La oss f?rst g? tilbake til morgenen den 19. mai 2009: J?rn Hurum kommer til American Museum of Natural History i New York. Det skal holdes presse- konferanse om funnet av et fossil p? 58 centimeter som var 47 millioner ?r gammelt. Det mest komplette primatfossilet som noen gang er funnet.
F?rsteforfatteren av den vitenskapelige artikkelen om fossilet, Jens Franzen, hadde foresl?tt at fossilet skulle kalles opp etter datteren til Hurum, Ida p? fem og et halvt ?r. Da fossilet d?de, var hun nemlig som datteren til Hurum i 2009. De var begge i tannfellinga.
En ulykke?
Dagen f?r hadde Hurum og de andre paleontologene i “The Dreamteam”, som sto bak artikkelen om Ida, bes?kt lokalet der pressekonfe- ransen skulle holdes. Men idet Hurum og kona, UiO-forskeren Merethe Fr?yland, n?rmer seg museet denne morgenen, tror de det har skjedd en ulykke. Utenfor st?r det rundt 40 biler med satellittantenner p? taket.
Masse kabler g?r rett inn i lokalet hvor pressekonferansen er planlagt.
– Jeg visste vi hadde et fint fossil og en god historie ? fortelle. Og ja, jeg visste at det ville komme medieoppslag. Men jeg m? innr?mme at det som skjedde denne dagen, framst?r som noks? absurd.
BBC sendte pressekonferansen live. 40 internasjonale TV-kanaler var til stede. Google endret logoen sin.
Kona til Hurum hadde med seg kamera p? pressekonferansen, men fikk ikke tatt et eneste bilde, fordi hun var s? nerv?s p? mannens vegne.
– N? hadde ballen begynt ? rulle. Vi kunne enten stikke av eller v?re med, sier Hurum.
P? sp?rsm?l om det er noe han, fem ?r etter, kunne tenkt seg annerledes denne dagen, m? han tenke seg litt om.
– Det er vel alltids noen sm?ting. Men History Channel hadde regien p? pressekonferansen, fordi de samme dag lanserte en dokumentarfilm om Ida.
Hvis du er ute i den store verden med de store selskapene som driver med den type dokumentarer, er du helt prisgitt dem. Du kan ikke detaljstyre.
Men jeg m? innr?mme at da skoleklasser begynte ? marsjere inn i rommet med “The link” T-skjorter som vi aldri hadde sett f?r, da virket det litt voldsomt.
Mange ble sinte
Reaksjonene lot ikke vente p? seg: Dette er et mediesirkus. Betydningen av Ida er overdrevet. Markedsf?ringen av henne villedende. I tiden etter lanseringen av Ida fikk J?rn Hurum mange mot seg, b?de internasjonalt og her i Norge.
St?rst inntrykk gjorde det nok at selve guruen innen primat paleontologi, John G. Fleagle, mannen som hadde skrevet noen av Hurums l?reb?ker, gikk faglig imot forskernes konklusjoner. Mens forfatterne av Ida-artikkelen mente at Ida representerer en overgangsform med anatomiske trekk som kjennetegner aper, og ogs? mennesker, mente Fleagle at de tok feil. Dette var ikke en ape, men en lemur, hevdet han.
Riktignok en skj?nnhet av et fossil, men hun revolusjonerte absolutt ikke vitenskapen. Og hun kunne ikke l?re oss noe mer om menneskets evolusjon.
Her i Norge gikk fem biologiprofessorer, noen av dem Hurums kolleger ved Universitetet i Oslo, ut mot ham i en kronikk i Aftenposten under tittelen “Ida er oversolgt”. Deres hovedkritikk var at fossilet hadde blitt lansert som “The link”, et begrep snublende n?r “The missing link”, p? presse-konferansen, p? nettsted, i dokumentaren og i bokform. Dette er villedende, mente de.
Begrepet “The missing link” oppsto p? 1800- tallet, da det ble hevdet at vitenskapen manglet mellomleddet mellom mennesker og andre organ-ismer. I dagens evolusjonsbiologi er menneskets slektskap med andre dyr solid dokumentert, og begrepet er derfor meningsl?st, hevdet de.
Greit ? komme fra Mj?ndalen
Hurum sto rakrygget mens det bl?ste fra alle kanter. Men han innr?mmer at det en stund gjorde fysisk vondt i kroppen hver gang telefonene ringte.
– Men i s?nne situasjoner er det veldig greit ? komme fra Mj?ndalen. Jeg er ikke oppvokst i en akademisk familie der akademia betyr alt. Jeg har ogs? et liv p? utsida av universitetsmilj?et. Det er greit ? ha noen s?nne m?ter ? stikke av p?. Kanskje s? langt som til en hjemmebrentkveld i Mj?ndalen.
