Store testikler og utroskap henger sammen

Det er en klar sammenheng mellom st?rrelsen p? testikler til menneskeaper og hvor utro hunnene er. L?r mer om sex, s?d og utroskap p? jubileumsutstillingen Sexus.

SV?RE TESTIKLER: Hos menneskeaper er det klar sammenheng mellom testikkelst?rrelsen og utroskap. Jo mindre trofaste hunnene er, desto st?rre testikler har hannene. Foto: Dysartian-Flickr

Av Yngve Vogt
Publisert 29. jan. 2014

– Vi kan takke parasitter, bakterier og virus for at vi har sex. Selv om seksuell formering er mye mindre effektivt enn ukj?nnet formering, er nesten alt du kan se av levende organismer rundt deg, basert p? seksuell formering. Sexens viktigste funksjon er ? stokke om genene hver gang man parer seg. Da blir immunforsvaret uforutsigbart for parasitter, bakterier og virus, forteller universitetslektor Petter B?ckman, som har v?rt med p? ? lage den nye jubileumsutstillingen Sexus p? Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Sammenhengen mellom evolusjon og sperma, utroskap og sex blir en sentral del av Sexus, som ?pner i midten av februar – og holder ?pent resten av ?ret - for ? markere museets 200-?rsjubileum.

– Kj?nn er kanskje det aller viktigste i selvforst?elsen av livet v?rt. Det er derfor viktig ? forst? hvorfor vi er hann og hunn og hva det har betydd for evolusjonen, sier B?ckman.

Seksuell seleksjon

Charles Darwin (1809–1882) er f?rst og fremst kjent for evolusjonsteorien sin om ?survival of the fittest?, som til norsk er oversatt med ?naturlig utvalg?. Teorien fikk den gang enorm oppmerksomhet.

– Darwins andre teori, som ikke fikk like mye oppmerksomhet, men som var mye mer revolusjonerende, var teorien om seksuell seleksjon. Mens naturlig utvalg var en m?te ? forst? verden p? som var lett ? godta i den viktorianske tiden, var det verre ? akseptere teorien om seleksjon ved hjelp av sex. Med seksuell seleksjon g?r evolusjonen fortere enn med naturlig utvalg.

Naturlig utvalg frembringer en spesiell type egenskaper som ikke er kostbare. Et dyr har bare en begrenset mengde ressurser.

– Naturlig seleksjon favoriserer sm?, billige egenskaper. Verden er likevel full av overd?dige egenskaper.


?

FORF?RER: Evolusjonen g?r fortere med seksuell seleksjon enn med naturlig utvalg. Hannene har f?tt de egenskapene som hunnene har foretrukket ved ? velge hvem hun vil pare seg med. Foto: Yngve Vogt

Darwin la merke til halen til p?fuglen. Den er enormt stor og metallskinnende bl?gr?nn med metallbl? ?yeflekker. P?fuglhannene bruker halene til ? konkurrere om hunnenes gunst.

– Det er ikke lett ? fly med en hale som er halvannen meter lang. Livet til en p?fugl er et evig hekkel?p mellom slanger og jungelkatter. Med naturlig utvalg skal det ikke v?re mulig ? lage slike ting som p?fuglhaler. Likevel har p?fuglen f?tt dette seksuelle trekket.

Darwin lanserte teorien om seksuell seleksjon, men greide aldri ? demonstrere den.

Forklaringen kom f?rst etter andre verdenskrig, da den britiske genetikeren Angus John Bateman (1919–1996), som forsket p? bananfluer, fant et matematisk bevis for teorien om seksuell seleksjon.

Ved ? bruke store og synlige mutasjoner, kunne han vise hvem som er mor og far i hvilke kull.

– Antall avkom til en hunn er stort sett konstant. N?r hunnen har hatt seg én gang, har hun f?tt nok spermier til ? befrukte alle eggene. Det som derimot begrenser hannen, er hvor mange hunner han klarer ? f? tak i. Hunnen har begrensete ressurser og er derfor mer selektiv p? partner enn hanner er.

Forf?rer med store gevir

Eksempler p? egenskaper som er fremdrevet av seksuell seleksjon, er gevirene til elg, hjort og r?dyr.

