– Helseulikhetene i verden er ikke til ? leve med, fastsl?r rektor og professor i medisin, Ole Petter Ottersen. – Den medisinske forskningen – og dermed ogs? den medisinske behandlingen – har gjort enorme framskritt de siste ti?rene, men uten at dette har kommet mer enn en liten del av jordas befolkning til gode. Tilgangen til gode helsetjenester er ekstremt ulikt fordelt mellom folk og mellom land.
Et nyf?dt jentebarn
Et nyf?dt jentebarn i Norge kan regne med ? f? leve 40 ?r lenger enn en liten jente i Botswana, og hun vil sannsynligvis ogs? v?re friskere gjennom hele livet. Det skyldes ikke at jentene har ulik biologisk disposisjon for sykdom, men at de lever sine liv under helt forskjellige betingelser. Forventet levealder kan variere med 25 ?r mellom forskjellige deler av en by som New Orleans. Ogs? her hjemme er det store variasjoner. Bor du p? St. Hanshaugen i Oslo, kan du regne med ? leve ni ?r lenger enn om du bor p? Sagene, noen kraftige steinkast unna.
– Mulighetene til god helse og et langt liv skapes og forsterkes av sosiale, ?konomiske og politiske krefter. Sv?rt mange, ja, kanskje st?rsteparten, av de beslutningene som p?virker folks helse, tas ikke i, men utenfor helsesektoren, poengterer Ottersen.
Hva feiler det verden?
Nettopp denne erkjennelsen ligger til grunn for et stort arbeid som UiO-rektoren har ledet: “The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health”, som etter to ?rs innsats har diagnostisert verdens helse. Kommisjonen har best?tt av 18 akademikere og beslutningstakere fra 13 land og fem verdensdeler. I tillegg har eksperter fra UiO og Harvard bidratt i arbeidet – eksperter innen ?konomi og handel, overnasjonale styringsmekanismer, juss, internasjonale avtaler, milj? og klimaendringer. Arbeidet er enest?ende: Knapt noen gang f?r har et s? bredt perspektiv v?rt anlagt p? den globale folkehelsen. – Vi har fors?kt ? gi en helhetlig og samlet analyse av de dypereliggende ?rsakene til de store helseforskjellene, og vi kommer ogs? med en rekke anbefalinger om hva som n? b?r gj?res, framholder Ottersen.
Helse f?rst!
En meningsfull globalisering kunne ha gitt bedre helse til det store flertallet i verden. Ny kunnskap og bedre medisiner kunne kommet de store folkemassene til gode. Men globaliseringen har tvert om stimulert utviklingstrekk som virker negativt p? helse gjennom milj?forringelse, migrasjon og konkurransepress. Forskjellene i forventet levealder b?de mellom land og innad i land har ?kt.
– P? overnasjonalt niv? finnes ikke den samme politiske styringen som p? nasjonalt niv?. Ikke bare mangler politiske arenaer og institusjoner i stor grad, men de institusjonene som finnes, legger liten eller ingen vekt p? helseforhold, konstaterer Ottersen.
Helseforskjellene forsterkes n?r ?konomiske hensyn g?r foran andre hensyn.?
– M?let om ? sikre alle mennesker den h?yest oppn?elige helsestandarden – b?de fysisk og psykisk – er det umulig ? n? om ikke hensynet til menneskenes liv og helse settes f?rst av alt – n?r handelsavtaler inng?s og n?r politikk utformes, n?r krisepakker sys sammen eller n?r reguleringsmekanismer diskuteres. Dette er v?r klareste oppfordring, poengterer Ottersen.
Post 2015
I februar var rapporten ferdig. Den har vakt interesse internasjonalt, og er n? oversatt til spansk, portugisisk og kinesisk. Selv har Ottersen de siste m?nedene reist til flere land og presentert rapporten.
– Verden er i en slags overgangsfase: Fristen for FNs ?tte m?l for fattigdomsbekjempelse, de s?kalte tusen?rsm?lene, l?per ut neste ?r. Prosessen med ? finne nye utviklingsm?l engasjerer medlemsland og sivilsamfunn verden over. Rapporten v?r kan v?re et viktig bidrag i denne debatten. ?
Ottersen viser til at det ikke lenger er snakk om bare utviklingsm?l, men om b?rekraftige utviklingsm?l. – Vi er opptatt av hvordan milj?, ?konomi og sosiale forhold m? spille sammen. Dersom hvert omr?de diskuteres hver for seg, er jeg redd det er de alvorlige helsesp?rsm?lene som taper i konkurransen om tiltak og ressurser.
Akademikere skal overv?ke
Kommisjonen foresl?r ? etablere et uavhengig, akademisk overv?kingspanel.
– Det er viktig og nytt. Panelet skal v?re bredt sammensatt, med fagfolk fra jus, statsvitenskap, ?konomi og selvsagt global helse. Oppgaven blir ? kartlegge sosiale og politiske faktorer som p?virker folkehelsen, og deretter gi r?d til Verdens handelsorganisasjon, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Informasjonen m? v?re ?pent tilgjengelig. Panelet skal s?rlig l?fte fram helsen og livsvilk?rene til de fattige og mest s?rbare befolkningsgruppene.
For ? f? dette i gang, er tanken ? etablere et midlertidig panel ledet fra UiO, n?rmere bestemt fra Senter for utvikling og milj?, for etter ett ?rs tid ? avl?se det med et mer permanent overv?kingsorgan. Gruppen av akademikere vil hvert ?r ta for seg en ny oppgave, som handelsavtaler, migrasjon og patentrettigheter p? medisiner. Resultatene publiseres i en ?rlig rapport i The Lancet. ?
Lager nye normer
Ideen er ? skape en ny norm i verden, slik mange land n? har strenge normer – og lover – mot ? r?yke innend?rs.
– Vi kan bidra til ? skape en sunn praksis, som til sjuende og sist gj?r at det blir helt naturlig ? ta helse med i betraktningen n?r politiske beslutninger tas, ogs? de beslutningene som fattes utenfor helsesektoren, sier Ole Petter Ottersen. Han tror det er mulig i l?pet av ti ?r ? f? en norm som inneb?rer at det f?rste en tenker p? n?r en skal ta en politisk beslutning, er hvilke negative virkninger beslutningen kan ha p? helse.
– Det ligger i selve begrepet helseulikhet at de st?rste problemene kan fjernes gjennom bedre prioriteringer og riktige politiske valg. Derfor er vi i kommisjonen normentrepren?rer. Vi pr?ver ? endre normen for politiske beslutninger p? nasjonalt og internasjonalt niv?.??