– Svalbard er en polar ?rken. Her er ingen ekle, gr?nne greier som dekker over alt det fine. Det er stein overalt. St?vet virvler bort med vinden. Fjellet slites stadig ned. Det er nettopp dette som gj?r Svalbard til en lekegrind for oss fossiljegere. Denne fjellsiden er det rikeste stedet i verden p? marine reptiler. I lagene fra juratiden er det s? mange av dem at det aldri er mer enn et steinkast mellom skjelettene. Og da snakker vi om fem til sju meter lange skjeletter, ler J?rn Hurum.
Han er professor p? Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo og ble for noen ?r siden verdenskjent for apefossilet Ida og for ? ha funnet en tretten meter lang, glupsk monster?gle. N? har han trofast kommet tilbake til Svalbard i ti somre for ? grave frem marine ?gler fra jordas middeltid.
Middeltiden er den over 180 millioner ?r lange perioden p? jorda etter tidenes verste masseutryddelse for 252 millioner ?r siden, da mellom 92 og 97 prosent av alle artene i verden d?de ut p? kort tid. Middeltiden, som varte gjennom trias, jura og kritt, fikk et br?tt endelikt for 65 millioner ?r siden da dinosaurene ble sopt vekk fra jordas overflate.
Noen tror katastrofene skyldtes formidable asteroidenedslag. Andre forfekter teorier om drepende gasser fra enorme vulkanutbrudd.
Mens mange leter etter den nifse historien om hvorfor livet p? jorda nesten forsvant, er J?rn Hurum og ?glegravergjengen hans langt mer interessert i ? forst? hvordan livet blomstret opp igjen etter bare noen f? millioner ?r.
– De forhistoriske, marine monster?glene p? Svalbard gir et innblikk i hvordan dyrelivet s? ut i havet for flere hundre millioner ?r siden og er en bit i det store puslespillet om livets historie. Mange har fokusert p? katastrofen, men den spennende historien er hvordan livet kommer seg igjen etter den st?rste katastrofen i livets historie, poengterer J?rn Hurum. Han har allerede funnet en br?te gamle ?gler. Mange av dem er helt nye for vitenskapen.
De f?rste sporene av marine reptiler p? Svalbard ble funnet for over 150 ?r siden. Og i 1931 snublet amerikanske forkj?lelsesforskere over bakparten av en svane?gle p? Janusfjellet, noen mil nord for Longyearbyen. S? skjedde nesten ingenting f?r J?rn Hurum dro med seg professor Hans Arne Nakrem og startet tidenes st?rste paleontologiske utgravninger p? Svalbard. Siden den gang har forskergruppen gravd ut over 40 ?gler.
Forbl?st skiferhaug
Apollon m?ter en ubarbert Hurum p? feltlivets tredje dag p? Svalbard. Sammen med resten av teamet skal han v?re der i to uker. Feltleiren ligger p? en forbl?st steinhaug 200 meter over havet, tretti nautiske mil med speedb?t fra Longyearbyen og deretter tre kilometers gange, f?rst over et myrlendt omr?de, der fotavtrykkene blir hengende igjen i sumpen, og s? svakt opp en bar fjellside til de fossilrike skiferlagene fra trias, den tidligste perioden i middeltiden.
I dag regjerer pattedyrene p? jorda. Avgnagde skjeletter av svalbardrein ligger str?dd i terrenget. Polarreven har fort?rt det meste. Bare ryggradene og hodeskallene ligger igjen. Noen f? ganger ser vi for- og bakbeina ligge henstr?dd noen titalls meter unna.
I middeltiden regjerte de marine ?glene i havet. Skjelettene deres ble begravd i mudder. Etter hvert havnet de under flere tusen meter med sand og leire.
– Da ble de ganske flatklemte.
mengder med Coca Cola og energidrikker st?r klar til helikoptertransporten fra flyplassen i Longyearbyen. Foto: Yngve Vogt
Fossilmekka
De f?rste ?tte ?rene lette J?rn Hurum etter fortidsuhyrene i gamle steinlag fra juratiden.