– Gevirene gir hunnene muligheten til ? vurdere hvem som har gode eller d?rlige gener. En sunn elg kan ha et gevir som er ti til tjue ganger st?rre enn en okse i d?rlig form. Det er lett ? se forskjell p? et sykkelstyregevir og enorme skovler. For ? b?re de st?rste gevirene, m? hannen v?re i ekstraordin?rt god form. Hunnen velger derfor oksene med de st?rste gevirene. Alle kan overleve med sm? gevir. De seksuelle trekkene er kostbare fordi oksene m? ha nok ressurser til ? danne dem. Dermed blir de seksuelle trekkene veldig variable, p?peker B?ckman.

Hos de fleste arter er det hunnene som ofrer mest og derfor er den som velger ut hvem de vil pare seg med. Noen ganger er det omvendt.

– Hos sj?hester g?r hannen gravid. Hunnen legger egg hos hannen. Sj?hesthunnen er stor og fargerik. Hannen er liten og gr? og velger partner. Hannen har drittjobben med ? passe p? ungene.

Det samme gjelder de tropiske vadefuglene bladh?ns. Ogs? her velger hannen hunnen. Det er han som passer p? eggene. Han shopper derfor etter den beste hunnen, som kan gi ham best mulig vilk?r n?r han skal passe p? reiret.

– Seksuell seleksjon handler derfor om hvem som forliser mest. Hos noen arter er innsatsen like stor. Da er ofte hannen og hunnen like. Men stort sett er det hunnen som forliser mest. Derfor m? vanligvis hunnen velge den beste partneren.

Ogs? hos mennesker er seleksjonspresset hardere hos menn enn hos kvinner.

HJERNEN: – Akkurat som elgen m?ler st?rrelsen p? geviret, m?ler vi mennesker hjernen hos hverandre f?r vi parer oss, forteller Petter B?ckman. Foto: Yngve Vogt

.

De aller fleste kvinner f?r barn. Noen menn kan f? forferdelig mange unger. Mange menn f?r ingen avkom. Seks av ti menn i steinalderen fikk aldri barn.

– Det tilsvarer mer enn halve bestanden i hver generasjon. Seksuell seleksjon er derfor et saftig evolusjon?rt press. Ikke rart at kj?nnsseleksjon kan g? mye fortere enn med naturlig seleksjon.


?

For en hunn kan det l?nne seg ? ha flere fedre i et ungekull. Selv om en hann kan virke stor og sterk og sunn, er det ikke sikkert at genene er optimale under alle forhold. Det kan l?nne seg ? ha flere forskjellige gener for ? spre risikoen litt.


?

– Hvis du f?r alle ungene med samme mann, kan influensa ta livet av alle ungene. Men hvis du ogs? har deg med nabohannen, d?r kanskje bare noen av ungene.

S?dkamp etter paringen

Det foreg?r ogs? kj?nnsseleksjon etter paringen. Alle hanner ?nsker at s?den deres skal vinne kappl?pet.

Hos mange arter s?rger hannen for at ingen andre hanner kan pare seg med hunnen. Noen insekthanner slipper ikke hunnen. Han sitter bom fast. Noen hanner er bruk og kast-dyr. Selv om hannen d?r rett etter paringen, l?sner kj?nnsorganet og sitter fast i hunnen.

Ogs? blant gnagere kan hannen plugge igjen damen n?r de har hatt seg. Den siste skvetten med s?d stivner og plugger igjen damen for resten av paringssesongen.

Ekornhunnene har funnet en l?sning p? dette. N?r hannen har hatt seg, tar hun pluggen ut igjen. Jo flinkere hun blir til ? ta ut pluggen igjen, desto seigere m? pluggen til hannen v?re.

En del hanner har en penis med innebygd spermskraper. Da kan penisen huke tak i den forrige spermien og skrape den ut.

Hunnen har ogs? muligheten til ? sile ut hvem som f?r bli far. Det gj?r hun blant annet ved ? f? orgasme. Hos en del dyrearter er det slik at hvis hunner skal f? orgasme, m? de stimuleres ganske kraftig. Spermskraperen p? penis fungerer som en knudret kondom.

Orgasmen er ogs? en silingsmekanisme hos mennesker.

– Orgasme viser at kvinnen har f?tt den mannen hun genetisk er interessert i.

