Br?ggers hus – mer kjent som Geologisk museum – stod ferdig i all sin prakt for nesten hundre ?r siden. Etter det har lite v?rt gjort. N? ligger planene klare for tidenes oppgradering. De f?rste stegene mot moderniseringen er allerede tatt: Ny paviljong med inngangsparti til museene ?pnet i april.
Skape undring
– Men ikke minst viktig for oss: Utstillingene v?re skal bli nye. Vi vil lage fortellinger som kan skape undring og opplevelser, vekke begeistring og trigge barns og unges nysgjerrighet – og derigjennom ?ke interessen for realfagene, sier direkt?r for Naturhistorisk museum, Arne Bj?rlykke. Planene for de nye utstillingene, som museet h?per vil bli til virkelighet, er utarbeidet av forskere og formidlere p? Naturhistorisk museum, og ogs? fra andre deler av UiO. – Vi vil stille mange utfordrende sp?rsm?l, men ikke gi alle svarene, forteller prosjektleder for de nye basisutstillingene, Marianne Str?m ved Naturhistorisk museum. Hun og paleontologen J?rn Hurum er sv?rt engasjert i arbeidet med utstillingene – som har p?g?tt i to ?r. – Vi vil fortelle de beste og mest spektakul?re historiene vi har, lover Hurum.
Seks helt nye fortellinger
Den f?rste utstillingen forteller historien om livets utvikling gjennom geologisk tid, og er planlagt i det som i dag er biblioteket i f?rste etasje. – Her kan publikum v?re med p? ? oppdage hvordan livsformer har tilpasset seg, hvordan de har kjempet og g?tt under i enorme katastrofer. Vi velger ut de mest oppsiktsvekkende fossilene og skjelettavst?pningene v?re, og setter dem i soner som representanter for tidsepoken de levde p? jorda. Selve ryggraden i utstillingen, og som fyller hele rommets lengde, er Livets arkiv, et avansert system med skuffer der publikum selv kan lete seg gjennom hundrevis av fossiler i de ulike tidsepokene, forteller de.
I Bergartsalen ved siden av, er planen ? fortelle historien om mineraler og bergarter. De originale montrene skal bevares – men fylles med helt nye utstillinger. – Publikum f?r innblikk i hvor og hvordan mineraler er blitt dannet, og hvordan vi bruker dem i v?r hverdag. Tenk p? mobiltelefonene! Det er n? vi lever i steinalderen; hver av oss bruker 12–15 tonn stein hvert ?r. I midtgangen kommer et langt og smalt bord hvor mineralenes systematikk presenteres, fra det enkle til det sammensatte – hele jordas utvikling p? en lang rekke, og med de gode historiene og eksemplene presentert p? sidene.
I bygningens andre etasje, i gamle Paleontologisk sal, kommer historien om menneskets utvikling – og her er det museets aller st?rste attraksjon f?r plass, fossilet Ida. – Utstillingen forklarer v?r arts historie – fra i dag, og like tilbake til da Ida levde for 47 millioner ?r siden. Vi f?r m?te 30–40 av v?re n?rmeste slektninger, modeller som ser ekte og levende ut, forteller Str?m. Rundt skattkammeret med Ida og milj?et fra Messel, er enorme dataskjermer. Plutselig kommer jungelen opp og og dyrene begynner ? bevege seg.
Innenfor, i det som i dag er Mineralsalen, kommer utstillingen som forteller historien om oljen i Nordsj?en – ikke den tradisjonelle oljehistorien, men de naturvitenskapelige fenomenene knyttet til oljen. – Her kan vi som publikum bli med p? en spektakul?r tidsreise til jordas indre i en simulator hvor vi virtuelt omsluttes av historien, og f?r se ?kosystemer og milj?er for millioner av ?r siden. Hvordan ble oljen til? Hvilke dyr ble til olje? Her vil noen av ?glene fra Svalbard f? plass, de levde i havet p? samme tid, p?peker Hurum.
I tredje etasje, hvor det aldri f?r har v?rt utstillinger, fortsetter historiefortellingene, f?rst historien om meteoritter og solsystemet. – Fortellingen om v?rt eget solsystem projiseres p? alle rommets veggflater. Vi befinner oss med ett inne i solsystemet, og vi dras inn i en meteorittstorm, et mylder av svevende modeller i galleri?pningen mellom andre og tredje etasje. Hvordan havnet de p? jorda? Hvor kommer de fra? Og hva kan budbringerne fra verdensrommet fortelle oss?
– Den siste av v?re nye basisutstillinger er historien om v?r dynamiske jord. Dette er virkelig en vakker utstilling! Ti jordkloder i ulike farger og teksturer skal fylle salens to langsider. Hver representerer de en prosess som er med p? ? gj?re planeten v?r enest?ende. Midt i rommet st?r det vi kaller bevisbordet. Hvordan har vitenskapen kommet fram til kunnskapen vi n? har om de prosessene som gj?r livet p? jorda mulig? sp?r Str?m.
– Fornying absolutt n?dvendig
Bj?rlykke minner om at da museene stod ferdige for hundre ?r siden, var b?de publikum og historiene museene ville fortelle, forskjellige fra i dag. – Utstillingene bestod av montre med mineraler, bergarter og fossiler. Hovedm?let var ? vise de systematiske samlingene. Det blir ikke gode fortellinger av ? vise menneskets utvikling i hundre ?r gamle montre, mener han – og f?r st?tte av den nye styrelederen ved Naturhistorisk museum, Kristin Halvorsen.
– For ikke lenge siden var politikerne p? Stortingets ‘Oslo-benk’ p? bes?k. Det gjorde inntrykk p? dem ? se at utstillingene i Colletts hus og Br?ggers hus var de samme som da de selv var barn, forteller hun. Halvorsen mener museet er klar over hvilke kulturhistoriske verdier det besitter, men at det n? er helt n?dvendig ? f? til en fornying. – Br?ggers hus er en sv?rt vakker bygning med et vakkert og s?rpreget interi?r. Men vi kan ikke – slik det var moderne ? gj?re det for hundre ?r siden – bare ha monter p? monter med sm? krystaller n?rmest s? langt ?yet rekker.
Hun presiserer at rehabiliteringen av selve bygningen og interi?rene skjer i n?r dialog med Riksantikvaren. – Jeg mener vi har klart ? ivareta det gamle interi?ret med de rammene som trengs for en moderne og interaktiv museumsformidling, sier hun. – Naturhistorisk museum har sv?rt mange spennende historier ? fortelle, men som i dag dessverre ikke blir fortalt. Det er dét som er hovedutfordringen v?r.