– Jeg ?nsker ? finne ut hvordan barn og unge flyktninger som kommer alene til Norge, kan f? et godt liv og oppleve mestring og tilh?righet i det norske samfunnet, forteller stipendiat Guro Brokke Omland ved Psykologisk institutt p? Universitetet i Oslo.
澳门葡京手机版app下载en, b?de i Norge og i andre land, har i stor grad konsentrert seg om asyls?kere og flyktninger over 15 ?r.?
Jeg er interessert i ? finne ut hvordan det g?r med barna som er under 15 ?r n?r de kommer til Norge, og som kommer hit alene, sier Omland.
Sliter med psykisk helse
Tidligere kartleggingsstudier fra Folkehelseinstituttet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har vist at om lag halvparten av ungdommene lider av posttraumatiske stressymptomer. Oppf?lgingsstudiene viste heller ingen bedring etter at de hadde v?rt her en tid, og langt flere ungdommer med bakgrunn som asyls?kere sliter med psykisk helse sammenlignet med andre norske ungdommer.
Omland har intervjuet rundt 30 asylbarn fra Afghanistan, Sri Lanka og Somalia, for blant annet ? finne ut hvilke ?nsker de unge guttene har for fremtiden.
Det var viktig at ungdommene kom til orde selv, at de kunne snakke om tiden f?r de kom til Norge, selve flukten – og kanskje viktigst – om hvilke tanker og ?nsker de hadde for fremtiden. M?let er ? finne ut hvordan de organiserer livene sine og hvordan de fors?ker ? f? det til med de mulighetene og begrensningene de har her, forteller Omland.
?nsker ? gj?re det bra p? skolen
Noe av det ungdommene ?nsket mest for fremtiden, var ? gj?re det bra p? skolen.
Alle ungdommene hadde et sterkt ?nske om ? f? seg en utdannelse og l?re seg norsk. De var takknemlige for det de hadde f?tt og ?nsket ? gi noe tilbake til det norske samfunnet, det var veldig tydelig.
Men det forskeren ble overrasket over og som dukket opp i samtalene, var at de ungdommene som hadde familie i hjemlandet, i tillegg hadde et sterkt ?nske om ? hjelpe dem ?konomisk. Mange hadde mistet faren sin, enten fordi han var drept eller tatt til fange, og de selv m?tte flykte for ? redde sitt eget liv.
– Det ? hjelpe mor og s?sken i hjemlandet, framsto som viktig for dem. De unge guttene er ofte eneste fors?rger igjen som lever, og storfamilien og naboer i hjemlandet forventer at de skal ta seg av dem – det er en del av kulturen. For barna kan det bli en konflikt mellom ? ville gj?re det bra p? skolen p? den ene siden, og ? skulle fors?rge familien p? den andre.
For at guttene skulle n? m?let om ? gj?re det bra p? skolen, var omsorgspersonene opptatt av at guttene fikk nok s?vn, n?ringsrik mat og tid til lekser hver dag – det ble et felles prosjekt som de snakket om og fors?kte ? l?se sammen.
Det var vanskeligere med ?nsket om ? skulle hjelpe familien. Ofte ble ikke behovet delt med de voksne, og dersom det ble delt, ble det oftest ikke anerkjent. Det ble ikke forst?tt som et viktig prosjekt for guttene, forklarer Omland.
Det ? kunne ta vare p? mor og s?sken, er for mange av guttene en viktig del av det ? bli voksen. Men hva skjer n?r en gutt p? ti ?r ?nsker ? jobbe og sende alle lommepengene sine hjem? Hvordan blir dette sett og forst?tt i Norge?
Kulturell konflikt
En av guttene p? omsorgssenteret har det s? vondt, og han f?ler seg ikke hjemme. Han krangler med sosialarbeiderne, er mye lei seg, har utagerende episoder og vil ikke leve mer. Moren er syk og broren er nettopp blitt utsatt for en ulykke. Tanken om ? kunne hjelpe familien sin hjemme, er det eneste som motiverer ham til ? leve videre.?
Han ?nsker ? sende penger til familien, men prosjektet hans blir ikke anerkjent. I det norske samfunnet skal ikke barn m?tte fors?rge familien sin.
Omland forteller ogs? om en annen gutt som blir oppringt av naboer og andre i lokalsamfunnet. De minner ham p? at han ikke m? glemme sine s?sken. Men han har ikke glemt dem, hvordan kunne han det? S?strene er alt han tenker p?. Samtidig ?nsker han ? gj?re det bra p? skolen. Han vet at utdannelse er viktig. Han f?r hjelp til ? snakke med en psykolog, men det han tar med seg fra samtalen, er at han m? tenke p? seg selv. Men det ligger i kulturen til gutten ? skulle fors?rge sine n?rmeste, uansett hvor gammel han er – det er hans st?rste ?nske akkurat n?. Istedenfor ? f? hjelp, blir han g?ende alene med prosjektet sitt.
Dette sier noe om v?r forst?else av hva et barn er og hvilke ansvarsomr?der samfunnet tillater dem ? ha.
Det oppst?r en kulturell konflikt mellom guttens fremtids?nsker og betingelsene i samfunnet han kommer til, kommenterer Omland.
M? ikke neglisjeres
Men gutten gir ikke opp. Han f?r til slutt hjelp av omsorgsarbeidere til ? finne praktiske l?sninger. Han skaffer seg sm?jobber og arbeider iherdig. Han er dyktig og f?r seg en deltidsjobb. Omsorgsarbeiderne hjelper ham med ? strukturere hverdagen sin, slik at jobben ikke g?r ut over skolen. Han f?r mye anerkjennelse og st?tte fra milj?arbeiderne og dem rundt seg, og han forteller om en lettelse og mestring. Men dette er dessverre unntaket.
Barna f?ler fortsatt en tilh?righet til kulturen hjemme og f?ler et stort ansvar for ? ta vare p? dem som er igjen.
Dette f?r gjerne voksne flyktninger og asyls?kere aksept for, men blir i mindre grad sett hos barn og unge asyls?kere og flyktninger, mener Omland.
En hjelp p? veien
Selv om tanken p? ? skulle hjelpe familien hjemme, ofte er en byrde for de unge guttene, er det ogs? det som gir dem mening i livet.
Det en viktig drivkraft for mange av dem og en del av det ? bli ansvarlig voksen. De blir ofte fortalt at de m? tenke p? seg selv, men det kan f?re til at de g?r og grubler og jobber med dette i tankene hver eneste dag, alene.
Det er viktig at de voksne rundt barnet kan hjelpe guttene med ? forst? hvordan de kan forvalte ansvaret de opplever ? ha for sin familie i hjemlandet, mener Omland.
Det er et reelt ?nske som m? anerkjennes – de m? f?le at de blir tatt p? alvor. En hjelp p? veien kan v?re ? f? dem til ? tenke langsiktig, og f? dem til ? forst? konsekvensene av ? gj?re det bra p? skolen – at de da kan f? en god jobb og tjene nok penger til ? fors?rge familien sin p? sikt.?