Enorme testikler = utroskap

Hos menneskeaper er det en sammenheng mellom utroskap og testikkelst?rrelsen.

– Her kan vi se hvor trofast hunnen er, ved ? se p? testikkelst?rrelsen. Jo mindre trofaste hunnene er, desto st?rre testikler har hannene.

Hvis hannen bare skal befrukte én hunn og ikke har konkurrenter, trenger han bare nok spermier til ? n? frem til egget. N?r hunnen ikke er trofast, er det lurt ? ha flest mulig racerbiler med i l?pet. Da m? man ha st?rst mulig testikler.

– S?rlig dvergsjimpansene har sv?re testikler. De har seg med alle. Her er det fri flyt av s?d. De som legger igjen mest spermier, har st?rst sjanse til ? bli far. I gorillaflokker er det bare én hann. Selv om gorillaen har et lite harem, trenger han ikke store testikler. Ballene er bittesm?.

Men det er ikke lurt hvis testiklene blir altfor store. Det ?ker faren for testikkelkreft.

– Dyr som ikke skal leve lenge, kan ha enormt digre testikler. Hos en type gresshopper er halve kroppen testikkel.

Testikkelen er enda st?rre hos kr?keboller. De gyter rett ut i vannmassene. For ? ?ke sjansen til ? befrukte egg, er kr?kebollen en kjempesv?r testikkel med litt skall rundt.

Testiklene til mennesker er halvannen gang st?rre enn gorillatestiklene.

– Det forteller oss med all ?nskelig tydelighet om flokklivet hos oss. Vi kan sverge til vi blir bl? i trynet hvor trofaste vi er, men dette forteller oss at hunnene v?re ikke er trofaste. Vi er ikke som sjimpanser, der hunnen har fire-fem seksualpartnere hver gang hun har l?petid, men det er alltid en viss sannsynlighet for at nabohannen har v?rt en tur innom.

Testiklene er ogs? sv?re hos de dyrene som har mange hunner.

– Hannl?ver har digre bjeller. Alle hunnene i flokken m? ha sex samtidig. N?r hunnl?vene i flokken har l?petid, m? han ha seg med alle hunnl?vene hver halvtime i tre dager.

Nok sperma til alle

– Vi hanner har en utrolig mengde spermier. Vi kan bare t?mme i vei.

Hvert d?gn produserer alle menn p? jorda like mye s?d som vannf?ringen i en middelsstor norsk elv. Den samlete eggproduksjonen til alle jordas kvinner er bare to desiliter, selv om eggcellene er én million ganger st?rre enn s?dceller.

Det sliter p? organismen ? produsere s?d hele tiden. Uheldigvis demper testosteron ogs? immunforsvaret. Da senkes levealderen.

– Det betyr at du m? ha god helse for ? kunne ha mye testosteron, og testosteron p?virker de mannlige trekkene du f?r.


?

Hjernen er v?re p?fuglfj?r

Mens salamandre og sommerfugler har fantastiske pardanser, og tranene tuter til hverandre f?r paringen, ser menneskeparingen utrolig kjedelig ut.

– Det ser ut som vi puster p? hverandre i flere timer. Det vi egentlig gj?r, er ? sjekke hvor intellektuelt stimulerende motparten er. Vi sjekker hjernen til hverandre med ? skravle sammen.

Selv om hjernen v?r bruker tjue prosent av energiomsetningen v?r, utgj?r den bare halvannen prosent av kroppsvekten.

– Hos mennesker varierer intelligensen mest. En mann med et velfungerende immunforsvar har fysiologisk r?d til h?y intelligens og god spermiekvalitet. Et sp?rsm?l vi stiller oss p? utstillingen, er om hjernen er et seksuelt seleksjonsorgan, akkurat som en p?fuglhale. Poenget er at mennesket fungerte fint ogs? f?r i tiden, selv om hjernen v?r bare var halvparten s? stor. Likevel har hjernen v?r vokst hele tiden. Det er alts? noe annet enn overlevelse som driver hjerneveksten. Og det er da det tilsynelatende kjedelige gir mening. Akkurat som elgen m?ler st?rrelsen p? geviret, m?ler vi mennesker hjernen til hverandre f?r vi parer oss, forteller Petter B?ckman.

Publisert 29. jan. 2014 09:26 - Sist endret 7. nov. 2025 15:10