– Kirken driver et stort arbeid for ? markere kopternes tilstedev?relse i Egypt, forteller religionshistoriker Nora Stene p? Universitetet i Oslo. – Og i sentrum for dette arbeidet har den plassert barna. Fra de er bitte sm? trekkes de inn i kirkens kulturelle liv – som kirkemedlemmer med h?y status.
Nora Stene har drevet omfattende, antropologisk feltarbeid blant koptisk-ortodokse kristne i Kairo, og ogs? blant koptiske emigranter i London. Hun forteller at mens mange kristne samfunn i Midt?sten er i ferd med helt eller delvis ? forsvinne, har det koptiske fellesskapet vist usedvanlig evne til ? overleve og bevare identiteten sin, ikke bare i dag, men gjennom sin nesten 2000 ?r lange historie – forf?lgelser og til dels sterkt ytre press til tross. I Egypt er kristen misjon forbudt. Barn er gruppens eneste rekrutteringsgrunnlag.
– Kopterne ?nsker at barna skal vokse opp n?rt knyttet til kirken. Men det er ingen selvf?lge. Majoritetssamfunnet krever tilpasning, og barna regnes som spesielt utsatte, sier hun.
S?ndagsskolen
Det er her ?skoler for kirkelig ortodoks oppl?ring?, ofte kalt s?ndagsskoler, kommer inn. S?ndagsskolebevegelsen startet i det sm? for hundre ?r siden. I dag g?r mange hundre tusen barn p? s?ndagsskole i Egypt, ja, kanskje opp mot én million: Alle koptiske barn og unge oppfordres til ? delta i undervisningen fra de er tre-fire ?r og fram til 18–20-?rsalderen.
– S?ndagsskolen sees p? som selve framtidsh?pet for den koptiske kirken. Den skal gj?re barna bevisste deres koptiske identitet, l?re dem opp i den kristne, koptisk-ortodokse tro og gi dem en motvekt mot islamsk p?virkning, sier Nora Stene.
Fredag er s?ndagsskoledagen i Egypt; da har barna fri fra skolen og s?ndagsskolel?rerne fri fra sitt ordin?re arbeid. S?ndagsskoletilbudet er i like stor grad rettet mot jenter som mot gutter. Alle skal med: De barna som ikke kommer av seg selv, blir gjerne hentet hjemme. Spesiell oppf?lging blir gitt til barn fra fattige familier. Barna tilbys leke- og fritidsaktiviteter, og hver enkelt f?r en l?rer som skal f?lge med p? hvordan det g?r med ham eller henne.
– ? bli s?ndagsskolel?rer er en ?resbevisning. S?ndagsskolel?rerne har h?y prestisje i den koptiske kirken. De to siste patriarkene er selv fra s?ndagsskolen, og det er patriarken som formelt er den ?verste lederen for s?ndagsskolearbeidet. Kvinner kan ikke bli prester, men kan komme h?yt opp i s?ndagsskolehierarkiet. S?ndagsskolen gir jentene kvinnelige rollemodeller, p?peker religionshistorikeren.
Barn er lik engler
?Men vet du ikke at det er fordi barn er som engler?? Akkurat dette svaret fikk Nora Stene ofte n?r hun under feltarbeidet sitt stilte koptere forskjellige sp?rsm?l om barnas rettigheter og plikter i kirken, som: Hvorfor kan barna g? inn i heykalen, inn i det aller helligste alterrommet?
– Svaret ble uttalt med en selvf?lgelighet og en overbevisning som fikk meg til ? sp?rre hva som ligger bak. Hva henviser denne englelikheten til? Er det uttrykk for et bestemt syn p? barn og barndom i den koptiske tradisjonen?
Kopterne har et eget begrep, tufola, som er arabisk for barndom. – De oppfatter barndom som en fase hvor mennesket befinner seg n?rmere den opprinnelige ideen for menneskeheten. Ethvert barn er i den paradisiske tilstanden som Adam og Eva var f?r syndefallet, p?peker Stene.?
Akkurat som hos oss, finnes det ogs? blant kopterne oppfatninger av barn som s?te og s?rbare, og med behov for spesiell oppl?ring.
