Et av de store sp?rsm?lene til oljeindustrien er hvor oljen gjemmer seg i Barentshavet, et havomr?de som er fire ganger st?rre enn det norske fastlandet og dobbelt s? stort som Nordsj?en.
Mesteparten av dagens olje pumpes opp fra Nordsj?ens geologiske lag fra juratiden, som er den geologiske perioden fra 200 til 146 millioner ?r siden, den gangen dinosaurene dominerte landjorda. Et unntak i nord er oljen fra Goliatfeltet i Barentshavet nordvest for Hammerfest. Her pumpes olje fra de geologiske lagene fra triastiden, den geologiske perioden fra 252 til 200 millioner ?r siden, da fiske?glene regjerte i havet.
Dette er olje fra svart, skiferlignende stein, som hovedsakelig best?r av alger som falt til havbunnen og ble forsteinet. Det finnes enorme mengder svartskifer under havbunnen i Barentshavet, men det skilles ikke ut olje fra all skifer. Det store sp?rsm?let er hvor oljeskiferen finnes og n?r oljen presset seg ut. Her kan den fremtidige oljeformuen ligge.
Goliatfeltet alene inneholder olje for 70 milliarder kroner. Oljedirektoratet forventer at sokkelen i Barentshavet kan inneholde s? mye som en million Sm3 oljeekvivalenter, hvorav en tredjedel er olje og resten er gass. Med dagens oljepriser betyr dette at Barentshavet kan skjule olje for s? mye som tusen billioner kroner.
Kartlegger Barentshavet
– F?r oljeselskapene kan lete mer presist etter olje i Barentshavet, m? havbunnen kartlegges. Jo mer basiskunnskap vi har om hvordan havbunnen s? ut, desto lettere vil det v?re for oljegeologene ? spore hvordan oljen og gassen har forflyttet seg fra den gang til dagens reservoarer, forteller professor Alvar Braathen p? Institutt for geofag ved UiO. Han leder forskningsprosjektet ?Trias nord – Utviklingen av Barentshavet i trias?.
Han leter ikke etter olje, men skal forklare hvordan geologien s? ut i Barentshavet i trias.
– Vi skal beskrive og forklare hvordan sedimentene havnet p? havbunnen. S? kan oljeindustrien bruke kunnskapen v?r til best mulig ? forutsi hvor oljen fins i dag, forteller Alvar Braathen.
Arbeidet deres skal munne ut i en paleografisk modell av Barentshavet. Denne modellen skal beskrive hvordan havet rent geologisk har endret seg gjennom de 52 millioner ?rene trias varte.
Elveslam begravde havbunn
Gedigne elver fra Sibir dro med seg store mengder sand, avsetninger og organisk materiale gjennom enorme deltasys- temer og ned i Barentshavet. Kystlinjen begynte helt ved Ural.
Sedimentene ble vasket inn fra syd og ?st og la seg ned over sokkelen i l?pet av 30–40 millioner ?r.
– Det er nesten ingen andre omr?der i verden med en havbunn som er fylt opp med s? mye sedimenter som Barentshavet. Her ble det avsatt mye sandstein, og det er nettopp reservoarsandstein over den organiske svartskiferen som er det mest spennende i dag.
Avsetningene begravde det organiske materialet f?r det rakk ? r?tne, og da snakker vi om alt fra planter og alger til sm? dyr. Hvis alt hadde r?tnet, hadde det ikke eksistert verken olje eller fossiler i dag.
Fjellene p? Svalbard kan l?se g?ten om hvor oljen er i Barentshavet.
F?rste steg er ? beskrive hvordan havbunnen s? ut den gangen fiske?glene regjerte i havet.
– Poenget for oss er ? finne ut av hvor sanden p? strendene flyttet p? seg utover i Barentshavet i l?pet av den geologiske perioden.
Speilbilde av havbunnen
Under trias var Svalbard en del av Barentshavet. F?rst for femti til seksti millioner ?r siden, flere millioner ?r etter at dinosaurene var sopt vekk fra Jordas overflate, l?ftet Svalbard seg opp fra havet.
Fjellene p? Svalbard har n?yaktig den samme geologien og den samme sammensetningen av bergarter som havbunnen i Barentshavet.
Ved ? unders?ke Svalbard-geologien er det derfor mulig ? f? et bedre bilde av hvor det er aktuelt ? finne olje i Barentshavet.
– Mange av de bergartene som oljeselskapene unders?ker i Barentshavet, kan sees p? t?rt land p? Svalbard.
Blekkspruttriks
Braathen kan derfor bruke Svalbard-geologien til ? forst? detaljert hvordan Barentshavet ser ut under havbunnen. En av mulighetene er ? studere alderen p? de ulike sediment-ene p? Svalbard. Det gj?r de ved ? analysere en type blekksprutfossiler som kalles ammonitter. De hadde rask evolusjon og endret seg hele tiden.
Ammonittene kan derfor gi et svar p? hvor gamle de geologiske lagene er. Det er mulig ? bed?mme alderen med en n?yaktighet p? 500 000 ?r. Det er sv?rt bra i geologisk sammenheng.
Forskergruppen til Braathen har dessuten tilgang til nesten alle de seismiske dataene og informasjonen fra oljebr?nnene i Barentshavet. Norge er et av de f? landene i verden der akademikere kan f? fri tilgang til de dataene som oljeindustrien bruker. En stor del av jobben deres g?r ut p? ? tolke disse dataene.
Stinker diesel
Rett utenfor Longyearbyen har forskere allerede boret seg ned i geologiske lag fra trias, 700–800 meter under bakken. Forskerne sammenligner dem med geologiske pr?ver fra Sassenfjorden, ikke langt fra fjellpartiet der professor J?rn Hurum p? Naturhistorisk museum de siste somrene har lett etter fiske?gler fra triastid-en. Da Apollon intervjuet ham p? felt i sommer, skulle det mye til for ? unng? ? kjenne dieselstank- en fra skifersteinene. Hurum gravde med andre ord etter fiske?gler og andre fossiler i oljeskifer. Dette var fossiler som ikke hadde rukket ? r?tne for mer enn 200 millioner ?r siden, f?r de ble begravd i avsetningene fra de sibirske elvene.
Olje p? grunt omr?de? P? Edge?ya, s?r?st p? Svalbard, var vanndypet i sin tid grunnere enn i resten av Barentshavet.
– Her vil vi unders?ke hva som skjer geologisk n?r havbunnen endrer seg fra 300 til 30 meters vanndyp. Hypotesen v?r er: Jo grunnere vann og dess mer b?lger som vasket sedimentene, desto mer konsentrasjon av god sandstein. Det gir en pekepinn p? hvor det er best ? lete etter gode sandsteiner sydover i Barentshavet. Kanskje dette kan bli hemmeligheten bak det neste store oljefunnet, undrer Alvar Braathen.
Hvis dette stemmer, kan det kanskje v?re mulig ? finne mer olje p? de grunneste omr?dene i Barentshavet, der b?lgene under triastiden slo inn mot kystlinjen.
– For ? lete etter de gode reservoarsystemene, m? vi ha god forst?else av de sediment?re avsetningssystemene i trias. Oljedirektoratet har studert trias p? denne delen av sokkelen de siste ?tte til ti ?rene. Trias nord-prosjektet vil v?re et sv?rt nyttig supplement til Oljedirektoratets eget arbeid. Det er derfor en fordel for Oljedirektoratet at trias- perioden i seg selv, geologisk sett, er en meget interessant periode og derfor er attraktivt for akademisk forskning, poengterer seniorgeolog Harald Brekke i Oljedirektoratet.