– Uten meteorittene har vi ingen muligheter til ? si noe om hvordan jorda s? ut for 4,6 milliard-er ?r siden. Vi har ingen bergarter p? kloden som er s? gamle. De fleste meteoritter er forskjellige. Hver gang en meteoritt faller ned p? jorda, f?r geologene en ny mulighet til ? forst? noen av de tidligste geologiske prosessene p? planeten v?r, forteller landets eneste meteorittforsker, f?rsteamanuensis i geologi Rune Selbekk p? Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
16 norske meteoritter
Jorda bombarderes daglig med tonnevis av meteoritter. De fleste brenner opp i atmosf?ren og blir til st?v. Et f?tall treffer bakken. De fleste meteorittene blir aldri funnet.
– Vi antar at det ?rlig faller ned nesten tjue meteoritter i Norge. Topografien og vegetasjonen v?r gj?r det vanskelig ? f? ?ye p? dem. Det er lettest ? finne meteoritter som har falt ned i ?rkenen eller p? bl?isen i Antarktis.
Siden midten av 1800-tallet er det funnet 16 meteoritter i Norge. Den tyngste veide 79 kilo og datt ned i n?rheten av Alta i 1902. Den nyeste meteoritten ble funnet Valle i Setesdal i 2013. Den veide 4,5 kilo.
Det er sv?rt sjeldent med direkte treff. Likevel er to norske hus truffet av meteoritter. I 2006 ?dela en meteoritt taket til Norgesgruppens matlager i Moss. Seks ?r senere knuste en meteoritt deler av taket p? en kolonihytte p? Rodel?kka i Oslo.
Livets opprinnelse?
Det finnes to ulike typer meteoritter.
– Steinmeteorittene gir et bilde av hvordan jordas overflate var i urtiden. Jernmeteorittene fortelles oss om jordas kjerne.
Mossemeteoritten inneholdt mye karbon. Strukturen i karbonet ligner p? RNA, den aktive delen av arvestoffet DNA.
– De karbonrike meteorittene er derfor de mest spennende. Da kan vi se hva slags organiske forbindelser som finnes i verdensrommet. Vi vet ikke hvor livet p? jorda kommer fra, og vi vet heller ikke om livet er dannet én eller flere ganger. Noen men-er at livet kan ha kommet til jorda via meteoritter, men biologene tviler p? at dette er riktig.
Forskerne er spesielt interessert i ? studere hvilke mineraler meteorittene inneholder.
Unik kombinasjon av mineraler
Sammensetningen av mineralene gir et bilde av hvordan planeter dannes og hvordan jorda s? ut i barndommen. En meteoritt inneholder vanligvis bare noen f? mineraler, men det er funnet meteoritter som inneholder mellom 60 og 70 mineraler. Det er likevel bare en br?kdel av hva som finnes p? jorda i dag.
– Det er beskrevet 4800 mineraler i jordskorpen, men geologer mener det fortsatt finnes mellom 12 og 15 tusen mineraler p? kloden. Hvert ?r blir nesten hundre nye mineraler beskrevet. Hver gang vi finner et nytt mineral, kan vi bedre forst? de geologiske og kjemiske prosessene p? jorda og hvordan bergarten er dannet.
Takket v?re platetektonikken, som handler om hvordan jordskorpene beveger seg og blir presset ned i jordas indre, er alle de gamle bergartene blitt smeltet om og endret siden urtiden. Et eksempel er granitt. Granitt finnes ikke andre steder i universet. Den store mengden med vann p? jorda har ogs? f?rt til mange nye mineraler.
– Mineralevolusjonen p?g?r hele tiden. Dette er unikt for kloden v?r. Det er derfor mange muligheter for at det stadig dukker opp nye mineraler.
Levende organismer har ogs? bidratt til nye bergarter. Ett eksempel er kalkstein. Kalkstein er dannet av skall fra d?de dyr. Kalksteiner kan etter hvert ha blitt omdannet til marmor.
Ferskt er best
Forskerne foretrekker ? studere rykende ferske meteoritter.
– De som har ligget lenge p? bakken, har tatt til seg vann og organiske molekyler. Da endrer mineralene seg.
N?r meteoritter faller ned, er museet b?de p? jakt etter en bit de kan stille ut og en bit til forskning.
– Vi vil ha den peneste meteoritten for ? kunne fortelle den beste historien. Da Oslo-meteoritten falt ned, fikk vi tak i den biten som gikk gjennom taket p? Rodel?kka, sier Selbekk.
Han har nettopp analysert den kjemiske sammensetningen i Oslo-meteoritten. Mineralene ble karakterisert av UiO og Universitetet i Berlin. Universitetet i Helsinki sjekket magnetismen og por?siteten. Selbekk skal n? g? l?s p? Valle-meteoritten.
– Vi vet enn? ikke om den har mye eller lite jern eller hvordan mineralene er sammensatt.
Innsiden av meteorittene er det mest interessante.
– Ved ? tolke den innvendige strukturen, kan du se hva meteoritten har v?rt igjennom f?r den landet p? jorda. Oslo-meteoritten hadde v?rt igjennom flere kollisjoner med andre steinmeteorer i asteroidebeltet. Vi kan slik f? vite hva som skjedde i asteroidebeltet for lenge siden.
Stein fra m?nen
En av museets mest ber?mte unders?kelser var da de analyserte en stein som ble tatt med fra m?nen av astronaut Harrison Schmitt i 1972. Han var geolog og hadde tidligere, i 澳门葡京手机版app下载 med museet, jobbet med bergarter fra Vestlandet.
Museet sjekket m?nesteinen ved ? bruke n?ytronaktivering, som den gang var en sv?rt moderne metode. I dag bruker museet elektronmikroskop og r?ntgenmaskin n?r de skal studere utenomjordiske bes?k.
Meteorittjegere
De fleste meteoritter blir funnet tilfeldig. I fjor fikk Rune Selbekk nesten 400 henvendelser om mulige meteorittfunn. Ingen var ekte meteoritter. N?r meteoritter faller ned, leter Norsk meteornettverk systematisk etter dem. Noen ganger kommer meteorittjegere fra hele verden for ? lete.
– De fleste meteorittene har en tynn, svart hinne helt ytterst fordi de har brent i ferden sin gjennom atmosf?ren. En del meteoritter er magnetiske. Hvis det er sprekk i meteoritten, skal man ofte kunne se en gr?lig masse med sm? kuleform-ete, knudrete groper som er en millimeter brede.
Noen meteoritter koster skjorta. Prisene varierer mellom 50 ?re og 10 000 kroner grammet.
– De dyreste er de meteorittene som er blitt sl?tt l?s i kollisjoner p? Mars.
Bok om meteoritter
Sammen med Jon Larsen (Norske Mikrometeoritter), Morten Bilet (Norsk meteornettverk) og ?yvind Thorsen (Geologisk museums venner) skal Rune Selbekk medio juni utgi boken ?Norske meteoritter?.