Juratiden er den midtre delen av jordas mellomalder og startet da det verdensomspennende kontinentet Pangea begynte ? dele seg. Under juratiden delte Pangea seg f?rst opp i to kjempekontinenter. For 150 millioner ?r siden, alts? p? slutten av juratiden, hadde de to kjempekontinentene begynt ? dele seg opp i enda mindre landomr?der, til noe som ble begynnelsen p? dagens verdensdeler.
Et belte av havavsetninger fra juratiden g?r tvers igjennom Svalbard, fra utgravningsfeltet nord for Longyearbyen og sju mil s?rover mot Sveagruven og over til Agardhfjellet p? ?stsiden av Svalbard.
– Her ligger det tusenvis av ?gler, mer enn nok for mange kommende generasjoner med forskere.
Hurum er i ?renes l?p blitt pepret med ?gletips, men ettersom det uheldigvis ikke er praktisk mulig ? grave opp hele Svalbard, bestemte han seg for systematisk ? lete etter ?gler i bare en liten del av dette laget.
Det var her han fant den ber?mte svane?glen som gjorde ham viden kjent. En pressemelding, der han livaktig beskrev svane?glen med tenner s? store som slangeagurker, gikk verden rundt. Hurum ble nedringt av journalister et helt ?r.
Sv?re elver fra Ural
Gjennom mesteparten av middeltiden l? Svalbard 100 og 200 meter under havet og var en del av Barentshavet. Den gj?rmedekte havbunnen var relativt flat. Fra Uralfjellene rant sv?re elver ut i Barentshavet. Elvene dro med seg sand og slam og gravde ned de d?de dyrene.
For femti til seksti millioner ?r siden steg Svalbard opp fra havet. Den ene forklaringen er at Nord-Atlanteren pr?vde ? presse seg frem mellom Gr?nland i vest og kontinentalplaten i ?st, som Skandinavia og deler av Russland er en del av. Da ble Svalbard klemt sammen og dyttet oppover.
i doktorgraden sin beskrive utseendet og st?rrelsen til hver eneste knokkel i sju fiske?gler. Fra venstre sitter Victoria Engelschi?n Nash, Ole Frederik Roaldset og Achim Reisdorf. Reisdorf
er ekspert p? hvordan knoklene til ?glene spredte seg p? havbunnen. Uten kunnskapen hans vet de ikke i hvilken retning de b?r grave. Foto: Yngve Vogt
Den andre forklaringen er mer finurlig. Etter at Gr?nland hadde klemt Svalbard, skilte kontinentene seg. Nordpolen bevegde seg bort fra Svalbard, og havomr?dene rundt Svalbard ble strukket ut.
– Havbunn er tynnere enn kontinenter. Da er det kortere vei til den gloheite og flytende steinmassen i jordas indre. Og som alle husker fra fysikktimene: Havbunnen, n?r der Svalbard l?, utvidet seg i volum og var med p? ? l?fte Svalbard opp av havet, forklarer professor Alvar Braathen p? Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.
Det betyr at det omr?det der ?glene ble begravd flere hundre meter under havflaten, n? ligger lett tilgjengelig for oss tobeinte landkrabber.
Pepret med knokler
De siste to ?rene har ?glejegerne lett etter fossiler fra trias, som alts? er den tidligste perioden i middeltiden.
– Her kan vi fortelle historien om hvordan ?kosystemene bygger seg opp igjen etter den store utrydningskatastrofen. Funnene v?re er de eneste som kan fortelle historien p? nordsiden av Pangea. De kan sammenlignes med funn fra Kina, som den gang l? p? s?rsiden av Pangea, forteller J?rn Hurum, spankulerende fra feltleiren, som ligger p? toppen av en gedigen skrent bundet sammen av permafrosten, og som kan rase sammen den dagen den globale oppvarmingen tiner opp det hele.
Her har han fordelt fire utgravningsteam p? 200 h?ydemetre. Det er tretten millioner ?r mellom det ?verste og nederste laget.
– Skr?ningen er pepret med knokler. Ingen vet hvorfor alle var samlet p? samme sted, forteller stipendiat Lene Liebe Delsett.
