De enorme forskjellene i helse – mellom verdens land og innen de enkelte landene – er blant de aller st?rste utfordringene verden st?r overfor. Til tross for stadig bedre medisinsk teknologi og mer kunnskap om hvordan sykdommer effektivt kan forebygges og bekjempes, er likevel store deler av verdens befolkning rammet av lidelser og sykdom som kunne v?rt unng?tt:
I utviklingsland er graviditet og f?dsel fremdeles det aller farligste en kvinne kan utsettes for. Ogs? det ? bli f?dt, er i seg selv et risikoprosjekt – sv?rt mange barn overlever ikke sitt f?rste leve?r. D?rlig ern?ring gj?r at mange sm? ikke utvikler seg normalt, verken kroppslig eller mentalt. Diaré dreper flere av verdens barn enn aids, malaria og meslinger til sammen. I mer enn halvparten av verdens sykesenger ligger mennesker som lider av sykdommer knyttet til forurenset vann og mangelfulle sanit?re forhold.
Smittsomme sykdomer som aids, tuberkulose og malaria har fremdeles stor utbredelse, mens framveksten av livsstilssykdommer som diabetes og hjerte-kar ?ker, ikke bare i velst?ende land, men ogs? i befolkninger som ikke har nok ? spise. ?n milliard mennesker i verden er overvektige, og i mange fattige land er fedme n? et st?rre problem enn underern?ring.
– Vi trenger en grunnleggende ny forst?else av hva som p?virker og styrer den globale helsesituasjonen. M?let om ? sikre alle mennesker den h?yest oppn?elige helsestandarden – b?de fysisk og psykisk – kan vanskelig n?s om vi ikke anlegger et mye st?rre og bredere perspektiv enn vi hittil har gjort, poengterer Ole Petter Ottersen.
Internasjonal kommisjon
Selv har rektoren ved Universitetet i Oslo bidratt nettopp til dét. N?rmere bestemt har han de to siste ?rene ledet en internasjonal kommisjon: “The Lancet-UiO Commission on Global Governance for Health”, som i disse dager legger fram en omfattende rapport.
Kommisjonen har best?tt av 18 personer – fra fem verdensdeler og eksperter p? ulike fagfelt. Ottersen er selv medisiner og en fremragende forsker, men n?r han forteller hvem han har hatt med seg i kommisjonen, er det s?rlig de fra andre fagfelt enn hans eget han trekker fram – eksperter innen overnasjonale styringsmekanismer, ?konomi og handel, juss, internasjonale avtaler, milj? og klimaendringer. Dét er ikke uten grunn:
– Vi erkjenner at verdens helse langt p? vei bestemmes av akt?rer og krefter vi i f?rste omgang ikke tenker p? som relevante. Sv?rt mange av de beslutningene som ber?rer helse, tas ikke i, men utenfor helsesektoren – og kan v?re knyttet til sikkerhet, finans, handel, milj?, jordbruk og migrasjon. Vi har fors?kt ? se p? de omkringliggende faktorene samlet, forteller han, og medgir at arbeidet har v?rt utfordrende, men framfor alt sv?rt l?rerikt.
Maktesl?se stater
Ottersen viser til at det i ?renes l?p har vokst fram politiske arenaer som ligger p? niv?et over det nasjonale, som FN, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen.
Transnasjonale selskaper har stor og ?kende innflytelse; de investerer i virksomheter som gir st?rst mulig utbytte, gjerne uten tanke p? hva slags virkning, direkte eller indirekte, dette m?tte ha p? folks helse.
– Globaliseringen de siste 20 ?rene har gjort noe med mulighetene for politisk styring i sin alminnelighet, og nasjonalstatenes spesielt. I utgangspunktet er hver nasjonalstat ansvarlig for sine egne innbyggeres helsetilstand. Men statene er ofte maktesl?se:
– Det finnes for eksempel ikke noe system som hindrer flernasjonale firmaer i ? markedsf?re masseproduserte, kaloririke og n?ringsfattige produkter overfor barn.
– Matvarer er blitt investeringsobjekter p? verdens b?rser, men enn? finnes ingen m?te ? stoppe uvettig spekulasjon p? – og dermed hindre at millioner av mennesker plutselig ikke har r?d til mat. Urimelige, internasjonale jordbruksavtaler begrenser ogs? tilgangen til n?ringsrik mat for de mest s?rbare. Og n?r det gjelder tobakk, for eksempel, vet vi at store firmaer g?r til s?ksm?l mot nasjonalstater som ?nsker ? begrense bruken av tobakk i befolkningen – og vinner fram.
Styringen svikter
Det viktigste for kommisjonen har v?rt ? skape bevissthet om at styringsmekanismer p? globalt niv? er frav?rende eller mangelfulle.
– P? overnasjonalt niv? finnes ikke den samme politiske styringen som p? nasjonalt niv?. Ikke bare mangler politiske arenaer og institusjoner i stor grad, men det er ogs? snakk om at de institusjonene som finnes, ikke legger helse inn i bunnlinjen for sin aktivitet, konstaterer Ottersen.
Kommisjonen har sett p? hvordan helsesituasjonen i verden kan forbedres gjennom ? styrke styringsstrukturene p? det overnasjonale niv?et, og den gir anbefalinger om hvordan globale krefter – markedskrefter og krefter knyttet til ny teknologi – kan temmes og utnyttes for ? fremme global helse.
Kommisjonens leder ser imidlertid ingen snarvei til bedre helse for de mange.
– Langsiktig og tverrsektorielt arbeid for ? bygge et helhetlig helsevesen i hvert enkelt land, er den eneste b?rekraftige l?sningen. Til dette arbeidet kommer faktisk v?re egne forskningsmilj?er p? UiO til unnsetning: Ikke bare engasjerer vi oss som universitet i et vanskelig problemkompleks, men vi bidrar ogs? helt konkret:
– Forskere p? Institutt for informatikk har utviklet verdens st?rste helseinformasjonssystem. Ved hjelp av mobiltelefoner kan helsearbeidere i distriktene danne nettverk og rapportere inn helsedata som gir myndighetene et bedre grunnlag for ? fatte beslutninger, og til ? avdekke helserisikoer som har sitt opphav andre steder enn i helsesektoren.
Moralsk ansvar
Ottersen understreker at de enorme forskjellene i helse i verden dypest sett er et moralsk sp?rsm?l. – Vi snakker om inequities, urettferdige ulikheter. Vi kan ikke akseptere at det mellom land og mellom mennesker eksisterer helseforskjeller – til dels groteske – som ved politiske grep kan fjernes.
– Med v?r rapport ?nsker vi ? gi normarbeidet en kraftig dytt, slik at det for eksempel om noen ?r blir umulig ? inng? en handelsavtale uten at virkningen p? helse er tatt grundig med i betraktningen.