- Det er forsket en del p? arabisk etymologi, alts? hvor og hva ordene i spr?ket opprinnelig kommer fra, men det er aldri blitt samlet noe sted. Vi er n? i gang med ? etablere en elektronisk database, EtymArab, som til slutt skal resultere i en arabisk etymologisk ordbok, forteller Stephan Guth, leder av forskningsprosjektet og professor i arabisk p? Universitetet i Oslo.? ?
Tusen ord
M?let med den elektroniske databasen er ? f? til en Wikipedia-modell, hvor forskere og mennesker fra hele verden kan bidra. Innholdet vil bli kvalitetssikret av et ekspertpanel innenfor fagfeltene filosofi, teologi, medisin, historie og alle de orientalske spr?kvitenskapene, for ? nevne noen.?
- Kunnskapen finnes, og forskere fra store deler av verden ?nsker ? bidra, men den m? samles og kvalitetssikres. For ? tolke funnene riktig, trenger vi ekspertise fra mange fagdisipliner, presiserer spr?kprofessoren. ?
Guth har arabisk som sitt spesialfelt og er allerede i gang med den f?rste prototypen, som skal inneholde rundt 1000 ord og begreper. S? langt er ca. 300 ord samlet inn, og m?let er ? bli ferdig med f?rste del av prosjektet i 2018. ?
- Vi begynner med det grunnleggende arabiske ordforr?det, deretter tar vi for oss ord fra Koranen, ord med gresk innflytelse, ord fra idrett, kultur og samfunnsliv. Vi ser p? roten av ordet, og om de forskjellige betydningene henger sammen med hvordan araberne bruker dem i dag. Ny kunnskap og ekspertise fra mange hold hjelper oss ? tolke funnene mer n?yaktig.?
Ukjent opprinnelse
Hvem araberne opprinnelig var, er fortsatt ikke helt klart. Mye tyder p? at de var et beduinfolk med r?tter nord for den arabiske halv?y. I l?pet av de siste 3000 ?rene kom de i kontakt med mange folk med ulike spr?k. I perioden f?r islam var det babylonierne og assyrere, persere, grekere, romere og etiopiere. I spr?khistorien kan vi finne l?nord allerede fra denne tidsperioden. Senere kontakt med kristne og j?der i regionen har bidratt til at Koranen er full av syriske og hebraiske l?nord.?
- Og da islam spredte seg fra den arabiske halv?ya til Nord-Afrika og Vest-Asia, ble kontakten enda mer intensiv, noe som f?rte til at spr?ket igjen tok til seg mange nye ord, s?rlig p? feltene administrasjon, jordbruk og h?ykultur, sier Guth.
Kolonitiden p? 1800-tallet medf?rte omfattende politiske, sosiale og kulturelle reformer etter europeisk modell, noe som ogs? spr?ket m?tte forholde seg til. Det var da det moderne arabiske standardspr?ket slik vi kjenner det i dag, ble til.?
- Gjennom spr?khistorien f?r vi kunnskap om arabernes historie og kultur, noe som gj?r prosjektet EtymArab veldig spennende og viktig ? jobbe med.
Hellig status
Ved siden av “vestlig” forskning bruker Guth naturligvis ogs? arabiske ordb?ker og tidligere forskning gjort av araberne selv, som kilder. Et 澳门葡京手机版app下载 med forskere fra Qatar, som er i gang med et lignende prosjekt, er det langsiktige m?let. En av grunnene til at araberne ikke har laget en etymologisk ordbok tidligere, tror han har med politikk og kulturell selvsikkerhet ? gj?re. En annen grunn ligger vel ogs? i spr?kets hellige status, mener Guth:
- Koranen sier at Gud k?ret arabisk til ? v?re spr?ket i hans siste og endelige ?penbaring til menneskeheten. I tillegg til dette gjorde systematiseringen som skjedde tidlig i islams historie, sitt til ? etablere en vitenskapstradisjon som leter etter ordenes opphav bare innenfor det hellige spr?kets grenser. Utvilsomt skaffet denne tiln?rmingen mange verdifulle innsikter, men tendensen til ? gruppere alt under “arabiske” r?tter, forhindrer ogs? ofte at man ser hvor et ord virkelig kommer fra.? ?
Mye til felles
Arabisk har imidlertid p?virket en rekke andre spr?k ogs?. Ja, selv norsk har l?nt flere titalls ord fra det arabiske spr?ket – innen flere forskjellige omr?der.?
- De fleste av oss vet kanskje at mange norske l?neord som begynner med al-, g?r tilbake til arabiske forfedre, som algebra, algoritme og alkohol. Al- er den bestemte arabiske artikkelen, forklarer han og fortsetter: ?
- Europeerne har l?rt mye matematikk fra araberne, og ordene siffer, kjemi, alkymi, bensin og natron stammer ogs? fra det arabiske spr?k.?
Det finnes i tillegg mange andre ord i det norske spr?ket som vi kanskje ikke aner har en arabisk bakgrunn. Her er en liste for ? illustrere:
- S?te saker som kandis (< qand ‘r?rsukker’), marsipan (< mar?abān ‘kar fra byen Martaban [i dagens Myanmar]’), sirup (< sharāb ‘drikk’), sukker (< sukkar < sanskrit)
- Krydder som estragon (< ?arkhūn), ingef?r (< zandjabīl), karve (< karāwiya ‘carum carvi’ < gresk), safran (< za?farān)
- Begrep som har med musikk, spill, underholdning og folketro ? gj?re, som hasard (spill) (< [lu?bat] az-zahr ‘terning(spill)’), lutt (< (a)l-?ūd (musikkinstrument, egentlig: det som er lagd av ?ūd ‘tre’), maske (< maskhara ‘clowneri’), sjakk matt (< māt ‘han d?de, er d?d’, nemlig kongen, shāh, i skjakkspillet), amulett (< ?ammāla(t) ‘b?rende’, i dag BH), talisman (< ?ilasm, ?alsam ‘sjarm, magisk figur’)
- Hadde det ikke v?rt for araberne, ville gjerne ikke europeerne blitt kjent med mat? og drikkevarer som aprikos (< al-barqūq ‘plomme’ < latinsk), artisjokk (< al-kharshūf), aubergine (< bādhindjān), kaffe (< qahwa, opprinnelig ogs? ‘vin’).?
- Alt dette tyder p? intens kontakt og utveksling gjennom handel, noe som ogs? bevitnes av ?konomiske begreper som havari (< ?awār(iyya) ‘skade’), magasin (< makhāzin (pl.) ‘lager’) og tariff (< ta?rīf).?
- Dette er bare en liten del av et mangfold som viser at europeerne i ulike perioder var imponert over det de fant hos araberne. P? samme m?te har ogs? araberne alltid sett opp til det de fant hos folkene de ble n?rmere kjent med. Det er disse kulturkontaktene, i tillegg til arabernes urgamle r?tter, som gj?r prosjektet s? utrolig spennende.