I det ?verste og yngste laget fra triastiden har ?glejegerne funnet sju ?passe s?te? fiske?gler p? halvannen meter, men de finner f? hele skjeletter. Ett av lagene er fullt av knokler fra forskjellige dyr.
– Vi kan spa opp femti ryggvirvler og mange tenner og kjever i slengen, og da snakker vi om alt fra fisk til ?gler og amfibier. Det er et enormt materiale ? g? igjennom. Vi samler n? inn s? mye materiale at jeg ikke rekker ? g? igjennom alt f?r jeg d?r. Forskere kan ha glede av dette i flere hundre ?r fremover, forteller J?rn Hurum.
Gravemaskiner fores med t?rrmat
Noen ganger m? de bore gjennom fire meter permafrost for ? komme frem til skjelettene.
– Hva slags utstyr bruker dere da?
J?rn Hurum ler sin godslige latter:
– Jeg har med meg tolv gravemaskiner. De g?r p? fryset?rret mat.
I begynnelsen av august troppet han opp med de tolv gravemaskinene. De fleste var forskere, stipendiater og masterstudenter. Noen var frivillige ildsjeler. De mest garvete har v?rt med i ti sesonger.
Maten er ikke akkurat gourmet. Stekt mat? Glem det! Isbj?rnen lokkes av matos. De lever derfor av godteri, 800 pakker t?rrfor, som blandes med varmtvann, og avsindige mengder med Coca Cola og energidrikker.
Den arktiske sommeren kan v?re hard. Noen dager er det sn? og isende vind. T?ken ligger tett den dagen Apollon er p? bes?k. De seks soveteltene st?r tett i tett. Matteltet er leirens kommandosentral. Alt m? lagres i kasser. Det kan bl?se veggimellom.
– Sist natt glemte vi ? sette inn to vanndunker. I dag tidlig fant vi dem nede i dalen.
Vannet i bekken kan inneholde d?delige parasitter fra polarreven. P? tidligere ekspedisjoner hadde de med seks tonn utstyr. Ett tonn var drikkevann. N? renser de drikkevannet selv.
I ?r holdt det med 2,5 tonn utstyr til fjells, deriblant 200 kilo gips, som blir brukt til ? st?pe inn de beste fossilene, str?maggregat og en r?dyr satellitttelefon som forvrenger stemmen til det ugjenkjennelige. Fire runder med helikopter gjorde jobben.
– Vi har bilder og video av helikopterturene. Helikopterporno, kaller vi det, ler J?rn Hurum.
Leiren er beskyttet med milit?re snublebluss mot isbj?rnangrep. Da f?r fossiljegerne noen sekunders varsel. De har ogs? med signalpistol, kasteknall, revolver og rifler.
– Den ene kalles dassrifla. N?r den er borte, er det opptatt p? do.
Doet ligger hundre meter unna, diskret plassert i terrenget, med dosete og det hele. Her sitter fossiljegerne i ‘ensom majestet’ med sv?rt begrenset utsikt til en fjellknaus. Bak doet er det derimot ?pent helt opp til h?yfjellet.
– Helt ufarlig. Isbj?rnen kommer vanligvis nedenfra, beroliger Stig Larsen, som har v?rt med som frivillig siden 2004.
S? langt har ?glejegerne ikke v?rt plaget av isbj?rn. Den n?rmeste var en kilometer unna. Dokulden er derimot verre. For ? slippe ? dra ned hele buksa i den bitende kulden, kan de, med et enkelt glidel?striks i de spesialsydde buksene, trekke ned en liten lapp bak p? buksene.
– Det er ingen muligheter til ? vaske seg de to ukene vi er der. Antibac gj?r nytten. Vi har gips og st?v over hele oss. N?r vi kommer tilbake til sivilisasjonen, lurer folk p? om vi er uteliggere, s? ta med neseklype, advarte f?rsteamanuensis Charlotte Sletten Bjor? leende til Apollon noen dager tidligere i Longyearbyen.
Hurum driver ingen hvileleir. Fossiljegerne jobber tolv til fjorten timer dagen, sju dager i uken. For ? hindre at deltakerne irriterer seg p? hverandre, bytter han stadig p? hvem som skal v?re sammen med hvem i arbeidslagene.
