- Siden USA er verdens eneste supermakt, forventer mange at de skal kunne presse partene til en l?sning. Men Israel/Palestina-konflikten er sv?rt kompleks, og lite tyder p? at USA vet hva som skal til for ? l?se den, sier stipendiat Anja Sletteland ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi p? Universitetet i Oslo.?
I sin doktoravhandling unders?ker Sletteland ulike forestillinger om konflikten og hvordan USA p?virker spillereglene for ? l?se den.
- President Obama og utenriksminister John Kerry har et sterkt ?nske om ? f? til en l?sning i Midt?sten. Konflikten er en stor hodepine for amerikansk utenrikspolitikk. Palestinernes lidelser genererer st?tte til islamistiske terrorgrupper, undergraver USAs moralske autoritet i FN og surner forholdet til arabiske land, som kan gj?re tilgangen til oljen usikker. Selv om f? ser for seg noen enkel l?sning p? alle problemene i Midt?sten i dag, har Obama-administrasjonen lenge h?pet at en l?sning p? Israel/Palestina-konflikten i hvert fall kan gj?re noen av problemene mindre.?
Ulik forst?else av konflikten
I Norge, og generelt i Europa, er det mest vanlig ? definere konflikten ut ifra folkeretten, som sier at Israels okkupasjon av palestinske territorier etter 1967-krigen er ulovlig. Men denne definisjonen er det slett ingen enighet om, forteller Sletteland.?
- Mens palestinerne ser konflikten i lys av okkupasjonen etter 1967 og fordrivelsen etter 1948, ser Israel den som en kamp om anerkjennelse for j?disk selvbestemmelse. USA tar en slags mellomposisjon, der de anser begge parter som s?rbare.
- ?De avviser palestinske krav knyttet til 1948-krigen, men er enige i at Israel m? gi fra seg territoriene de okkuperte i 1967. Samtidig er de imot at dette skal l?ses juridisk. USA er veldig opptatt av at den j?diske staten m? sikres, og stoler ikke p? at FN og det internasjonale rettssystemet tar nok hensyn til Israels sikkerhetsutfordringer i overgangsfasen til ? etablere en palestinsk stat.? ? ?
Frykter nabolandene
N?r USA snakker om Israels sikkerhet, er konflikten med palestinerne bare en liten del av problemet, sier Sletteland.?
- Det USA er redd for, er at nabolandene vil angripe Israel. Dersom Israel m? trekke styrkene ut av Vestbredden og avslutte okkupasjonen f?r de har f?tt en fredsavtale p? plass, frykter de at palestinerne vil alliere seg med Israels fiender og tilrettelegge for angrep.
Videref?ring av Bush sin modell
Mange oppfatter Obamas politikk som et markant brudd med forgjengeren George W. Bush. Men selv om utgangspunktet for politikken er ulik, mener Sletteland at Obama i stor grad videref?rer Bush sin l?sningsmodell.
- Bush var den f?rste amerikanske presidenten som gikk inn for en tostatsl?sning, og han ?nsket ogs? at denne skulle etableres gjennom forhandlinger. Men Bush-administrasjonen s? konflikten i lys av krigen mot terror, noe Obama har g?tt bort ifra. Samtidig var Bush-administrasjonen delt i synet p? hvordan spredningen av islamistisk terrorisme egentlig kan bekjempes. Det sto mellom de som mente at USAs fiender i krigen mot terror “hater oss for hvem vi er” og dem som mente at “de hater oss for det vi gj?r”.?
- Under Bush sin f?rste presidentperiode sto tanken om en iboende sivilisasjonskrig h?yt, der fienden m?tte bekjempes milit?rt. Da ble Israel sett p? som n?kkelen til ? forsvare den demokratiske verden, og palestinsk motstand ble oppfattet som terrorisme. Denne tankegangen er nedarvet fra den kalde krigen, da Israel ble en del av alliansen mot Sovjetunionen og kommunistene. N? er fiendene blitt islamister, men den overordnede fortellingen er den samme, sier Sletteland.
Hun minner om at det var stor forskjell p? Bush sin politikk under f?rste og andre presidentperiode.
