Avhandlingen hennes bekrefter de vitenskapelige funnene til f?rsteamanuensis Sheila Coulson, som for ?tte ?r siden ble intervjuet i Apollon med vinklingen: ?Verdens eldste ritual. Mennesket tilba pytonslangen?.
Sheila Coulson slo den gang fast at forfedrene v?re i Afrika utf?rte rituelle handlinger for 70 000 ?r siden i Rhino Cave i Tsodilo Hills, det eneste h?ydedraget i flere hundre kilometers omkrets i Kalahari?rkenen nordvest i Botswana.
Dette var 30 000 ?r tidligere enn de eldste funnene i Europa. Den sensasjonelle oppdagelsen hennes, som styrket Afrikas stilling som det moderne menneskets vugge, gikk verden rundt.
– De nye funnene v?re bekrefter og styrker denne teorien, sier Sigrid Staurset.
Vanskelighetene i arkeologi
Arbeidet til Staurset gir et innblikk i arkeologenes innfl?kte hverdag og den enorme t?lmodigheten som m? til for ? sikre seg at bevisene blir holdbare.
Hun har analysert en stor mengde spydspisser. Det eneste som var uomtvistelig, var at alle spydspissene hadde karakteristiske trekk fra mellomsteinalderen, en periode som varte fra omtrent 200 000 til 40 000 ?r siden.
Arkeologiske utgravninger bygger p? tanken at de yngste gjenstandene ligger ?verst og at de eldste ligger nederst. Uheldigvis viser det seg at det ikke alltid stemmer. Det fins faktisk en mulighet for at gjenstander kan bevege seg i ?rkensand.
– Bevegelser under overflaten kan skyldes rennende vann, flom, r?ttene til tr?r, temperaturendringer og dyr som graver seg ned, slik som hyener, skorpioner, termitter og maur. Da blir det vanskeligere ? datere arkeologiske funn, poengterer Staurset.
Den mest sannsynlige ?rsaken til at gjenstandene i Rhino Cave har endret plassering i jordsmonnet, er n?r vannet har flommet gjennom hulen under regntiden.
For ? sikre rett datering, m? arkeologene bevise at gjenstandene i utgravningen ikke har beveget seg. En m?te ? gj?re dette p?, er ? pusle sammen steinbiter i den rekkef?lgen de ble sl?tt av da redskapene ble laget.
Sigrid Staurset har derfor brukt en del av tiden sin til ? finne ut av hvilke biter som hang sammen. Hun oppdaget at noen av gjenstandene som kunne pusles sammen, l? opptil én h?ydemeter fra hverandre.
– Det er ikke hyggelig ? oppdage slikt. Da ramler mye av kronologien sammen. Hvis vi kan sette sammen biter fra forskjellige arkeologiske lag, har vi et problem.
120 km unna
Ettersom det ikke var mulig ? datere funnene i Rhino Cave direkte, m?tte arkeologene sammenligne spydspissene med tilsvarende funn fra en annen arkeologisk utgravning.
Staurset unders?kte fire funnsteder. Disse er de eneste funnstedene fra mellomsteinalderen i Botswana. Det eneste stedet der arkeologene var sikre p? at de arkeologiske lagene ikke var endret, ligger 120 kilometer fra Tsodilo Hills.
– Spydspissene fra denne utgravningen er rundt 77 000 ?r gamle og ligner sv?rt p? dem som er funnet i Rhino Cave. De l? rett under et veldig hardt lag. Arkeologer m?tte bore seg igjennom. Det er derfor lite sannsynlig at spydspissene har beveget seg gjennom dette laget.
– Bruken av spydspissene var forskjellig fra dem som ble funnet i Rhino Cave. Dette var et jaktsted. I regntiden l? jegerne p? lur for ? ta dyrene ved vannhullet. Slitasjesporene p? spydspissene viste at de hadde truffet harde materialer som bein. Det betyr at de er blitt brukt til jakt.
Vanligvis finner arkeologene bare ?s?ppel?, slik som brukte og utslitte redskaper.
– I Rhino Cave fant vi bare ubrukte spydspisser. I motsetning til p? alle de andre funnstedene var spydspissene i denne hulen enten i perfekt stand, brent eller knust p? en helt spesiell m?te. Spydspissene var godt laget. En del av steinene de var laget av, var fraktet flere hundre kilometer. Og vi m? ikke glemme at Kalahari?rkenen er motsatt av Norge. Det er sand overalt. Stein er sjeldent.
Staurset har ogs? unders?kt hvilke r?materialer spydspissene er laget av. P? de fleste funnstedene ble hver bit av et r?materiale brukt til ? lage mange spydspisser.
I Rhino Cave ble spydspissene produsert fra langt flere steiner.
– Dette tyder p? at det har v?rt mange bes?k i hulen, trolig over lang tid.
Fargerike og m?nstrete
N?r arkeologene sammenligner spydspissene fra de ulike utgravningene, er det lett ? se hvilke som er fra Rhino Cave.
– I Rhino Cave var spydspissene ubrukte og spesielt fargerike eller m?nstrete. Noen var bevisst ?delagt. Steinr?materialet var sjeldent. Vi fant ingen som lignet p? de andre utgravningsstedene. Den mest sannsynlige forklaringen er at spydspissene ble brukt i rituelle handlinger.
– Hvorfor er denne forskningen viktig?
– Vi kan n? forst? v?re forfedre bedre. Disse menneskene tok seg bryet med strevsomme handlinger uten synlig praktisk funksjon. De fant steinr?materiale, fraktet det over lange avstander og produserte spydspisser uten ? bruke dem til jakt. Det er vanskelig ? forestille seg at de klarte ? gjennomf?re alt dette uten et komplekst spr?k.
Internasjonale arkeologiske team har de siste ti til femten ?rene lagt mange nye brikker i det store puslespillet om menneskets historie i Afrika.
– Arbeidet v?rt er bare én del av dette puslespillet. Vi kan n? si noe om hvor menneskets spesielle kultur kommer fra. Vi er ikke bare afrikanere av natur, men ogs? av kultur, p?peker Sigrid Staurset.