– N?r man er d?dssliten, kan selv monoton smatting og andre ulyder skape irritasjon, forklarer J?rn Hurum.
Fossilberegneren
Den dagen Apollon er p? bes?k, har ?glejegerne s? vidt startet utgravningene i det ?verste feltet. Uinteressante stein kastes utfor skrenten. Bare de viktige blir beholdt. De pakkes inn i folie og tas med til museet i Oslo.
P? det ?verste niv?et graver Achim Reisdorf fra Naturhistorisk museum i Bern i Sveits. Han er ekspert p? hvordan knoklene til ?glene spredte seg p? havbunnen. Uten kunnskapen hans vet de ikke i hvilken retning de b?r grave.
D?de ?gler hadde s? mye gass i magen at de l? og fl?t i vannet. N?r de hadde r?tnet s? mye at gassen slapp ut, sank de mot havbunnen. ?tseleterne spiste kj?ttet. Beinrestene, som ofte ble spredt, ble etter hvert, gjennom millioner av ?r, langsomt dekket til av mudder og gj?rme, presset sammen og fylt med mineraler fra grunnvannet. Det er nettopp denne spredningen av beinrestene Achim Reisdorf klarer ? forst?.
Her ligger en sv?r fiske?gle, muligens en Cymbospondylus, som if?lge BBC blir regnet som en av verdens seks farligste havdyr i jordas historie.
Stammer fra landjorda
Det eldste utgravningslaget er kanskje det aller mest spennende.
– Vi ser allerede at de store historiene fra triastiden kan bli enda st?rre enn dem vi fortalte fra juratiden. Vi h?per ? finne ‘den hellige gral’. Vi ?nsker ? finne fiske?gler med bein, sier Hurum.
Fiske?glene hadde forfedrene sine p? land. Mellomformene er de fiske?glene som levde delvis p? land og delvis i vann.
– Dette var ekstremt primitive fiske?gler. Dr?mmen er ? finne en fiske?gle som viser overgangen fra land til vann. Ingen har tidligere funnet dem. Vi leter i steinlag med den rette alderen, p?peker stipendiat Aubrey Jane Roberts ved Naturhistorisk museum.
Fiske?gler dominerte i triastiden og s? ut som delfiner. Halen var kraftig. Men selv om de lignet p? delfiner, sv?mte de p? en annen m?te. Mens delfiner sender halen opp og ned, bevegde fiske?glene halen til siden, akkurat som fisk. De mest primitive sv?mte som en ?l. Etter hvert sv?mte de mer som tunfisk. Forlemmene og baklemmene utviklet seg til luffer.
De sv?mte fort og kunne f?lge etter byttedyr over lang tid.
– Vi tror at de for det meste spiste blekksprut. Andre steder i verden er det funnet blekkspruter i magen til fiske?gler, sier Hurum.
De st?rste fiske?glene kunne v?re 23 meter lange. Senere, i juratiden, var de fleste mellom to og fire meter. Den fem og en halv meter store fiske?glen som ?glegraverne fant for seks ?r siden, er n? utstilt p? museet. Den m? ha veid rundt tre tonn.
– Dette er det vakreste fossilet fra Svalbard noen gang, humrer Hurum. Med unntak av den ytterste delen av halen var hele skjelettet intakt.
Prepareringen av ?glen tok et helt ?r. Det var en m?ysommelig jobb.
– Jeg skal aldri mer klage over hvor vanskelig det er ? presse blomster, ler ekspedisjonens eneste botaniker, Charlotte Sletten Bjor?, som til daglig er herbariesjefen p? Naturhistorisk museum.
De marine ?glene blir preparert av May-Liss Knudsen Funke i kjelleren p? Geologisk museum.
Hun er n? i gang med ? preparere enda en fiske?gle.
