Siden 1970-tallet har S?r-Libanon v?rt preget av systematisk vold og periodiske kriger. Etter slutten av borgerkrigen i 1990 er regionen kanskje mest kjent som Hizbollahs kjerneomr?de, og blir sett p? som et farlig grenseland. Disse karakteriseringene har kommet til ? overskygge S?r-Libanons historie som et samlingspunkt for de tre religionene islam, kristendom og j?dedom og et viktig m?l for flere trosretninger med fellesreligi?se ritualer, mener forsker Toufoul Abou-Hodeib ved Institutt for kulturstudier og orientalske spr?k p? Universitetet i Oslo.
- Man f?r et inntrykk av at Midt?sten er veldig delt mellom ulike religi?se grupper, men det er ikke det komplette bildet. Ofte lever ulike religi?se grupper side om side og har mye til felles, inkludert hellige steder.?
Det som Abou-Hodeib betegner som hellige steder, representerer en plass, ofte er det snakk om religi?se minnesmerker, skilt eller graver hvor hellige skikkelser fra kristendommen, islam eller j?dedommen sies ? ligge begravd. Noen steder i praktfulle bygninger, som et mausoleum. For S?r-Libanon, som har gjennomg?tt en rekke konflikter, har disse hellige stedene fungert som et viktig samlingspunkt for ulike religi?se grupper; et sted ? s?rge, feste, avlegge l?fter og prate om historier og konflikter.?
Et felles m?tepunkt
De hellige stedene ble historisk sett benyttet av b?de sunni- og shiamuslimer, drusere, j?der og ulike trosretninger innenfor kristendommen – b?de enkeltvis og i mange tilfeller ogs? i fellesskap. Frem til 1. verdenskrig, da statsgrenser ble innf?rt av britiske og franske myndigheter, var en stor del av omr?det sett p? som en del av “Det hellige land”. Flere av de hellige stedene var ogs? m?l for to eller flere trosretninger med felles religi?se ritualer.?
- I mitt forskningsprosjekt ser jeg p? hvordan grensene innf?rt av Frankrike og Storbritannia, opprettelsen av staten Israel, okkupasjonen av S?r-Libanon og Hizbollahs voksende innflytelse i omr?det har skapt skarpere grenser mellom religi?se grupperinger. P? ulike m?ter har disse historiske hendelsene avsk?ret j?dene fra deres tidligere forbindelse med Libanon, redusert antall kristne som bor i omr?det og skapt en politisk shia-identitet som n? ofte markeres og forsterkes i de hellige stedene, oppsummerer Abou-Hodeib.?
Begrenset tilgang
Mange av de hellige stedene har n? mistet sin verdi, enten p? grunn av krigens ?deleggelser eller fordi stedet ikke lenger fungerer som et felles m?tested hvor ulike religi?se grupper kan samle seg og praktisere sine skikker, forklarer Abou-Hodeib og eksemplifiserer:
- Okkupasjonen av S?r-Libanon avgrenset mange omr?der fra resten av omgivelsene. Mange av de hellige stedene i S?r-Libanon ligger p? fjelltopper, og de ble til milit?re omr?der i okkupasjons- og krigstider. Det hellige stedet Sujud var tidligere et samlingspunkt for j?der og muslimer, men etter okkupasjonen ble det vanskelig ? f? tilgang til stedet.
Sujud var frem til andre verdenskrig et viktig pilegrimsm?l for j?der fra Palestina, Syria, Egypt og Libanon, som feiret den ?rlige for?rsfesten Lag ba-Omer – med et tre dagers langt bes?k til stedet.?
- Den siste dagen ble det tent b?l, hvor ogs? muslimer deltok for ? ofre dyr og avlegge l?fter, side om side med j?dene. Men etter at Israel okkuperte S?r-Libanon, ble det et milit?rt strategisk omr?de, og i dag er omr?det helt ?delagt. Det er mulig stedet vil bli gjenoppbygget – men da som et hellig sted for shiamuslimene. Det finnes fortsatt noen j?der igjen i Libanon, men det er ingen som t?r ? vise seg der lenger, sier Abou-Hodeib.
Fra folkelig samling til shia-sted
Hizbollahs voksende innflytelse i S?r-Libanon har ogs? resultert i at enkelte hellige steder er blitt mer rendyrket shiamuslimske, forklarer Abou-Hodeib.?
- Etter frigj?ringen fra Israel i 2000 er enkelte shiamuslimske steder blitt institusjonaliserte. De er endret fra ? v?re forbeholdt den lokale befolkningen, ofte med flere religi?se tilh?righeter, til noe som ligner moskeer. Ved noen av disse stedene har ogs? moderne, religi?se skikkelser kommet frem i form av krigsmartyrer. Like ved grensen til Israel er et hellig sted viet Benjamin, som i henhold til det gamle testamentet var den siste av Jakobs s?nner. Stedet ble pusset opp og utvidet ved hjelp av iranske penger. Ved inngangen finnes et mindre mausoleum med gravplasser for fire Hizbollah-martyrer som ble drept i Israels invasjon av Libanon i 2006. Plassen blir oppfattet som et shia-sted, noe som gj?r det vanskelig for andre religioner og ulike folkelige praksiser ? komme til.?
Politisk-religi?st spill
De fleste partier i Libanon representerer religi?se grupper. N?r politiske partier bruker de hellige stedene til markering av ulike begivenheter, blir stedet ofte forvandlet og preget av et politisk budskap.?
- Da blir ogs? det hellige stedet knyttet n?rmere sin religi?st-politiske identitet, og taper gradvis sin folkelige egenskap med tilh?rende ritualer. ?
Utviklingen i S?r-Libanon kan p? mange m?ter knyttes til det som skjer i Syria og Irak i dag, mener Abou-Hodeib – med ?deleggelse av hellige steder og forf?lgelse av religi?se minoriteter.?
Til tross for forandringene gjennom det siste ?rhundret finnes det fortsatt et flerreligi?st rom i Libanon i dag. Men i Syria og Irak ser vi at stadig flere felles religi?se og folkelige praksiser blir truet, p? grunn av IS sine ekstreme tolkninger av Islam. Tradisjonen med ? binde t?yb?nd til tr?r er for eksempel ikke regnet som en muslimsk tradisjon lenger. N?r slikt skjer, er det ikke bare tradisjoner og hellige steder som g?r tapt, men ogs? historie, forst?else og aksept for andre religioner, avslutter Abou-Hodeib.