Nils Butensch?n, professor i statsvitenskap: – Mange stiller n? dette sp?rsm?let, ogs? vi som har studert omr?det lenge. Regionen opplever de mest voldelige omveltningene siden andre verdenskrig. Det er vanskelig ? forst? hvorfor det kunne g? s? galt: Snart fire ?r etter den arabiske v?ren er om lag tohundretusen syrere drept, millioner er blitt flyktninger eller internt fordrevet, Iraks framtid som enhetlig statsdannelse er h?yst usikker, i Egypt har h?rsjefen grepet makten ved et kupp og knebler all demokratisk opposisjon, n? ogs? med Vestens indirekte st?tte.
– Vi har behov for ? se tilbake og stille de gamle og mer grunnleggende sp?rsm?lene p? nytt: Hvordan skal vi forst? grunnm?nstrene i regimedannelse og politisk utvikling i regionen? For femten ?r siden jobbet jeg med et st?rre prosjekt om statsborgerskap i Midt?sten, om hvordan vi best kan forst? forholdet mellom borger og statsmakt i denne regionen.
– MONARKIENE klarte seg bedre enn republikkene under den arabiske v?ren. Det sier noe om hvor dypt autorit?re og undertrykkene mange av republikkene utviklet seg til ? bli, sier Nils Butensch?n. (Foto: Ola S?ther)
N? tar jeg og mine kolleger fra flere land problemstillingene opp igjen – i lys av det som har skjedd under og etter den arabiske v?ren. Hvorfor ble det ingen sekul?r oppstand med st?rre kraft? Hvorfor klarer monarkiene seg bedre enn republikkene? Hvilken rolle har eksterne makter? Utviklingen g?r i mange ulike retninger, og vi m? se de forskjellige landene for seg.
Brynjar Lia, f?rsteamanuensis i Midt?sten-studier: – Hvordan kan vi forklare at det som skulle bli den fjerde b?lgen av nye demokratier i verden, mislyktes? Det har selvsagt noe med ressursgrunnlag ? gj?re, at mange av statene er s?kalte renteniststater, der inntektene i stor grad kommer fra ressurser som myndighetene kontrollerer direkte, uten befolkningens samtykke. Og dette med at demokratier trives best i fellesskap: Er du det eneste demokratiet i et hav av autorit?re regimer, er det vanskelig. Regimene rundt hjelper gjerne de avsatte statslederne tilbake til makten, og USA – og Russland i Syria – hjelper de autorit?re regimene til ? overleve. USA ?nsker demokrati, men andre hensyn som kampen mot terror, tilgangen til olje, sikkerheten til Israel veier tyngre.
– N? ser vi en gigantisk kontrarevolusjon. Saudi-Arabia pumper penger inn for ? st?tte monarkiene som er truet. Jordan og Marokko har blitt invitert med i Gulf Cooperation Council, for ? lage en slags monarkisk anti-revolusjon?r allianse. Det muslimske regimet i Saudi-Arabia er innbitte motstandere av Muslimbr?drene i Egypt og hilste milit?rkuppet mot den folkevalgte Morsi-regjeringen velkommen. Saudierne gir n? massiv budsjettst?tte til den sekul?re diktatoren, Abdel Fattah al-Sisi. Vi ser med andre ord at s?kalte ?islamske? regimer i regionen slettes ikke st?tter islamske bevegelser som vinner demokratiske valg, men heller allierer seg med sekul?re, milit?re ledere for ? torpedere en demokratisk prosess.
– ET TYDELIG trekk n? er at jihadistbevegelsene i mye st?rre grad enn f?r tilpasser seg det lokale maktspillet og de lokale forholdene der de opererer. IS er et godt eksempel, sier Brynjar Lia. (Foto: Ola S?ther)
– Jeg forsker p? Midt?stens moderne historie og er s?rlig opptatt av islamisme og jihadisme. Ved valget i Egypt s? vi hvor splittet islamistbevegelsen var. Fragmenteringen er blitt mye mer demonstrert n? etter den arabiske v?ren. Vi ser ogs? at jihadistbevegelsen, som har hatt sine tyngdepunkter utenfor det sentrale Midt?sten og spilte en relativt marginal rolle i den arabiske verden f?r 2011, har greid ? utnytte handlingsrommet som den arabiske v?ren skapte. Voldsniv?et til jihadistgrupper i Egypt er h?yere enn noen gang. De etablerte seg i nord-Mali, der de hadde territoriell kontroll i omtrent ett ?r, har hatt store friomr?der i Jemen, er blitt helt dominerende i borgerkrigen i Syria, og har erobret store omr?der i Irak og kontrollerer n? et landomr?de p? st?rrelse med Frankrike. Den milit?re framgangen er overraskende. Hvordan forklare det? Jeg tror vi trenger et lengre historisk perspektiv for ? forst? hva som har skjedd de tre-fire ?rene etter den arabiske v?ren.
