To tusen ?rs sammenhengende kristent liv i Midt?sten kan g? mot slutten i Jerusalem, Betlehem, Damaskus og Bagdad. Eldgamle kirkesamfunn mellom Eufrat og Tigris forsvinner.
– Selv om vi ikke vet sikkert hvor mange kristne som enn? finnes i de tradisjonelt kristne kjerneomr?dene, er det ingen tvil om at antallet er raskt synkende. Det foreg?r helt faktisk en eksodus, en utflytting av lokale kristne fra Midt?sten. Men p? Den arabiske halv?y har, ironisk nok, antallet kristne steget kraftig de siste ti?rene – alts? i den delen av Midt?sten hvor de kristne ikke har hatt adgang siden 700-tallet, sier f?rsteamanuensis Berit Thorbj?rnsrud ved Institutt for kulturstudier og orientalske spr?k p? Universitetet i Oslo.
Hun leder et stort prosjekt der forskere fra ulike fagmilj?er unders?ker situasjonen for kristne i omr?dene der kristendommen oppstod. Hvordan opplever de sin egen marginalisering i de landene de lever, og hvilke strategier velger de for ? befeste sin tilh?righet? Svarene p? disse og andre sp?rsm?l kommer i boks form neste ?r – den aller f?rste fagboken p? norsk om de kristne i Midt?sten.
Levd side om side
Thorbj?rnsrud minner om at Midt?sten gjennom ?rhundrene har v?rt en mosaikk av ulike trosretninger og religioner. – De kristne var i denne regionen f?r muslimene. I de siste tusen ?rene har muslimene utgjort flertallet. Det har v?rt perioder med hard undertrykking og forf?lgelser, men muslimer og kristne har stort sett levd i relativt fredelig sameksistens og har skapt lokale kulturelle, sosiale og nasjonale fellesskap. Mye stolthet er knyttet til dette s?rdraget ved Midt?sten – de pluralistiske og flerreligi?se samfunnene.
Men n? endres bildet.
Forskeren viser til at det s?rlig etter alle omveltningene de siste ?rene har vokst fram en sekterisme som skiller kulturelle og religi?se grupper p? nye m?ter. Utviklingen g?r i retning av mer homogene, muslimske samfunn. I tillegg bidrar israelsk politikk til at stadig flere palestinske kristne emigrerer.
– Situasjonen er blitt langt vanskeligere for alle, men s?rlig for de sm? religi?se samfunnene. De er ofte helt forsvarsl?se. I Bagdad, for eksempel, er hele nabolag atskilt med kjempemurer, hvor det inntil for noen ?r siden var aktive kristne menigheter. Her, som andre steder, har folk med ulik tro bestandig hilst hverandre p? hverandres helligdager, de har g?tt i hverandres bryllup og kondolert hverandre n?r noen er g?tt bort. S?nn er det ofte ikke lenger. Etter den amerikanske invasjonen i 2003 tok det, if?lge en kristen irakisk flyktning, bare fem ?r f?r 1400 ?rs sameksistens mellom kristne og muslimer var ?delagt. Mange arabiske kristne mener at det var en “forventet tragedie”. Eldgamle kirkesamfunn best?ende av urbefolkningsgrupper som assyrere og kaldeere, er i ferd med ? utraderes. I dag er det flere assyriske kristne i S?dert?lje i Sverige enn i Irak. I Syria er halvparten internt fordrevne eller har flyktet til andre land. I byen Homs i Syria var det 160 000 kristne, n? hevdes det at bare 1000 er tilbake.
SKIFTET UT: Det er n? flere kristne p? Den arabiske halv?y enn i Tyrika, Irak, Jordan, Palestina og Israel til sammen, sier Berit Thorbj?rnsrud. (Foto: Trine Nickelsen)
– Sp?rsm?let er om de kristne vil vende tilbake n?r det blir fred igjen. Vil de ha tillit til sine muslimske naboer etter det som er skjedd? For sm? minoritetsgrupper er det uansett alltid vanskelig ? komme tilbake og etablere seg p? nytt.
Dobbel s?rbarhet
Thorbj?rnsrud minner om at de innf?dte kristne i Midt?sten er dobbelt s?rbare.
– Muslimene har opp gjennom historien ofte mistenkt de kristne for ? st? i ledtog med kristne trosfeller i vest, som under korstogene, under kolonitiden, da staten Israel ble etablert og under invasjonen av Irak. De kristne har alltid v?rt tvunget til ? understreke egen lojalitet. ? ta opp egne problemer internasjonalt, har derfor v?rt vanskelig. De vestlige kirkene, p? sin side, har sjelden anerkjent sine arabiske trosfeller som ekte kristne, til tross for at de kan vise til sammenhengende kristen aktivitet helt tilbake til det f?rste ?rhundret etter Kristus. De er blitt oversett og ignorert, og det er f?rst de siste ti?r at dette har begynt ? endre seg.
Hvorfor reiser de?
De kristne drar ikke utelukkende fordi de er kristne, p?peker forskeren, men som en konsekvens av samspillet mellom de samme faktorene som utl?ser store utvandringer ogs? blant andre grupper, som politisk og ?konomisk vanstyre, krig og konflikt. Men samtidig er det klart at de kristne befolkningsgruppene er ekstra utsatt for diskriminering, vold og overgrep. I Egypt gj?r myndighetenes ‘forsoningsstrategi’ at overgrep mot kristne blir holdt utenfor rettssystemet, og n?rmest uansett hva som har skjedd, g?r overgriperne fri og f?r i tillegg anledning til ? ‘tilgi’ dem de selv har angrepet. Det skaper enorm utrygghet blant landets koptiske kristne.
Import av kristne
Forskeren forteller at det foreg?r en utskiftning av kristne i Midt?sten. De lokale kristne reiser ut, samtidig som det importeres utenlandske kristne til regionen, i form av midlertidige arbeidstakere, uten politiske og sosiale rettigheter.
– I dag er det flere kristne p? Den arabiske halv?y enn i Tyrkia, Irak, Jordan, Palestina og Israel til sammen, mellom tre og fire millioner. Det betyr at en stor del av de kristne i Midt?sten n? faktisk befinner seg der, poengterer forskeren.
I Saudi-Arabia er all offentlig, ikke-muslimsk religi?s praksis forbudt, og ikke-muslimer har i prinsippet ikke adgang. At landet likevel har ?pnet opp for flere millioner kristne gjestearbeidere, er et politisk f?lsomt faktum. I Gulfstatene, Oman og Jemen, derimot, eksisterer det en relativt stor grad av religionsfrihet.
Der kristendommen blomstrer?
– Etter nesten 1400 ?rs frav?r er det ?penbart at kristendommen er kommet tilbake til Den arabiske halv?y. Kristne fellesskap etableres, kirkeliknende bygninger reises, og sosialt arbeid er i gang for de mest undertrykte arbeiderne som bor i leirer. Hvordan denne etableringsprosessen foreg?r, er det jeg vil finne ut av. Dette er et helt nytt forskningsfelt, forteller Berit Thorbj?rnsrud.