tok han pr?ver hver uke, andre steder bare annethvert ?r.
Han unders?kte ogs? soppmangfoldet i planter?tter ved tjue isbreer som var i ferd med ? trekke seg tilbake. Da kunne han se hvordan soppmangfoldet endrer seg jo n?rmere han kom breen.
Klimaendringer
Et viktig sp?rsm?l soppforskerne stiller seg, er hva som skjer n?r klimaet endrer seg p? Svalbard, isen trekker seg tilbake, permafrosten smelter og krattvegetasjonen ?ker.
– Sopp er sv?rt ?mfintlig for klimaendringer. Hvis det blir endringer i Arktis, kan et av scenariene v?re at mye av karbonet i permafrosten blir brutt ned av sopp og bakterier. Det kan igjen p?virke mengden av klimagasser i atmosf?ren, poeng-terer Kauserud.
Forskerne har ogs? samlet inn sopp fra ekstremt forurensete steder p? Svalbard. Her er soppsamfunnet helt annerledes enn i resten av det arktiske ?ysamfunnet i nord.
– Ved gamle gruvetipper, med forurenset jord og spor av naturlige oljeforekomster, finner vi et helt annet spekter av arter enn p? resten av Svalbard. Det ? finne sopp som kan f? planter til ? leve i et oljeforurenset omr?de, kan derfor ogs? v?re nyttig, p?peker Bronken Eidesen.
?