Gunvor Mejdell, professor i arabisk: – Noe har likevel skjedd som ikke lar seg reversere – et slags gjennombrudd n?r det gjelder ? utfordre samfunnets normer, b?de sosiale, kulturelle og politiske. Internett og sosiale medier har gitt folk i Midt?sten muligheten til ? uttrykke seg uten regulerende instanser som politisk sensur eller krav om spr?klig korrekthet.
– RELIGION spiller en st?rre rolle i arabiske internettsamfunn enn i noen annen del av verden, inkludert andre muslimske land, Tyrkia, Iran, Indonesia, p?peker Albrecht Hofheinz. (Foto: Ola S?ther)
Albrecht Hofheinz, f?rsteamanuensis i arabisk: – Jeg har selv, i lengre tid, studert hvilke virkninger internett har i den arabiske verden. De unge har inntatt en langt mer selvbevisst holdning overfor autoriteter og myndigheter. De sosialiseres inn i en holdning der en selv har rett til ? kritisere autoriteter; famili?re, politiske og religi?se autoriteter.
– Et eksempel fra i 2011: Jeg m?tte en ung fyr p? Tahrirplassen, glattbarbert og i jeans og skjorte. Han fortalte at han identifiserte seg som salafi, som er en konservativ retning innen islam – kjent for tradisjonell p?kledning og langt, gjerne r?dfarget skjegg. – Du kler deg ikke s?nn – hvorfor kaller du deg da for salafi, spurte jeg? – Fordi jeg ikke har noen sheikh, religi?s veileder, svarte han. – Men har du ingen forbilder du retter deg etter? Jeg nevnte en sv?rt kjent sheikh i Egypt. – Jeg stoler ikke uten videre p? ham. Han m? komme med kildetekster fra Koranen, s? vil jeg selv bed?mme om det han sier, er riktig eller ikke.
– Dette er en helt karakteristisk holdning. Mange unge blir sosialisert inn i den nye holdningen via Facebook og Twitter. De klikker “I like” eller “I don’t like” – men det stikker dypere. Holdningen om at man har rett til ? like eller ikke like, stimuleres av de nye mediene.
Lia: – De sosiale mediene gj?r det mulig ? ha et forhold til l?rere og veiledere selv p? steder der de ikke finnes. Ungdommen h?rer p? ?internett-sheikher?, som ofte kan v?re temmelig radikale og militante. Den patriarkalske strukturen i de arabiske landene brytes til en viss grad ned ved hjelp av internett og sosiale medier. Jihadisme og militante utgaver av salafismen representerer p? mange m?ter den nye rebellideologien i Midt?sten. Fra 1970-tallet og framover har vi sett et voldsomt skifte fra Marx til Mohammed.
Mejdell: – Vi m? ikke glemme at mye av oppr?ret er kommet fra ungdom i en typisk urban, vestliggjort middelklassekultur. Det sies ofte at Midt?sten er anti-amerikansk, anti-vestlig. Jeg oppfatter at det heller er snakk om en dyptliggende ambivalens: Vesten er attraktiv med sin velstand og liberale verdier. Samtidig er man er frustrert over Vestens overmakt og maktarroganse. I Egypt skjerpes motsetningene mellom sekul?re og islamister. Hvorfor reagerte s? mange unge mot Det muslimske brorskapet og st?ttet h?rsjefen al-Sisi – og dermed et regime som er enda mindre fritt enn det som m?tte g? under oppr?ret? Den sekul?re, liberale middelklassen ble bokstavelig talt vettskremte av den voldsomme oppslutningen islamistene fikk under det f?rste frie valget i landet, og fryktet hva de ville gj?re med landet og den moderne livsstilen de ?nsket ? beholde: Frihet til ? g? p? kino, sitte sammen, g? h?nd i h?nd med kj?resten. Den sterke polariseringen i landet er temmelig truende.