– V?r forsiktig! Dette er verdens eneste eksemplar av dette dyret. Den er uerstattelig og kan ikke prises med penger. Hvis ?glen skal stilles ut, bruker jeg ett ?r p? ? preparere hodet. Ellers er det ikke n?dvendig ? pusse s? pent, men jeg m? gj?re jobben s? bra at knoklene kan sammenlignes med andre eksemplarer. Det er en livsstil ? jobbe med dette. S? det er mer hobby enn jobb, forteller May-Liss Knudsen Funke.
Finsliper fiske?gleknokler
Stipendiat Lene Liebe Delsett har den klassiske jobben i paleontologien. I doktorgraden sin skal hun beskrive utseendet og st?rrelsen til hver eneste knokkel i sju fiske?gler, og hvordan knoklene hang sammen.
– Fiske?glene har ingen n?levende slektninger. Vi kunne aldri ha forestilt oss hvordan de s? ut om vi ikke hadde hatt fossiler. Dette er en kul historie ? fortelle, forteller Lene Liebe Delsett.
Hun er biolog, ja, halvparten av paleontologene er faktisk biologer, resten er geologer. Hun skal sammenligne knoklene med funn fra andre steder i verden for ? forst? evolusjonen, anatomien og slektskapet til fiske?gler.
Den ene fiske?glen blir preparert n?.
– Hodet er brukket tvers over ved ?yet. Tennene ligger hulter til bulter. Snuten m? ha hatt et kraftig krasj med havbunnen mens dyret var i halvr?tten tilstand.
For ? finne ut om en fiske?gle tilh?rer en bestemt slekt, m? den score p? en visse mengde av 60 mulige kriterier.
– Vi legger alle analysene inn i et sv?rt dataprogram og f?r da frem et slektskapstre i den andre enden. Jeg tror vi etter hvert kan sl? fast at minst to av de sju fiske?glene jeg jobber med, er helt nye arter. Det som er ekstra spennende, er at vi tidligere har trodd at dette var en dyregruppe som det gikk d?rligere og d?rligere med. N? vet vi at det var et stort mangfold. Vi er derfor i ferd med ? skrive om historien. Vi vil gjerne forst? hvordan livet p? jorda utviklet seg. Mine sju fiske?gler vil ikke gi svar p? dette, men det er alle de g?tene vi paleontologer over hele verden l?ser, som til sammen vil kunne fortelle denne historien, sier Lene Liebe Delsett. For ? l?se oppgaven m? hun ogs? bes?ke andre museumssamlinger i verden og sammenligne funnene.
N?r fossiljegerne finner et helt skjelett, kan Lene Liebe Delsett si mer om hvordan individet d?de og hva som var det siste m?ltidet. N?r de finner flere individer av samme art, kan de skille unge og gamle individer fra hverandre.
Lene Liebe Delsett har ogs? studert de indre strukturene i knoklene hos svane?gler. Det gjorde hun ved ? kutte opp knoklene i tynne skiver og studere dem i mikroskop.
Masterstudent Inghild Halvorsen ?kland er i ?r med p? utgravningene for andre gang. Hun skal n? l?se en 40 ?r gammel fiske?gleg?te p? Svalbard ved ? beskrive knoklene til en liten fiske?gle p? én meter, som ble funnet p? Svalbard p? syttitallet. Siden den gang har den ligget i kjelleren p? museet og samlet st?v.
– De fleste fiske?glefossilene er flatklemte. Knoklene i fiske?glen min er bevart i tredimensjonalt format. Vi har ogs? skulderknoklene. Det er sjeldent, forteller Inghild Halvorsen ?kland, som etter to ukers mangel p? hygiene i felt, n?t en to timer lang dusj i Longyearbyen.
Svane?glene
Mens fiske?glene hadde storhetstiden sin i trias, dominerte svane?glene i jura. De d?de ut samtidig som dinosaurene.
– Svane?glene ligner ikke p? noen n?levende dyr, men noen har sammenlignet dem med en slange trukket igjennom et skilpaddeskall, forteller J?rn Hurum.
flere individer av samme art, kan hun skille unge og gamle individer fra hverandre. Foto: Yngve Vogt
Noen av dem hadde kort hals og enorme hoder. Det er disse ?glene som har ?tenner s? store som slangeagurker?. Andre hadde ekstremt lang hals med lite hode. Det fantes et utall mellomformer.