– Men englelikheten henspiller verken p? skj?nnhet eller s?rbarhet, men p? rituell renhet. ? v?re som englene vil si ? v?re n?r Gud, ? v?re jomfruelig, uber?rt av seksualitet og ? v?re uskyldig og uvitende om synd. Barn f?r puberteten betraktes derfor som b?de renere og n?rmere Gud enn det voksne er. Barn er en av Guds velsignelser til menneskene. I sin renhet kan barna velsigne folk de har omkring seg.
Spedbarn til nattverd
Dette gir seg flere utslag i det rituelle livet i kirken:
Under liturgien har barn, b?de jenter og gutter, rett til ? bevege seg overalt i kirkerommet, til ? krysse grensene mellom manns- og kvinnesiden, og alts? g? inn i det aller helligste alterrommet.
– Retten til ? delta i sakramentene er sv?rt viktig, ikke bare i d?pen, men ogs? konfirmasjonen, nattverden, skriftem?let og sykesalvelsen. Barna ansees ? v?re fullt ut i stand til ? motta disse sakramentene, og ogs? ? ha de samme behovene som voksne for den kraften og beskyttelsen som disse ritene gir, p?peker Stene.
Den koptiske kirken d?per spedbarna, og lar dem umiddelbart etter motta konfirmasjonens og nattverdens sakrament. Sm? babyer f?r en dr?pe vin som presten legger p? tungen deres.
– ? motta nattverden er noe de troende ikke kan ta lett p?, eller gj?re som en impulshandling. Forberedelser i form av b?nn og faste er n?dvendig. Men barna er i en tilstand av renhet, og deres tilgang til nattverden er uansett sikret. Tidligere var det nesten bare barn som mottok nattverden, men med de sm? som forbilde, oppfordres de voksne n? til ? g? til nattverd hver uke.
Barnediakoner
S? snart barna kan f?re en liten samtale, i 4-?rsalderen, kan de g? til skriftem?l. Voksne plikter ? g? regelmessig til skrifte for ? motta syndsforlatelse. For barnas del er det gjerne det veiledende aspektet ved skriftem?let det legges vekt p?, og ogs? at barna skal venne seg til ? delta.
At gutter allerede ved fem?rsalderen kan innvies til diakoner, er ogs? et uttrykk for barns h?ye status. – Oppfatningen av barn som renere og n?rmere Gud enn voksne, gir guttebarn spesielle oppgaver som rituelle akt?rer: Noen prester foretrekker barnediakoner som hjelpere under liturgien, og fordi de er uten syndig begj?r, regnes de som spesielt godt egnet for oppgaven ? v?re prestens hjelpere inne i det aller helligste alterrommet. N?r en ny patriark skal velges, noe som skjer ved loddtrekning, overlates valget til Gud ved ? gi oppdraget ? trekke det avgj?rende loddet, til en liten gutt.
Nora Stene har ogs? studert de liturgiske b?nnene som bes over avd?de barn, og funnet at i disse b?nnene nevnes ikke synd og overtredelse, verken for gutter eller jenter, slik b?nnene over de voksne gj?r. Tvert imot framhever forb?nnene barnet som jomfruelig og verdig til ? oppn? paradistilv?relsen, i likhet med kirkens helgener. Det samme gjenspeiles i avisenes d?dsannonser for barn, som gjerne innledes med ?Den ubesmittede engelen N…?.
Englelikheten g?r tapt
– En helgen har oppn?dd evig renhet. Men et barn, etter hvert som det vokser til, er p? vei bort fra sin medf?dte englelikhet. Seks-sju?ringer i s?ndagsskolen kan enn? samles i ?engleklassen?, men etter som barna n?rmer seg puberteten, n?rmer de seg ogs? de voksnes sf?re. Fordi englelikheten bare varer et visst antall ?r, trenger de oppl?ringen de f?r p? s?ndagsskolen. Rustet med kunnskap om det rette l?ren, skal de unge kopterne kunne ‘bevare Jesus i sine hjerter’ gjennom hele livet.