Hofheinz: – Det som skjedde i 2011, var viktig, sett fra ungdommen side: Det var vi som knuste fryktens mur! Og den f?rste muren vi knuste, var frykten for v?re egne foreldre. De ville ikke at vi skulle g? ut og demonstrere p? Tahrirplassen, de stengte d?ren for oss, men vi kom oss ut fra 3. etasje ved hjelp av tau og laken. Foreldrene v?re trodde ikke at vi v?get. Men vi gjorde det. Den forrige generasjonen klarte det ikke.
– N? mimrer vi over de fantastiske 18 dagene p? Tahrirplassen da vi seiret over regimet. Under Mubarak var det mange som ikke trodde det var mulig ? bygge et godt samfunn, derfor dro de i eksil. Men i 2011 vendte de tilbake med nytt h?p og vilje til ? bygge landet. Men n? har stemningen snudd, og mange reiser ut igjen.
Mejdell: – I forskningsprosjektet The ideology and sociology of language change in the Arab world ser vi p? endringer i bruken av skriftlig arabisk. I den arabiske verden er det et sterkt skille mellom det offisielle, 'klassiske' standardarabiske, som er felles for alle arabiske stater, og vanlig talem?l, som varierer fra omr?de til omr?de. I prinsippet er det bare standardarabisk som skal brukes til skriftlige form?l, men man skal ha solid utdannelse for ? mestre det. N? ser vi at denne r?dende ideologien sl?r sprekker, normene utfordres ogs? her: B?de holdningsunders?kelser og observerbar praksis viser at bruk av talem?l i skrift ?ker dramatisk – spesielt i nye medier, men ogs? i skj?nnlitteratur.
– I PRINSIPPET er det bare standardarabisk som skal brukes til skriftlige form?l. N? ser vi at denne ideologien sl?r sprekker, sier Gunvor Mejdell. (Foto: Ola S?ther)
– Hva kan dette komme til ? si politisk?
Mejdell: – Det kan vel sies ? v?re en forutsetning for demokratisk deltakelse.
Hofheinz: – Men bredere deltakelse f?rer ikke n?dvendigvis til mer demokrati i liberal forstand. Flere elementer trengs, som rettssikkerhet og beskyttelse av minoriteter mot flertallsdiktatur.
Butensch?n: – Demokratisk utvikling er flere ting, selvsagt – institusjonelt, muligheten for ? delta og ytre seg, og til ? bli h?rt i de politiske prosessene. Hvis du ikke blir h?rt, ikke f?r uttrykke din oppfatning, ikke f?r organisere deg, ikke f?r muligheten til integrere folk i en kritisk prosess, da velger du lettere vold eller revolusjon. Det endelige resultatet beh?ver ikke ? bli demokrati.
Lia: – Det er interessant ? se p? den politiske kulturen etter den arabiske v?ren. Da al-Sisi gjennomf?rte kuppet sitt og egyptiske sikkerhetsstyrker stormet al-Nahda-plassen og Rabaa al-Adawiya-plassen, der anslagsvis 800 mennesker ble regelrett massakrert, s? vi oppeg?ende egyptere applaudere dette. Alts? en sjokkerende mangel p? politisk demokratikultur. Vi trodde vi hadde med sekul?re demokratiforkjempere i ordets rette betydning ? gj?re. Men nei, her er det folk som ikke har forst?tt det helt element?re med demokrati. De roper p? verdighet ?karama?, men nekter sine meningsmotstandere de samme rettighetene. Vi ser en politisk kultur som ?penbart ikke fremmer demokrati.
