– Kvinnens menstruasjon var gjenstand for voldsom interesse blant medisinerne fra midten av 1800-tallet og framover, forteller f?rsteamanuensis Anne Helene Kveim Lie ved Avdeling for samfunnsmedisin.
– Blant annet ble store studier gjennomf?rt for ? kartlegge norske kvinners menstruasjonssyklus. Disse ble s? sammenliknet med andre folkeslags sykluser. Stadig ble nye teorier om menstruasjonen lansert i de norske medisinske tidsskriftene i denne perioden, p?peker hun.
I motsetning til tidligere, hvor kvinnens kropp ble sett p? som grunnleggende lik mannens – riktignok en d?rligere versjon av den – ble kvinnekroppen p? 1800-tallet betraktet som essensielt forskjellig fra mannekroppen. De nye teoriene konstruerte en kvinne som ikke hadde kontroll over egen kropp.
– Menstruasjonen var et tegn p? det ukontrollerbare og utflytende ved kvinnenaturen og plasserte kvinner n?rmere dyrene:
”Bavianerne frembyder analoge F?nomener, kun optr?der Menstruasjonen hos dem, om muligt, end mer markert. En menstruerende Bavian frembyder i det hele et saa motbydeligt Syn, at man i de zoologiske Haver ofte ser sig n?dsaget til at flytte den over i andre Bure for at unddrage det for Publikum.” (Norsk Magazin for L?gevitenskapen, 1888.)
Tappet for energi
Kveim Lie er opptatt av medisinens konstruksjon av den biologiske kvinnen som sykelig og svak.
– Her spiller menstruasjonen en n?kkelrolle, poengterer hun. Utover p? 1800-tallet ble nemlig menstruasjon i ?kende grad innordnet under begrepet sykdom. Dermed ble de fleste kvinner én uke i m?neden regnet som syke. Den normale menstruasjonen eksisterte n?rmest ikke. Ikke bare skulle bl?dningen komme p? dagen og m?neden – den skulle komme p? timen. Mange mente ogs? at en normal menstruasjon skulle v?re smertefri.
Fordi kvinnen var utsatt for jevnlige unntak fra det normale, var hun f?lelsesmessig ustabil og utilregnelig og ute av stand til ? delta i samfunnsb?rende arbeid.
– De m?nedlige bl?dningene ble sett p? som et sluk som tappet kvinnen for hennes energi – ikke bare fysisk, men ogs? mentalt. Et av de sterkeste uttrykkene for dette kommer i en uttalelse fra Det medisinske fakultet, underskrevet av blant andre flere av landets ledende professorer i gynekologi, i forbindelse med at Stortinget i 1881 enstemmig gikk inn for ? be regjeringen utrede sp?rsm?let om ? tillate kvinner ? studere medisin:
”Kvinder der komme ind paa Aandslivets Felter, der ligesom av Naturen ikke ere anvist dem, tabe deres Kvindelighet, at deres Intelligens udvikles paa Bekostning af deres Gemytsliv, saa at man ofte faar det Indtryk, at der ved Kvinder af denne Art er noget abnormt, der ikke tillader nogen Tvivl om at Kvinder her er udenfor sit naturlige Felt.”
Perioden var preget av stor bekymring for at Norge ikke skulle greie ? reprodusere sin befolkning.
– Menstruasjonsproblemene – b?de dysmenoré, den smertefulle menstruasjonen, og amenoré, frav?r av menstruasjon – truet befolkningens tilvekst. Dysmenoré fordi livmorens kraftige sammentrekninger kunne sende s?den tilbake, amenoré fordi det som blokkerte blodet og hindret det i ? flyte ut, ogs? hindret s?den i ? komme inn, forteller hun.
Et m?rkt kapittel
– Denne perioden er p? mange m?ter et m?rkt kapittel i gynekologiens historie, mener Kveim Lie. Gynekologene grep mer enn gjerne til kniven og andre drastiske tiltak p? heller tvilsomme indikasjoner. Og menstruasjon var intet unntak. Tidlig i ?rhundret var det vanlig ? bruke igler p? livmorhalsen. For ? gj?re slutt p? det en oppfattet som mer eller mindre livstruende menstruasjonsplager, kunne b?de livmor, eggstokker og eggledere fjernes. Medisiner av ulik art ble utviklet for ? lindre plagene.
– Et av de virkelig store temaene blant norske gynekologer p? denne tiden var livmorens leie. Menstruasjonsproblemer, s?rlig smerter og bl?dningsforstyrrelser, men ogs? hysteri og epilepsi ble forklart med at livmoren var feilstilt. En lang rekke behandlinger skulle bringe livmoren p? plass igjen. Det kunne dreie seg om diverse kirurgiske inngrep – som for eksempel ? gjennomskj?re fremre eller bakre livmorhalsleppe. Dette var en gullalder for pessaren, som en mente kunne rette ut feilstillinger. Likedan ble en sonde ofte benyttet for ? bringe livmoren tilbake til sitt normale leie. En annen behandlingsform var livmormassasje – slag mot rygg og trykk mot underliv og det lille bekken for f? grep om livmoren. Den s?kalte perinealrystingen innebar at behandleren stakk fingrene sine s? langt han kom inn i skjeden, og ristet dem. Ogs? elektrifisering ble fors?kt. Mellom menstruasjonene fikk enkelte kvinner daglig terapi hvor str?m ble ledet inn i livmoren.
Stor ettersp?rsel
Sett med v?re ?yne framst?r mye av behandlingen som b?de brutal og un?dvendig. ?nsket kvinnene virkelig dette? Ja, mener Kveim Lie. Det finnes ingen rapporter om at kvinnene ble tvunget. Tvert imot: De privatpraktiserende legene som behandlet menstruasjon, hadde k?er av kvinner som ville behandles. Det dreide seg hovedsakelig om kvinner fra de ?vre sosiale lag.
– Kvinner tematiserte ogs? dette i sine private brevvekslinger – som vi har f?tt tilgang til gjennom andre forskere. Forfatterne Camilla Collett og Amalie Skram samt kvinnesaksforkjemperen Ragna Nielsen er blant dem som skriver sv?rt ?pent og utf?rlig om sine menstruasjonsproblemer.
Lot blodet renne
Medisinhistorikeren er opptatt av hvordan kvinner i tidligere tider beskyttet seg mot bl?dningene:
– Vi tar engangsbind som en selvf?lge, men disse kom antakelig ikke i allmenn bruk f?r etter annen verdenskrig. Overklassen gikk med bind som var spesialsydd. Disse kunne fylles med kluter og ble holdt oppe i et slags belte. Vi har f? kilder som kunne fortelle oss om hvordan menstruasjonen ble erfart av kvinnene selv. Mye tyder p? at kvinner p? landsbygda ikke brukte beskyttelse i det hele tatt, men lot blodet fanges opp i kjolene. Det er interessant at samfunnsforskeren Eilert Sundt, som ellers fikk tilgang til intime detaljer om hygiene og seksualitet i befolkningen, ikke skriver ett eneste ord om menstruasjon.?