De som blir knust av kritikk som dette, er kolleger som ikke har noen ryggdekning, mener Hurum. Selv hadde han ledelsen ved Naturhistorisk museum bak seg, de sto last og brast, samt ledelsen ved universitetet.
– Da det sto p? som verst, ble jeg invitert p? lunsj til rektor og universitetsdirekt?ren, med klapp p? skuldra. Det betydde mye.
– Men har ikke kritikerne dine et poeng n?r de hevder at det kan skade vitenskapens troverdighet, hvis det blir for stor avstand mellom forskning og formidling?
– Nei. Hadde det v?rt 50 forskere i paleontologi i Norge som tok like mye plass som meg, s? kan jeg kanskje se at de har et poeng. Men problemet n? er jo ikke at vitenskap formidles for mye! Skal man n? ut til folk med forskning, m? man forenkle en masse. Tar du med alle fotnotene, s? legger du formidlinga d?d.
– En professor sa til meg da dette sto p?: “Du m? slutte ? vulgarisere faget ditt, husk at det er det folk ikke forst?r, de blir mest imponert av.” N?r dét er holdninga til formidling, s? n?r du ikke ut til folk.
– Hva med tittelen p? boka: “The link”. Skj?nner du at den provoserte?
– Jeg synes “The link” er en kul tittel, jeg. Har du holdt noen popul?rvitenskapelige foredrag om evolusjon, er det f?rste enhver sp?r om etter et foredrag: Har dere funnet “The missing link” n?? Det er et begrep som lever ute blant folk.
At begrepet ikke er vitenskapelig, er greit nok det. Men vi syntes “The link” var en morsom lek med uttrykket.
– Formidling til kolleger skjer gjennom den vitenskapelige artikkelen.
Og selv om mange var uenige i konklusjonen i den ogs?, kunne ingen ta oss p? noen vitenskapelige feil der, mener Hurum.
Den sinteste blir mildere
En av de sinteste kritikerne, guruen John G. Fleagle, skrev i 2010 et essay hvor han inntar en mer forsonende tone.
Her analyserer han reaksjonene som kom i kj?lvannet av Ida, og sp?r “Hvorfor ble vi egentlig s? sinte?” I essayet st?r Fleagle fortsatt p? det samme vitenskapelige standpunktet, at Ida ikke tilf?rer paleontologien og forst?elsen av menneske- lig evolusjon s? mye nytt. Boka “The Link”, mener han ogs? er en bra bok, selv om det aldri blir helt forklart hvorfor Ida skal v?re det viktigste fossilet som har blitt funnet, skriver han.
Men, avslutter Fleagle, utenfor akademia er Ida en stor suksess. Og hun er en stor fordel for paleontologifaget. Dette fikk han for alvor bekreftet da han hadde v?rt p? et Ida-symposium i Oslo. Da han skulle gjennom sikkerhetskontrollen p? Gardermoen med en avst?pning av Ida-fossilet under armen, m?tte dyret inn i scanneren. Da hun kom ut p? den andre siden, smilte vakten bredt og utbr?t “Ida!”. Fleagle avslutter sitt essay med disse ordene: “When an airport guard can recognize a 47-million-year-old fossil primate by name, it can only be good for evolutionary biology.”
Hvorfor ble de egentlig s? sinte?
J?rn Hurum innr?mmer at han har brukt litt tid de siste fem ?rene p? ? finne ut hvorfor noen ble s? sinte p? ham.
– Etter Fleagle-artikkelen la blodt?ka seg. Det var godt ? se han som er nummer én p? fagfeltet, skrive s? balansert om dette.
Hurum fikk h?sten 2009 bes?k av en dansk professor, Peter C. Kj?rgaard, som hadde analysert debatten rundt Ida. Da falt noen brikker p? plass, forteller han.
– Ida ble den definitivt st?rste nyheten i Darwin- ?ret. Dette ?ret hadde mange planlagt ? gi ut b?ker og lage store m?ter.
Peter C. Kj?rgaard mente at mange hadde blitt s? sinte fordi vi hadde ?delagt Darwin-?ret for dem.
– Vi hadde ikke tenkt p? Darwin-?ret i det hele tatt, vi hadde egentlig tenkt ? publisere ?ret f?r. Da dansken sa dette, falt mange ting p? plass. F?r dette skj?nte jeg aldri den der blodt?ka…
Har revet ned noen Elfenbenst?rn. J?rn Hurum har v?rt en stor forkjemper for open access, tidsskrifter som er tilgjengelige for alle.