Butensch?n: – De milit?re spiller en sv?rt viktig rolle i mange av landene, selv om vi ikke alltid s? lett ser det. Det gjelder h?rens sentrale rolle i administrasjon og n?ringsliv, som garantist for herskerne og som motmakt mot konkurrerende eliter og folkelig oppstand. En interessant observasjon er at monarkiene klarte seg bedre enn republikkene under den arabiske v?ren. Det sier kanskje mindre om hvor demokratiske monarkiene er, enn om hvor dypt autorit?re og undertrykkene mange av republikkene utviklet seg til ? bli i l?pet av de siste f?rti ?rene. Republikkene Egypt, Syria, Irak, Libya kom til som resultat av oppstander eller kupp mot gamle monarkier. De hadde bred folkelig oppslutning i en tidlig fase, spesielt i president Nassers storhetstid p? 1950- og 60-tallet. Regimene bygde makt i folkets navn, de skulle v?re et uttrykk for folkeviljen, men degenererte til dypt autorit?re regimer rundt en herskerklikk dominert av én familie. Monarkiene har ikke hatt samme demokratiske pretensjoner, men framst?tt som paternalistiske styresett. De har gitt sine befolkninger goder og tjenester, som er et uttrykk for monarkens omsorg for unders?ttene, og ikke fordi borgerne har demokratiske rettigheter.
– Kan religion f? for stor plass n?r forholdene i Midt?sten analyseres?
Hofheinz: – Et av resultatene fra internettforskningen min, er at religion spiller en st?rre rolle i arabiske internettsamfunn enn i noen annen del av verden, inkludert andre muslimske land, Tyrkia, Iran, Indonesia. For ? ta Egypt igjen, dette er et dypt religi?st samfunn, men det betyr ikke at folk hele tiden retter seg etter en bestemt ideologi eller bestemt tro.
Lia: – Enig. Salafismen, for eksempel, kan bli tatt for ? v?re én spesifikk retning. Men det er mange retninger innenfor salafismen. ? v?re salafist, sier lite om ens politiske atferd. En salafist kan alliere seg med omtrent hvem som helst.
Mejdell: – Da jeg begynte ? reise til Egypt tidlig p? 70-tallet, var det knapt et religi?st hodeplagg ? se. Under innflytelse fra Saudi-Arabia og Iran s? vi mer konservative trender sl? inn, kulturelt og sosialt. Men generelt i media framstiller man altfor ofte muslimer som ensidig og overdrevent styrt av religi?se motiver, og ikke av alt det andre som former oss i livet og i hverdagen.
Butensch?n: – P? 1950- og 60-tallet var det en enorm mobilisering rundt Nasser og den sekul?re, moderat sosialistisk orienterte arabiske nasjonalismen, fra Marokko til Jemen. Det var utenkelig at religionen skulle danne det konstituerende politiske fellesskapet. N?r kraften i den islamistiske mobiliseringen brenner ut, kan vi ikke utelukke at holdningene fra den gangen kan komme tilbake.
– Hvilken vekt tillegges Israel-Palestina-konflikten etter den arabiske v?ren?
Butensch?n: – I 1985, etter at PLO var jagd ut av Libanon og Arafat hadde etablert hovedkvarteret sitt i Tunis, ble et arabisk toppm?te avholdt i Amman der Palestina-sp?rsm?let for f?rste gang ikke stod ?verst p? agendaen. Men med intifadaen fra 1987 var det tilbake p? topp. Sp?rsm?let ligger der hele tiden som en underliggende verkebyll som hele den arabiske regionen f?ler seg ber?rt av, ikke ulikt apartheidsp?rsm?lets rolle i det s?rlige Afrika fram til 1994.
Lia: – Jeg registrerer en annen holdning til denne konflikten enn f?r: Det skyldes den arabiske v?ren, med al-Sisis maktovertakelse, Saudi-Arabia, Syria-krigen. Under Gaza-krigen i 2009 var det oppt?yer mange steder i regionen. Men i 2014 s? vi tydelige tendenser til at nabolandene holdt mer med Israel enn med palestinerne. De blokkerte grensene, demonstrasjonene var f?, og det var ingen massiv mobilisering. Hamas kan klare seg selv i Gaza, den h?pl?se situasjonen er deres egen feil, lyder kommentarene i egyptisk presse.
Hofheinz: – Det er viktig ? skille mellom regime og befolkning. Anti-israelske holdninger og anti-sionistisk retorikk st?r fremdeles sv?rt sterkt og blir brukt p? alle tenkelige omr?der. At regimet i Egypt direkte eller indirekte 澳门葡京手机版app下载er med Israel, er et s?rt punkt for mange. Det har utl?st store og viktige demonstrasjoner i landet til st?tte for intifadaen.
