Hvordan behandlet vi minoriteter i Norge f?r masseinnvandringens tid? Doktorgradsstipendiat Chalak Kaveh ved Avdeling for historie, Universitetet i Oslo, har tatt for seg politirapporter og rettsdokumenter fra 1900 til inn p? 50-tallet for ? finne ut hvordan norske myndigheter forholdt seg til datidas “omstreiferplage”, framfor alt taterne, et m?rkt kapittel i v?r historie som ikke har v?rt forsket p? tidligere. ?
Slagsm?l og sameksistens
Romani-gruppa som ble kalt tatere – sannsynligvis utfra en misforst?else om at de var tyrkiske tartarer – kom til Norge allerede p? 1500-tallet, men har aldri blitt ordentlig integrert i felleskulturen. Opp gjennom ?rhundrene g?r en historie om slagsm?l og uro, trakassering og overgrep, men ogs? fredelig sameksistens og livsn?dvendig handel. “Omstreiferplagen” ble ansett som et nasjonalt anliggende i den gryende nasjonalstaten, og “Lov om L?sgj?ngeri, Betleri og Drukkenskab” ble vedtatt i 1901, for ? tre i kraft kort tid etter unionsoppl?sningen fra Sverige.
Kavehs forskning tegner et bilde av den unge nasjonens bestrebelser p? ? finne sin identitet som rettsstat, i en tid med et politikorps som fortsatt var i sin barndom, og en “Norsk misjon for hjeml?se”, som, st?ttet av Kirkedepartementet, n?rmest var en stat i staten. ?
– L?sgjengerloven var en lov alle ville ha, men ingen var forn?yd med. Misjonen mente den var for svak og omtrentlig, politi- og lensmannsvesenet at den stilte for strenge krav til bevisf?rsel. Politiet hadde inntil n? kunnet operere etter skj?nn og innsette “l?sgjengere” i tvangsarbeidsanstalter uten forsinkende omveier om retten. I tillegg var de bekymret for at en slik formalisering som L?sgjengerloven innebar, ville kreve mer mannskaper enn de r?dde over. ??
Fanatiske politimenn
B?de i 1927 og 1935 ble det sendt ut rundskriv fra Justisdepartementet til samtlige politi- og lensmannsdistrikter med sp?rsm?l om hvordan de oppfattet “omstreifer- og l?sgjengerplagen”, og hvilke tiltak de anbefalte for ? f? bukt med problemet. Svarene varierte sterkt, og viser i ettertid f?rst og fremst at den enkelte politimanns holdning og grad av fordommer var avgj?rende for hva som ble gjort. Enkelte politimestre var innbitte, n?rmest fanatiske i sine bestrebelser p? ? “ta” taterne og f? dem ut av bygda. Andre var mer tolerante.
?– For ? f? effektivisert kontrollen, ikke minst med taterne, kunne det v?re aktuelt ? kombinere ulike lover.
Eksempelvis kunne L?sgjengerloven knyttes opp mot handelsloven av 1907, som krevde at man hadde et “lovlig erhverv” som berettiget reisingen. Taternes tradisjonelle virke som omreisende handelsmenn og dyrekyndige med spesialitet p? hestehold, ble ofte mistenkt for ? v?re “maskeyrker” som dekket over rent kriminell aktivitet. Det er et paradoks at “omf?rselshandelen”, som nettopp skulle beskyttes av Handelsloven – og som i praksis var sv?rt nyttig for bondebefolkningen i en tid med svake kommunikasjonslinjer og lange avstander mellom handelssentrene – ble ansett som del av et trusselbilde.
I moralens tjeneste
I det hele tatt ser vi tegningen av et samfunn med klare oppfatninger om hva som var akseptabel livsf?rsel, og et rettsvesen som strevde med ? f? lovverket til ? virke i moralens tjeneste. Det var det potensielt kriminelle, synliggjort ved avvikende adferd, man ville til livs, forklarer Kaveh. “Det er grunn til ? anta … at vedkommende lever av kriminelle handlinger …” st?r det formularisk i rapportene, som en indikasjon p? den krevende overgangen fra mistanke til gangbar juss.
Et tillegg til Dyrevernloven som forb?d omstreifere ? bruke hest – noe som ville ramme taterkulturen sterkt – ble nedstemt i Stortinget i 1935, mens det i 1951, p? et tidspunkt da man burde v?re mer enn klar over hvilke uhyrligheter diskriminering p? etnisk grunnlag kan f?re til, ble banket gjennom.
Den ivrigste p?driveren for endring av taterkulturen var til enhver tid Misjonen, som i praksis fungerte som et eget “taterdirektorat”, med uhyrlige virkemidler som omsorgsovertakelse av taterbarn og aktiv innsats for sterilisering av m?drene deres. Virksomheten kom under sterk kritikk p? 70-tallet, men ble ikke formelt innstilt f?r i 1989.
Fryktet lediggang
Inn i dette bildet kommer s? inntrykket av enkeltpolitimenn som s? det som sin oppgave ? dempe motsetninger og arbeide for samforstand mellom kulturene. Og det er ingen tvil om at L?sgjengerloven tross alt var et framskritt. Tidligere hadde det v?rt nok at en person manglet bopel og jobb, eller hadde andre avvik, for ? bli arrestert. N? m?tte det konkrete lovbrudd til. Selv om vi i dag vil karakterisere L?sgjengerloven som noe av en klasselov, som blinket ut de svakeste og minst arbeidsf?re som trusler mot fellesskapet, ga den st?rre rettssikkerhet til den enkelte.
– P? 20- og 30-tallet ser vi tegn til at taterne i mindre grad ble ansett som en plage, forteller Kaveh.
Det man f?rst og fremst var bekymret for, var lediggang, og politiets hovedfokus var til enhver tid rettet mot drukkenbolter og br?kmakere, som det var lettere ? finne lovlig grunn til ? arrestere. Sosio?konomiske forhold var utslagsgivende, og i mange tilfeller var det kanskje vel s? ille ? v?re taper som tater.
Lite rasisme
Ren rasisme er det f? eksempler p?, i alle fall som er nedskrevet i rettsdokumentene. Det var f?rst og fremst livsf?rselen og manglende tilslutning til arbeidslivet man reagerte mot. Dette med fokus p? etnisitet er sannsynligvis noe som i st?rre grad kjennetegner v?r egen tid, avslutter Chalak Kaveh.?