– Ingen vet hvor svane?glene stammer fra og hvordan overgangen var fra land til vann. Vi h?per ? finne ursvane?glene, forteller Aubrey Jane Roberts, som i doktoravhandlingen sin har gransket slektskapet til to svane?gler. Med den merkelige kroppen kunne de neppe ha v?rt superkjappe. De hadde fire luffer. Fagmilj?et diskuterer fortsatt hvordan de sv?mte.
– Vi vet ikke hvordan de klarte ? sv?mme. Nakken hadde brukket om de m?tte sv?mme fort, sier Hurum.
I 2006 fant ?glegraverne to delvise skjeletter av den store, korthalsete svane?glen Pliosaurus. I utgravningene av det ene skjelettet i 2007 fant de en tre meter lang framluffe, som betyr at ?glen kan ha v?rt opptil tretten meter lang.
En av svane?glene, Spitrasaurus wensaasi, er oppkalt etter reisebyr?et Spitsbergen Travel, som siden 2007 har sponset flybillettene og hotelloppholdet for alle deltakerne og b?ttransporten ut til felt.
?glen var s?rdeles vanskelig ? grave ut. Den var sju meter lang. Foruten de to meter lange luffene, var ogs? ryggen og halen bevart. ?glen hadde ikke mindre enn 44 nakkevirvler. Det er 37 flere enn det pattedyr har.
– Vi hadde funnet kroppen, men m?tte bruke bormaskin for ? f? den ut. Da vi hadde fjernet 40 tonn stein, fulgte vi nakken innover. Men vi fant ikke hodet. Heldigvis fant vi en like stor svane?gle 2012. Helt innerst fant vi skallen, r?per Hurum.
De hadde forventet at skallen skulle v?re dobbelt s? stor.
– Selv om ?glen var fem og en halv meter lang, var ikke hjernen st?rre enn enden p? tommeltotten din, ler stipendiat Aubrey Jane Roberts, som ga ?glen kallenavnet Britney etter Britney Spears.
Det mest komplette eksemplaret deres, med skalle og det hele, kommer fra overgangen mellom jura og kritt.
– Det er morsomt. Det er ikke funnet s? mange slike svane?gler fra denne geologiske overgangen.
Aubrey Jane Roberts har limt sammen og preparert ?glene. Oppgaven hennes er ? sammenligne ?glene med svane?gler fra andre steder i verden. Hun har allerede reist p? turné i Storbritannia, Tyskland og Argentina og tatt fem tusen bilder av svane?gleknokler.
– For ? skille artene fra hverandre, er det spesielt viktig ? studere ryggvirvler og hvordan de ser ut i nakken, kroppen og halen. Luffene er ogs? veldig viktige. Jeg har ikke kommet kjempelangt, men har st?tt p? en del problemer med svane?glefamilien til de langhalsete eksemplarene fra Svalbard. Mange av de svane?glene som er funnet i Storbritannia, ble beskrevet ut ifra et f?tall knokler for over hundre ?r siden. Disse beskrivelsene er vanskelige ? bruke i dag. Det er noe som ikke stemmer. Selv om svane?glene tradisjonelt er delt inn i de to gruppene korthalsete og langhalsete, er denne inndelingen kunstig, ettersom visse langhalsete arter er mer i slekt med korthalsene enn andre langhalsete. Jeg m? derfor gjennomg? alt p? ny og lage et helt nytt slektstre for denne svane?glefamilien, forteller Aubrey Jane Roberts.
Millimeterpresisjon
For ? finne alle ?glene har J?rn Hurum lent seg p? fremragende gode geologiske kart fra Norsk Polarinstitutt.
– Polarinstituttet har detaljerte, geologiske kart over alle ?yene og fjellene p? Svalbard. Mye av denne kartleggingen kan vi takke den kalde krigen for. Geologer er ofte de f?rste som blir sendt ut for at myndighetene skal vise interesse for et omr?de. Vi kommer s?nn sett til et dekket bord n?r vi ?nsker ? vite hvor gamle bergartene er og hvor de finnes, forteller J?rn Hurum.
