Klokka ti p? kvelden, innerst i Magdalenefjorden helt nord p? Svalbard, har marinbiolog og naturfagl?rer Kyrre Sommerstad fisket opp en fire centimeter bred ribbemanet. Han er guide p? det gamle hurtigruteskipet Nordstjernen, som hele sist sommer seilte turister til ?tti grader nord.
Noen timer tidligere har turistene sett en drektig isbj?rn p? én kilometers avstand. N? stimler turistene sammen for ? se hvordan en enslig ribbemanet nyter middagen sin.
Maneten har fanget fem hoppekreps, som er et av de vanligste zooplanktonene p? Jorda. Hoppekrepsene sitter limt fast p? klebecellene til manetens to lange fangarmer. S? starter en bisarr forestilling. Flanellene p? fangarmene forflytter de fortapte hoppekrepsene frem til tuppen av fangarmene.
Selv om ribbemaneten ikke har noen hjerne, klarer den likevel – med stor t?lmodighet – ? rotere rundt inntil fangarmene kleber seg fast til hverandre, for s? ? styre dem inn gjennom en ?pn-ing helt ?verst p? organismen. F?rst da kan maneten nyte m?ltidet.
– Det er s? vakkert. Og tenk p? det: Intelligensen har ikke en gang noen hjerne! ler Kyrre Sommerstad begeistret.
Video av middagsshowet
Turistene f?lger med p? det to timer lange spiseritualet. Majken Korsager dokumenterer alt p? video. Hun er f?rsteamanuensis p? Naturfagsenteret, et nasjonalt ressurssenter ved UiO, som veileder hvordan barnehageansatte og l?rere i grunnskolen og videreg?ende p? best mulig m?te kan undervise elever i naturfag.
N? planlegger Naturfagsenteret ? bruke videoen som ett av flere pedagogiske virkemidler for ? friste skoleelever til ? l?re om b?rekraftig utvikling i Arktis.
– Zooplankton er sv?rt viktig for n?ringskjeden i havet. I stedet for at l?rerne starter med en teoretisk gjennomgang av ?kosystemet, h?per vi at denne dramatiske filmsnutten, som vi har valgt ? kalle ?Fem slukt levende?, skal trigge norske skolebarn til ? l?re om ?kosystemet i arktisk farvann. Poenget er at de skal f? et forhold til biologien og geologien i nord, forteller Majken Korsager.
Avlaster l?rerne
Filmen blir i f?rste runde tilrettelagt for ungdomstrinnet. P? nettstedet naturfag.no skal Naturfagsenteret i l?pet av det kommende ?ret ogs? legge ut andre filmer om nordomr?dene, samt en rekke l?remidler, simuleringer, animasjoner, apper og ikke minst tips til hvordan naturfagl?rerne i den norske skolen kan undervise om b?rekraftig utvikling i nord. Da slipper l?rerne ? bruke masse tid p? ? finne frem til undervisningsmaterialet selv.
Vil tenne ungdommen
Den nylig avg?tte lederen p? Naturfagsenteret, professor Doris Jorde i naturfagsdidaktikk, h?per den nye m?ten ? tenke undervisning p? kan inspirere flere unge til ? studere realfag i fremtiden.
– Norske barn kan i dag mer om dyrene i Afrika enn om dyrelivet i polare str?k. Vi kan hjelpe dem til ? bli mer nysgjerrige p? Arktis. Barna m? skj?nne at det er en sammenheng i ?kosystemet mellom hoppekreps og isbj?rn. Barna m? l?re hvordan Golfstr?mmen p?virker livet i nord og at en hendelse i Arktisk p?virker resten av Jorda – og omvendt. Selv om forskerne er enige om mye, m? barna ogs? f? innblikk i den naturvitenskapelige tankegangen. De kompliserte klimamodellene kan stadig bli bedre. Elevene m? l?re hva forskerne er uenige om. Og sist, men ikke minst: Det viktigste poenget v?rt er ? rekruttere flere ungdommer til realfag. Vi trenger gode folk som kan drive Norge videre, poengterer Doris Jorde.
Sk?r, Lise Faafeng, Doris Jorde, Majken Korsager, Merethe Fr?yland og Rim Tusvik) skal n? s?rge for at det blir mer undervisning om nordomr?dene i den norske skolen. Foto: Yngve Vogt