En ny oppfinnelse p? Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo i Norge gj?r det mulig for kroppen ? bygge opp knokler som er like sterke som originalen.
Oppfinnelsen kan i f?rste runde redde dem som er plaget med l?se tenner og ?delagte kjever.
Periodontitt er en plagsom infeksjonssykdom i tannkj?ttet. N?r infeksjonen bryter ned beinet, l?sner tennene. Kjevebein kan bli ?delagt av kreft, infeksjoner og ulykker.
Med den nye metoden kan odontologene legge inn et kunstig stillas som styrer hvor det nye beinvevet skal gro.
For ? forst? metoden m? man forst? hvordan bein kan reparere seg selv. Etter et beinbrudd kan beindelene bare vokse sammen s?fremt de er sv?rt n?r hverandre. Selv om groevnen er til stede, er likevel begrensningene store. N?r bein brekker, dannes det mye blod p? bruddstedet. Blod inneholder organiske molekyler som samler seg til lange tr?der. Tr?dene forkalkes og blir til bindevev. Bindevevet fungerer som et por?st vekststativ for beinceller og blodkar. Beincellene gror inn i vekststativet og fyller det med beinmineraler. Nye blodkar bidrar med n?ringsstoffer og oksygen.
Den ytre delen av beinet er kompakt. Den innerste delen er por?s. Den por?se delen inneholder margceller. De er viktige for ? vedlikeholde skjelettet. Por?siteten varierer med beintypen.
Kunstig knokkelhjelp
Hvis det er for stor avstand mellom de to beindelene eller hvis deler av beinet er ?delagt, greier ikke alltid kroppen ? reparere dette selv, slik som n?r noe av beinet er sk?ret ut i en kreftoperasjon eller om beinet er skadet av str?lebehandling.
– Det er her oppfinnelsen v?r kommer inn, forteller forskningsdekan St?le Petter Lyngstadaas p? Institutt for biomaterialer ved Det odontologiske fakultet. Sammen med blant andre professor Jan Eirik Ellingsen og f?rsteamanuensis H?vard Jostein Haugen har Lyngstadaas utviklet og patentert et kunstig stillas som gj?r det mulig for kroppen ? reparere skadene selv.
OPPFINNERNE: St?le Petter Lyngstadaas og H?vard Jostein Haugen er to av forskerne bak oppfinnelsen. Foto: Yngve Vogt
?
– Med den nye metoden v?r er det nok ? sette inn en liten bit av et syntetisk beinmateriale i knokkelen. Det kunstige stillaset er like sterkt som ekte bein og likevel por?st nok til at beinvev og blodkar kan vokse inn og fylle det.
Krydrer med stamceller
Hvis defekten er stor, tar det lang tid f?r beincellene begynner ? vokse inn i stillaset. For ? f? opp farten er det mulig ? ta ut stamceller fra pasienten og legge dem inn i stillaset. Da kan det hele g? fortere.
– N?r man skal bygge bein i defekter der avstanden mellom beinveggene er st?rre enn noen centimeter, b?r man legge inn stamceller for ? f? et godt resultat, men det er som oftest ikke n?dvendig ? bruke stamceller for ? l?se problemer med l?se tenner og periodontitt, poengterer Haugen.
Beincellene er avhengige av n?ring og gode vekstforhold.
– Man m? derfor s?rge for at vevet rundt er friskt og at det er god blodgjennomstr?mning p? operasjonsstedet.
Laget av tilsetningsstoff i mat
Fremstillingen av materialet er enkel. En blanding av vann og keramikkpulver helles gjennom skumplast. Keramikkpulveret er titandioksid. Titandioksid har allerede v?rt igjennom mange gifttester og er et sv?rt vanlig tilsetningsstoff i medisinske tabletter. Stoffet kalles ogs? for E-171 og er mye brukt b?de i godteri, tannkrem, kjeks, konditorvarer, iskrem og ost. N?r blandingen har stivnet, blir den varmet til en s? h?y temperatur at skumplasten forbrennes.
Resultatet blir et speilbilde av strukturen i skumplasten.
– Strukturen ligner den por?se delen i beinet.
Materialet kan produseres som Leca-blokker og skj?res ut i former som passer inn i beindefekten.
Det kunstige beinstillaset inneholder ti prosent materiale og nitti prosent tomrom.
– Mye tomrom er viktig. ?pningene er s? store at det ikke bare blir plass til beinceller, men ogs? til blodkar for ? kunne transportere inn n?ring og oksygen og fjerne avfallsprodukter. Et av de store problemene med dagens materialer er at det ikke blir plass til b?de beinvev og blod?rer.
I dag: Bein fra ku og d?de mennesker
I dag repareres ?delagte bein ved ? skj?re ut beinvev fra friske knokler i l?ret eller hoften og sette det inn p? det skadete stedet. Operasjonen er ubehagelig og f?rer ofte til komplikasjoner.
N?r pasientens eget beinvev ikke kan benyttes, er det mulig ? bruke knust bein fra andre personer. I USA brukes ofte knust bein fra d?de medborgere. Uheldigvis er denne l?sningen verken sterk nok eller s?rlig por?s.
EU har valgt en mer eksotisk l?sning. De bruker ofte knust eller oppvarmet bein av ku. For ? unng? kugalskap har de valgt kubein fra New Zealand. Por?siteten er s? lav som 40 prosent.
– En av fordelene med dagens metoder er at det tilsatte beinet langsomt blir spist opp av kroppens celler. Materialet v?rt forsvinner derimot aldri, men vil alltid forbli en del av den reparerte knokkelen. Da stilles det st?rre sikkerhetskrav, forteller Lyngstadaas.
Klar for kliniske studier
De norske odontologene har med hell testet den nye metoden p? kaniner, griser og hunder. I l?pet av 2014 ?nsker de ? gjennomf?re kliniske studier p? pasienter med periodontitt og skader i kjevebeinet. For ? kunne sl? fast hvilken metode som fungerer best, er det gunstig ? teste den p? pasienter med nettopp periodontitt.
– Pasientene har ofte periodontitt p? begge sider. Da kan vi sammenligne resultatene ved ? bruke den nye metoden p? den ene siden og den gamle metoden p? den andre siden.
Odontologene h?per ogs? at ortopedene vil v?re interessert i den nye metoden deres.
– Vi h?per produktet er p? markedet i l?pet av to ?r. Markedet er ganske stort. Det brukes mange millioner kroner ?rlig p? ? sette inn nytt beinvev i kjevene i Norge. P? verdensbasis snakker vi om flere millioner pasienter. Vi leter n? etter en stor industriell partner som kan ta produktet ut p? markedet, sier Lyngstadaas, som har utviklet den nye metoden i 澳门葡京手机版app下载 med selskapet Corticalis, der han ogs? er daglig leder.