– Mange egyptere i dag er sinte for at de milit?re er kommet tilbake til makten og er kritiske til al-Sisis 澳门葡京手机版app下载 med Israel under Gaza-krigen. De t?r ikke opponere direkte mot milit?rregimet i sitt eget land, men gj?r det indirekte ved ? reise til Gaza og organisere bistand til palestinerne.
Butensch?n: – Hele den regionale situasjonen er negativ for Hamas: Al-Sisis maktovertakelse i Egypt, men ogs? splittelsen mellom shia- og sunni-islam. I tillegg kommer borgerkrigen i Syria, hvor Hamas gikk imot Assad og dermed svekket st?tten de f?r fra Iran. Hamas st?r i en mye vanskeligere strategisk situasjon i 2014 enn tidligere. Men de representerer en hovedtrend i palestinsk, og ogs? i en videre arabisk, politisk opinion, som vi ikke kommer unna. Konflikten mellom Fatah og Hamas har lammet Palestinas sentrale politiske institusjoner siden 2007. Det skal bli spennende ? se om den nylig etablerte, teknokratiske samlingsregjeringen vil bli starten p? en prosess for opprettelse av enhetlige, nasjonale institusjoner basert p? valg.
– Jihadistgruppen?Den islamske staten? (IS) kjemper mot myndighetene i Irak og Syria, og for en egen islamsk statsdannelse. Hvilke utsikter ser dere her?
Lia: – Et tydelig trekk n? er at jihadistbevegelsene i mye st?rre grad enn f?r tilpasser seg det lokale maktspillet og de lokale forholdene der de opererer. IS er et godt eksempel. I organisasjonen finnes det flere retninger og lokale avdelinger, og gruppen 澳门葡京手机版app下载er med sunni-arabiske oppr?rere og stammeledere, det irakiske Baath-partiet og andre, slik at det er snakk om en koalisjon.
– Fremmedkrigerfenomenet har ogs? blitt viktigere enn f?r. Vi har aldri sett s? mange fremmedkrigere i en konflikt som vi ser her. Kanskje 2–3000 bare fra Europa, og 10–15 000 fra Midt?sten, av en samlet styrke p? 30 000–40 000. Fremmedkrigerne er med andre ord s? mange at de utgj?r en forskjell p? slagmarken.
Butensch?n: – Dette er f?rste gang en jihadistbevegelse erobrer territorier med ambisjon om ? bygge stat, i form av et ‘kalifat’ p? tvers av statsgrensene i denne klassisk omstridte delen av Midt?sten. Og IS ?nsker ? tiltrekke seg angrep fra Vesten, og lever, p? sett og vis av denne motsetningen. De ?nsker ? bygge opp under f?lgende retorikk: Det er vi som n? f?rer kampen mot de vantro. Se hvor redde de er for oss! I denne historiske fasen er det vi som m? st?ttes, det er vi som forsvarer islam.
Lia: – Vi st?r overfor en ny situasjon: Terrorfaren har ?kt dramatisk p? grunn av intervensjonen mot IS – som de selv har gitt utrykk for i alle sine sosiale medier: Angriper dere oss, s? kommer vi til ? svare. Til n? har de svart ved ? drepe gisler. Men det neste skrittet blir ? gjennomf?re terroraksjoner utenfor omr?det. N?r USA g?r til angrep, f?r IS en nasjonalistisk aura som forsvareren av omr?det de kontrollerer – som de kanskje ikke ville hatt uten amerikanernes ‘hjelp’. Den eksterne, milit?re intervensjon gir dessuten IS ?kt legitimitet.
Butensch?n: – De stiller opp et nesten h?pl?st dilemma for verden omkring: Jo mer brutalt IS farer fram og jo st?rre makt de f?r, jo sterkere blir motivet for omverdenen til ? gripe inn. Men da spiller man spillet p? IS sin banehalvdel, og de kan h?ste inn st?rre lokal og regional st?tte. IS gj?r dette i trygg forvissning om at USA ikke igjen vil invadere Irak med bakkestyrker, og ved ? spille p? interne motsetninger i Irak og den islamske verden generelt. I USA er det n? snakk om Irak som Obamas ‘Vietnam’: Han vil s? gjerne trekke seg ut, men tvinges til stadig opptrapping. Det er ingen gitt ? si hvor dette ender. Hele den regionale politiske orden er under press.