Artikkelen om Ida publiserte Hurum og hans internasjonale forskerteam i det vitenskapelige tidsskriftet PLoS ONE. Tidsskriftet var den gang ganske nytt og hadde forel?pig ikke mye om paleontologi. Nature ville ha artikkelen, og kunne f? den gjennom p? noen f? uker, fordi de skj?nte at dette kunne bli stort. Men forskerne var da allerede kommet langt i prosessen med PLoS ONE.
Mange hevdet at det var ? kaste bort vitenskapelige funn ? publisere i et ukjent tidsskrift, forteller Hurum. Men hans forfatterkollega Philip Gin- gerich hadde publisert en stor artikkel om hval-evolusjon i tidsskriftet i februar samme ?r, og var veldig forn?yd med dem.
– Vi mener vi br?yta veien og viste en m?te ? publisere p? som har endra paleontologi-publisering. Mange var i utgangspunktet misforn?yd med de andre tidsskriftene; de bruker lang tid p? ? fagfellevurdere artiklene, og de er d?rlige p? bildegjengivelser. Etter artikkelen om Ida har nettidsskriftet f?tt en egen stor seksjon for paleontologi, forteller Hurum.
Og bare halvannet ?r etterp? hadde de fleste store kritikerne av denne publiseringsformen publisert der selv, konstaterer han.
Etter publiseringen ble det en stor diskusjon internasjonalt om det latinske navnet de hadde gitt fossilet, Darwinius massilae, var gyldig.
Artikkelen om funnet var jo kun publisert elektronisk. For at et nytt latinsk navn skal kunne godkjennes, m? det nemlig if?lge formelle regler ha st?tt i et trykt tidsskrift.
– Vi l?ste dette gjennom ? trykke opp noen eksemplarer av artikkelen og sende den rundt til forskjellige store institusjoner i verden. Tre ?r etter var den stivbeinte internasjonale regelen for navnsetting av dyr og planter blitt endret og grunngivningen var Ida.
– Vi har sparket ned noen elfenbenst?rn i denne prosessen. Det har v?rt veldig deilig, sier Hurum.
Barna like viktige som kolleger
澳门葡京手机版app下载smessig er Ida nesten helt ferdig etter disse fem ?rene, selv om hun fortsatt lever i beste velg?ende i popul?r form. Snart kommer hun i ny kosedyrutgave. Og i Frankrike fikk nettopp barneboka om Ida pris for beste vitenskapelige bok for barn.
For J?rn Hurum betyr formidlingen til barn vel s? mye som formidlingen til vitenskapskollegene.
– Jeg sitter jo her fordi jeg leste en barnebok selv, “Ola og eventyret og dyra”. Den handlet om et fossil som var i stand til ? fortelle historien om livet f?r menneskene. S? det ? formidle sin egen forskning til barn, er veldig viktig for meg.
Etter de f?rste 150 popul?rvitenskapelige foredragene om Ida, lagde vi her p? Naturhistorisk museum en barnebok om Ida, samtidig omarbeidet vi boka til en “rosa” barneutstilling, rettet spesielt mot sm?jenter.
– Jeg skriver ikke en barnebok om s?nt som allerede st?r i l?reb?ker. Her er det forskningsformidling, samtidig som vi jobber med det selv. Det er vitenskapsdebatt. Barna skal ta del i frontforskninga v?r.
Tok J?rn Hurum feil?
Da forskerteamet begynte ? studere Ida, startet de med en hypotese om at hun var en lemurslektning. Etter ett ?r endte de opp med at hun sannsynligvis er en apekatt. I dag har pendelen svingt tilbake. De fleste tror n? at hun er mest i slekt med lemurer. Men det fins fortsatt noen, ogs? i “Dreamteam”, som mener hun er mest i slekt med apekatter. Hurum er fortsatt p? apekattsiden.
– Jeg synes de anatomisk argumentene der er bedre. Men basert p? statistikk mener de fleste at den dyregruppa Ida h?rer til, er mest p? lemursida av utviklingstreet.
Definisjonen av hva som er en lemur og en apekatt, er blitt forandret p? grunn av Ida. At hun er litt av begge deler, har dermed endret den grunnleggende anatomiske definisjonen p? primater, forteller Hurum.
Hva fremtiden vil si om Ida, vet ingen.
– Dette er en diskusjon som fortsetter. Inntil det fins flere gode skjeletter som er like gamle eller eldre, s? er hun fortsatt det mest komplette primatfossilet verden noen gang har sett. Og det eldste komplette. Hun er derfor et ikonisk objekt for hvordan v?re tidlige slektninger s? ut for 47 millioner ?r siden.
– 澳门葡京手机版app下载 drives for ?vrig av uenighet. Hvis alle er enige, s? er det religion, sier Hurum og siter-er fra et innlegg i Ida-debatten som sto p? trykk i tidsskriftet Nature: “Science moves forward funeral by funeral … almost no one ever changes their mind.”