Men selv om de geologiske kartene er gode, m? de likevel finkjemme omr?det for ? finne det de er ute etter.
– Fossilene er forskjellige og bergartenes utvikling er ulik fra sted til sted, s? hver gang vi kommer til et nytt sted, m? vi l?re oss omr?det p? ny. I de ?tte ?rene vi jobbet med juratiden, ble vi s? godt kjent med geologien at vi p? lang avstand kunne si hvor skjelettene var. Vi kunne nesten finne dem i blinde. Da vi byttet til triasperioden i fjor, m?tte vi l?re alt p? ny. De tre f?rste dagene fant vi ikke et eneste fossil. S? knekte vi koden.
Men det er likevel ikke nok. De geologiske kartene gir bare et omtrentlig bilde. For ? kunne tidfeste de geologiske lagene med millimeterpresisjon, var professor Hans Arne Nakrem og f?rsteamanuensis ?yvind Hammer p? Naturhistorisk museum med p? feltarbeidet i fjor. Hemmeligheten deres er ? studere encellete fossiler og en gruppe utd?dde og meget viktige blekkspruter kalt ammonitter. De hadde en meget rask evolusjon.
– Mine to kollegaer har st?lkontroll p? hvor lagene ligger i fjellet. I tidligere utgravninger til svenske forskere for hundre ?r siden, var de ikke s? n?ye med tidsangivelsen. Ingen visste n?yaktig hvor gamle lagene var. Vi vet p? millimeteren hvor lagene ligger. Denne jobben synes ikke s? godt i media, men er det vitenskapelige fundamentet for arbeidet v?rt, poengterer Hurum.
Millimeterpresisjonen fra de f?rste ?tte ?rene med utgravninger fra juratiden blir publisert i h?st.
– Vi gir her detaljert alder og beskrivelser av alle skjelettene vi har gravd ut, og da snakker vi om alt fra éncellete organismer til store ?gler.
Paleontologene pr?ver ogs? ? finne alderen p? de geologiske lagene ved ? analysere isotopene av ulike grunnstoffer i skiferen der fossilene ligger. Isotoper er utgaver av grunnstoff som endrer seg over tid og med en viss fart. Hvis du har flere typer isotoper av samme grunnstoff, og vet hvordan de ulike isotopene endrer seg, kan du regne deg tilbake til det stadiet da avsetningene ble dannet, men metoden er uheldigvis b?de kostbar og vanskelig ? gjennomf?re p? s? gamle fossiler.
Fant mye forskersnadder
Feltsesongen ble avsluttet i midten av august. ?glegraverne tok med seg hjem en stor fiske?gle i seks gipskapper, tre sm? gipskapper med rester av en Omphalosaurus, som er kjent for sine mange og uryddig plasserte, kuleformete tenner, seks delvise skjeletter av en fiske?gle, kalt Phalarodon, og 300 kilo med sm? knokler og tenner fra andre arter.
Hurum lover at ingen skal kunne se et eneste spor etter ?rets utgravning.
– N?r vi drar, raker vi hele omr?det og fjerner fotsporene v?re, forteller Hurum, og sl?r fast at paleontologer, tross alle strabaser, har det mye enklere enn mange andre vitenskapsgrener:
– Det som er s? deilig med paleontologi, er at faget v?rt er s? h?ndfast. I motsetning til partikkeleksperimentet i CERN og store statistiske beregninger i supercomputere, er det lett for vanlige folk ? f?lge tankerekkene til oss paleontologer. Du kan sl? med en hammer og havne i l?reb?kene for alltid, ler J?rn Hurum – og lover at han ogs? skal tilbake til Svalbard neste sommer for ? grave etter enda mer.
uker. – Ha med neseklype, advarte Charlotte Sletten Bjor? p? forh?nd. Fra venstre
st?r to tredeler av ?rets ekspedisjon: Stig Larsen, ?yvind Enger, J?rn Hurum,
Inghild Halvorsen ?kland, Lena Kristiansen, Aubrey Jane Roberts, Charlotte Sletten
Bjor? og Victoria Engelschi?n Nash. Foto: Yngve Vogt