For ti ?r siden ble Sudan Prasad Neupane vitne til noen ulykkelige skjebner. Det skulle bli starten p? forskerkarrieren hans. Han jobbet da som allmennlege p? et distriktssykehus i Katmandu i Nepal. Ved siden av sykehuset l? en lokal bar, som ble hyppig bes?kt av en kvinne. Kvinnen utviklet alkoholproblemer, og Neupane oppdaget at leveren hennes var d?rlig. En dag ble kvinnen fraktet til sykehuset, hun var bevisstl?s, og legene klarte ikke ? f? liv i henne igjen. Ektemannen var sv?rt lei seg og begynte ? drikke alkohol selv. Han utviklet depresjon rett foran ?ynene til Neupane. Tre m?neder senere kom s?nnen til sykehuset. Han hadde f?tt panikkanfall fordi faren hadde tatt selvmord. Dette gjorde sterkt inntrykk p? allmennlegen.
Det fikk meg til ? ?nske ? g? dypere inn i dette, og fors?ke ? finne ut hvorfor s? mange med alkoholproblemer opplevde depresjon, og omvendt. Fra f?r av vet vi at nesten alle med alkoholproblemer opplever depresjonssymptomer – en tredjedel av dem utvikler depresjon det samme ?ret. P? den andre siden har opp til halvparten av deprimerte alkoholproblemer, s? uansett hva som kommer f?rst, er det en kobling. Vi kaller det gjerne for samsykelighet, eller dobbel diagnose, forteller Neupane, som er forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning p? Universitetet i Oslo.
Sosiale ulikheter
Hvem som utviklet depresjon og alkoholmisbruk i Nepal, hang mye sammen med hvor i landet de kom fra, og fra hvilken klasse, fant forskeren ut.
Hvis nepaleserne var ugift, uten jobb og sosialt nettverk, var det st?rre sannsynlighet for at de utviklet alkoholproblemer. Hvis de hadde alkoholproblemer eller psykiske problemer i familien fra f?r, var det ogs? st?rre risiko for at de med alkoholproblemer ble deprimerte i tillegg, forteller Neupane.
Men dette er et velkjent fenomen. S? hva med den biologiske mekanismen i kroppen? Hva skjer i kroppen til dem som har denne samsykeligheten? Det var nettopp dette forskeren ?nsket ? finne ut av i doktorgraden sin. 200 nepalesere med alkoholproblemer, hvor litt under halvparten av dem ogs? slet med depresjon, var med. I tillegg til intervjuer ble blodpr?ver samlet inn fra pasientene.
Jeg unders?kte mark?rer i blodet og fors?kte ? finne ut hvorfor noen av disse pasientene utviklet depresjon, mens andre ikke. Vi s? blant annet p? flere ulike cytokiner, som er signalstoffer som kroppens immunforsvar bruker for ? kunne forsvare og reparere seg selv. N?r vi f?r en infeksjon, vil kroppen produsere cytokiner for ? kunne bli frisk. De er viktige for immunsystemet og for at vi skal fungere normalt. Samtidig er forh?yet niv? av cytokin over lang tid skadelig, sier Neupane.
Utvikler avhengighet
Cytokinene er med i flere av kroppens funksjoner. De produseres b?de av hjerneceller og ellers i kroppen, men signalene g?r uansett til hjernen.
Hvis vi har en jevn ?kning av inflammasjon i blodet, vil vi ogs? ha en ha jevn ?kning av inflammasjon i hjernen. Det er ikke bra ? ha ?kte niv?er av cytokiner i hjernen over lang tid, for det p?virker hum?ret og oppf?rselen.
Tidligere forskning har vist at hvis vi blokkerer inflammasjonscytokiner i hjernen, er sannsynlighet for at personen utvikler alkoholavhengighet, kraftig redusert.
S? disse cytokinene kan ogs? spille en viktig rolle i ? utvikle avhengighet. Cytokinene er i tillegg relatert til kroppens stressrespons, som kan ?ke dersom vi har et forh?yet niv? av cytokiner over lengre tid. Dette henger igjen sammen med depresjon. Deprimerte mennesker har nemlig hyperaktive stressresponser.
Svikter ? produsere
Det hele kan virke noks? komplisert. Det blir ikke lettere ? skulle fortelle resultatene. Men heng med. I studien fant nemlig forskeren ut at personer med h?yt alkoholinntak hadde ?kt niv? av cytokiner i kroppen. Deprimerte med store alkoholproblemer hadde derimot ikke denne ?kningen. Neupane forklarer det slik:
Kroppen mislyktes i ? produsere ekstra cytokiner hos personer med samsykelighet. Selv om det kan virke harml?st at de ikke blir produsert, er dette en viktig kroppsfunksjon. Det er vanlig ? ha ?kte niv?er av cytokiner hvis man er deprimert, for kroppen trenger det, men hvis man har alkoholproblemer i tillegg, klarer ikke kroppen ? produsere dem. Det er enda farligere, for det f?rer til immunsvikt, forklarer Neupane.
Hva kan studien bidra med?
Dette er et viktig funn, for det har tidligere v?rt fokusert p? de to diagnosene hver for seg. Men i virkeligheten er dette et komplekst samspill. Det er veldig f? som kun har depresjon og ikke noe annet. Vi er blant de f?rste som ser p? dette samlet.?
I fremtiden ?nsker forskerne ? gi alkoholavhengige pasienter inflammasjonsdempende medisiner, for ? se om dette f?rer til mindre risiko for ? utvikle depresjon.
Men det finnes hundrevis av typer cytokiner, og noen er farligere enn andre.
Vi ?nsker derfor ? identifisere hvilke cytokiner som gir st?rst risiko for ? utvikle depresjon. Da kan vi forutsi bedre om en person med alkoholavhengighet vil utvikle depresjon senere i livet, og motsatt. Problemet er at dagens inflammasjonsmedisiner blokkerer flere typer cytokiner. Hvis vi kan finne ut hvilke cytokiner som er farlige i denne sammenheng, kan vi bruke spesielle cytokin-blokkerere til ? fange akkurat dem det gjelder og stoppe dem.
Forskeren forteller at det ikke finnes en god nok kur for depresjon i dag. Det er en stor andel deprimerte som ikke blir bedre av dagens medisiner, og mange alkoholmisbrukere faller tilbake etter behandling.
M?let mitt er at vi skal kunne bruke immunbasert terapi for ? behandle denne samsykeligheten, sier Neupane.