Bokm?lsbrukere som sverger til a-endelser, kan gremme seg.
– Radikalt bokm?l forekommer sjeldent. Fem av seks tekster er skrevet p? konservativt bokm?l, konkluderte universitetslektor i nordiske spr?k Kjersti Wictorsen Kola da hun i mastergraden sin i fjor sjekket den statistiske fordelingen i radikal og konservativ bruk av bokm?l.
Det er nesten ingen som bruker a-endelser i fortidsformer av svake verb. Det er like vanlig ? skrive frem som fram. Det er nesten like mange som bruker ben som bein. Og det er nesten like popul?rt ? skrive syv som sju.
Uten universitetets enorme tekstsamling, med det lite fengende navnet ?Leksikografisk bokm?ls-korpus?, ville det ikke ha v?rt mulig ? unders?ke bruken av de ulike ordformene. Korpuset er en dokumentasjon p? hvordan bokm?l er blitt brukt som skriftspr?k gjennom tretti ?r fra 1985 til 2014.
– Dette er en strukturert samling med over hundre millioner ord fra s? ulike tekster som romaner, l?reb?ker, masteroppgaver, blogger, tidsskrifter og NRK-tekster. Tekstutvalget er basert p? SSBs unders?kelser av folks lesevaner. Nesten halvparten av tekstene er sakprosa, en fjerdedel er skj?nnlitteratur, en femdel er aviser, og resten er TV-tekster og upubliserte tekster, forteller primus motor for bokm?lskorpuset, professor i nordiske spr?k, Ruth E. Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo.
Alle tekstene er merket med forfatterens kj?nn, alder og hvor de er vokst opp. Det gj?r det mulig ? lete etter spesielle, spr?klige s?rtrekk hos kvinner og menn, unge og gamle og om det er forskjellig bruk av bokm?l p? ?stlandet og i Nord-Norge. Ordene er dessuten grammatisk merket med ordklasse.
Skattejakten
For noen ?r siden brukte Vatvedt Fjeld korpuset til ? sl? fast at det er langt vanligere ? skrive uken enn uka, jorden enn jorda og solen enn sola. Unntaket var NRK-tekstene. Der vant a-endelsene en soleklar seier.
N? er hun i gang med en ny skattejakt. Hun skal unders?ke bruken av fraser, alts? brukskombinasjonen av flere ord. Et eksempel er hvordan folk tar selvmord. Noen ?beg?r selvmord?, andre ?tar selvmord? og noen ?gj?r selvmord?.
– I dagens ordb?ker er frasene ofte hentet fra gamle ordb?ker, men det er aldri gjort en statistisk analyse av hvilke ord som hyppigst forekommer sammen.
Vatvedt Fjeld ?nsker ogs? ? unders?ke i hvilken grad fraser brukes feil. En som skriver ?ta hele skrittet ut?, mener kanskje den mer dannete varianten ?ta skrittet helt ut?.
En av de mange overraskelsene hun fikk, var da hun oppdaget at dommere ikke alltid er sikre p? hva de mener med ? ?legge til grunn?. Selv om man skulle anta at tingenes tilstand er bevist n?r dommere i rettsdokumenter legger noe til grunn, bruker dommerne ofte det samme uttrykket selv om de bare g?r ut ifra eller antar noe.
Unng?r skjevt bilde
Vatvedt Fjeld poengterer at bokm?lskorpuset er Skandinavias eneste vektete tekstsamling.
– Med et vektet korpus kan man dokumentere spredningen av ord eller uttrykk og hvor vanlig de forekommer i forskjellige typer tekster.
Alle de andre skandinaviske korpusene, og da snakker vi om ordsamlingene b?de for nynorsk, dansk og svensk, er uvektet.
I uvektete korpus er faren til stede for at forskerne baserer seg p? intuisjon n?r de jakter p? sentrale ord og at de ikke fanger opp om faguttrykk er blitt en del av allmennspr?ket. Faren er ogs? til stede for ? gi et skjevt bilde av ordets status i spr?k- et. Hvis ett ord er hyppig brukt av bare én sentral forfatter, kan det f? altfor mye plass i uvektete korpus.
– Da blir ordb?kene feil. I et vektet korpus kan jeg dessuten unders?ke fordelingen av uttrykk hos kvinnelige og mannlige eller unge og eldre forfatt-ere. Hvis vi baserer oss p? et tilfeldig ordutvalg, har vi ingen muligheter til ? sjekke dette.
Noen ord har begrenset levetid.
– Et eksempel er askefast. Det er ingen grunn til ? ha med slike midlertidige underholdningsord i ordb?ker. Poeng- et er ? dokumentere de allmenne ordene vi kan regne med ? komme bort i, og dermed ha behov for ? sl? opp.
Dokumenterer spr?ket
For noen ?r siden hadde UiO fire leksikografer i bokm?l. N? er tre av dem g?tt av med pensjon. Vatvedt Fjeld, som nylig fylte 67 ?r, er n? landets siste leksikografiske bokm?lsvokter.
Meningen var at bokm?lskorpuset skulle bli grunnstammen i den nye oppdateringen av bok-m?lsordboken, men universitetsledelsen har n? vedtatt at universitetet ikke lenger skal redigere ordb?ker.
Vatvedt Fjeld beklager at fremtidens bokm?lsordbok ikke blir bygd p? korpuset.
– Den eksisterende ordboken er stort sett laget ut ifra gamle ordb?ker, intuisjon og uten faglig grunnlagsmateriale. Jeg bygde derfor opp det leksikografiske korpuset for ? kunne f? et godt grunnlag til den tiltrengte ordbokoppdateringen, p?peker Vatvedt Fjeld.
Et av de mange eksemplene p? svakheter i dagens ordbok, er den foreldete frasen ?Gj?re sine hoser gr?nne? under adjektivet gr?nn. Det mer moderne uttrykket ?? ha gr?nne fingre? er derimot ikke med.
Ettersom Vatvedt Fjeld ikke har f?tt midler til ? vedlikeholde korpuset, vil det etter hvert ikke bli mulig ? bruke korpuset til ? studere de nyeste endringene i bokm?l.
– Hvis korpuset skal kunne brukes til ordboksarbeid, m? det stadig fylles opp med nye tekster. Hvis ikke f?r vi hull i beskrivelsen av det norske ordforr?det. Inntil videre er vi n?dt til ? gjette oss til eller google opp hvilke ord og uttrykk som er kommet i vanlig bruk etter 2014. Da blir det mer tilfeldig hva slags treff vi f?r, beklager Vatvedt Fjeld.