- Koblingen mellom sivilisasjonskrig og terrorbekjempelse slo tilbake p? USA, og bidro til b?de spredning av radikal islam og mobilisering til terrorgrupper. I Bush sin andre presidentperiode byttet han ut haukene i administrasjonen og gikk inn for en langt mer diplomatisk linje. Men da var det for sent; han hadde mistet troverdigheten. Da Obama kom inn med “change”-slagordet og en utstrakt h?nd til den muslimske verden, virket det som et stort brudd med Bush. Men i realiteten er det ikke s? stor forskjell p? Bush sin andre periode og Obama-administrasjonens tiln?rming.? ?
Obama har fors?kt med to fredsforhandlingsprosesser, men ingen av dem har lyktes, sier Sletteland og legger til:?
- Det var sannsynligvis lettere for George Bush ? ta tak i konflikten enn det har v?rt for Obama. Bush sine kritikere kom prim?rt fra venstresiden, som st?ttet en tostatsl?sning, mens Obama kritiseres fra h?yresiden, som mener at han lar Israel i stikken. Obama m? hele tiden rettferdiggj?re sine motiver, og har dermed mindre spillerom innenriks enn det Bush hadde.
Iskaldt forhold
Det personlige forholdet mellom Obama og Netanyahu, som blir sett p? som iskaldt, har ikke gjort situasjonen lettere.?
- Netanyahu og Obama har ulike sikkerhetspolitiske tiln?rminger, som ikke er forsonlige. Obama f?rer en diplomatisk linje, mens Netanyahu har st?rre tro p? ? vise styrke, blant annet gjennom milit?re l?sninger. Netanyahu er skeptisk til ? gi palestinerne rett i noe, fordi han frykter det vil styrke deres forhandlingsposisjon slik at de stiller flere krav. Obama mener Netanyahus linje skaffer Israel flere fiender og at det setter USA i klemme. Det gj?r det ogs? vanskelig ? forhandle frem en tostatsl?sning, som Obama oppfatter som helt avgj?rende.?
- Tanken er at dersom det internasjonale samfunnet gir opp visjonen om en tostatsl?sning og okkupasjonen blir permanent, m? Israel velge mellom ? bli en apartheidstat eller gi opp ? v?re en j?disk stat. USA st?tter eksistensen av en j?disk stat, men Obama-administrasjonen anser det som politisk umulig ? st?tte en apartheidstat.?
Selv om flertallet i Israel lenge har st?ttet en tostatsl?sning, er det mer komplisert p? politisk niv?, forteller Sletteland.?
- Det har v?rt mange fors?k p? fredsforhandlinger, og b?de p? israelsk og palestinsk side oppfattes denne strategien som ganske mislykket. Begge sider mistenker at motparten egentlig ikke er interessert i en fredelig eller rettferdig l?sning, og forhandlinger dermed bare er et spill for galleriet.?
- Amerikanske politikere l?per ogs? en betydelig innenrikspolitisk risiko ved ? g? inn for forhandlinger. Det er politisk kontroversielt ? kritisere Israel, fordi noen mener det bidrar til ? delegitimere den j?diske staten. Mange amerikanere mener ogs? at Israel har rett til hele territoriet. Men det er ikke mulig ? kreve noe av Israel i forhandlinger uten ? p?peke deres ugjerninger eller ? innr?mme territorielle rettigheter til palestinerne. Fredsforhandlinger i et s? politisert klima er veldig vanskelig, og n?r denne strategien har s? lite suksess ? vise til, hjelper det ikke akkurat p? oppslutningen.
Uforsonlige oppfatninger
En grunn til at forhandlingene mislykkes, er at partene er uenige i hvilke premisser som skal ligge til grunn for tostatsl?sningen og veien dit, sier Sletteland.?
- Begge partene kjemper for sin egen eksistens, som de forst?r ut ifra ulike virkelighetsoppfatninger (se faktaboks). N?r partene snakker ut ifra helt? forskjellige premisser, blir det vanskelig ? forst? hverandre, forhandle og komme til en felles enighet. Dette har ikke USA en strategi for ? kunne h?ndtere. Amerikanerne tar utgangspunkt i at deres egen forst?else av konflikten er den riktige, og pr?ver ? presse partene til ? rette seg etter den. Problemet er at ingen av partene helt aksepterer USAs tolkning, og de gj?r derfor motstand mot de fleste forslagene som kommer opp.?
Det er ydmykende for USA ? pr?ve s? hardt uten ? f? det til, og at mindre stater som Israel overkj?rer dem.
De har brukt store ressurser p? denne konflikten som kunne v?rt brukt p? andre ting. De ser p? situasjonen som akutt, men de vet ikke hvordan de skal l?se den.?