Krig mellom land finnes knapt lenger; v?r tids krig er borgerkrig – noe situasjonen i Syria er et aktuelt og grufullt eksempel p?. Men det finnes ogs? voldelige konflikter hvor staten ikke er direkte involvert: Over store deler av verden p?g?r hundrevis av s?kalt lavintensive konflikter, der voldsut?velsen gjerne g?r langs religi?se, etniske og kulturelle skillelinjer. Mange av disse konfliktene n?r sjelden v?re avisers f?rstesider.
Velstand og vold
En av dem er den blodige konflikten mellom hinduer og muslimer i India – som har p?g?tt helt siden uavhengigheten i 1947. Selv om antall drepte er begrenset sett i forhold til den sv?re befolkningen, er likevel f?lgene av de voldelige sammenst?tene betydelige: ?delagt eiendom og livsgrunnlag, mennesker p? flukt, fornedrelse og frykt. Mye av volden ut?ves i forbindelse med politiske valg.
– Statsvitere, sosiologer og antropologer har skrevet mye om etnisk vold, men som regel uten at ?konomiske forhold har f?tt noen viktig plass. Vi ser imidlertid at ?konomisk teori og metode ofte kan bidra til ? forklare konflikt, framholder Anirban Mitra, som er forsker ved Senter for studier av likhet, sosial organisering og ?konomisk utvikling (ESOP) – et av UiOs sentre for fremragende forskning.
Det er n?rliggende ? tro at ?kt velstand demper konfliktniv?et i en befolkning med mange fattige. Men er det slik? Ikke n?dvendigvis, som vi skal se om litt.
Angriper konkurrentene
Mitra peker p? at ?konomiske hensyn p?virker hvilke valg enkeltmennesker og grupper tar.
– Mange steder i India brukes religion systematisk for ? oppn? ?konomiske fordeler, enten direkte ved ? plyndre folk med en annen religi?s tro, eller indirekte gjennom ? hindre dem i ? drive n?ringsvirksomhet, eller stoppe tilgangen deres til ressurser eller eiendom.
– Et eksempel: En hinduistisk forretningsmann selger varer eller tjenester i sitt eget distrikt. Uheldigvis er det sv?rt mange andre som selger akkurat den samme varen eller tjenesten der. Han ?nsker ? kvitte seg med konkurranse, og etablerer derfor en gruppe av hinduistiske venner. De organiserer et angrep p? de muslimske konkurrentene, brenner butikkene deres og driver dem p? flukt. Han hater ikke muslimer i utgangspunktet, men bruker identiteten deres til ? sette dem ut av spill, p?peker han.
BEVISST STRATEGI: Mange steder i India brukes religion systematisk for ? oppn? ?konomiske fordeler, sier Anirban Mitra. (Foto: Ola S?ther)
Anirban Mitra er opptatt av hvordan endringer i velstand mer generelt p?virker konfliktniv?et mellom befolkningsgrupper, n?rmere bestemt n?r den ene gruppen f?r det bedre, relativt sett.
– S?, la oss se hva som skjer n?r hinduer blir rikere. F?rer det til mer eller mindre konflikt? Tilsvarende, hva skjer n?r muslimer f?r ?kt inntekt? sp?r Mitra, og har selv s?kt svarene i 澳门葡京手机版app下载 med Debraj Ray, en av de mest anerkjente utviklings?konomene i verden og utnevnt til ?resdoktor ved UiO i jubileums?ret 2011. De to er ogs? interessert i ? finne svar p? f?lgende f?lsomme, politisk sp?rsm?l i India: Hvem er det som oftest angriper, og dermed setter konfliktene i gang – hinduene eller muslimene?
Store mengder data
Forskerne benytter store datasett hvor all hindu-muslimsk vold fra 1950 til 2000 er med, og som n?rmere bestemt omfatter alle drepte og skadde mennesker og alle sammenst?t i l?pet av femti?rsperioden. Forskerne har ogs? tilgang til sv?re husholdningsunders?kelser, og har kunnet beregne gjennomsnittlig forbruk per hinduistiske og muslimske husholdning – og dermed hvilken ?konomisk framgang hinduistiske og muslimske grupper har hatt over tid. Som kjent er muslimene i utgangspunktet fattigere enn hinduene.
Muslimene lider mest
– Det bemerkelsesverdige m?nstret, sier Mitra, er klart: N?r velstanden blant muslimene vokser, ?ker den religi?se konflikten markant ?ret etter og de n?rmest p?f?lgende ?rene – b?de n?r vi ser p? antall drepte, summen av antall drepte og skadde, og tallet p? oppt?yer.
I artikkelen, som publiseres i det prestisjetunge Journal of Political Economy, har de beregnet at én prosent vekst i forbruket leder til at voldelige sammenst?t stiger med omkring fem prosent. De har testet sammenhengen grundig, og ser at effektene av velstands?kning blant muslimene er sterke og presist beregnet. N?r hinduene blir rikere, derimot, har det ingen tilsvarende virkning, eller tvert imot: Volden reduseres.
– Det finnes flere studier som viser at angrep p? muslimske samfunn skjer der de har hatt ?konomisk framgang. Men ingen har til n? p?vist en generell sammenheng, slik vi gj?r i v?r studie, understreker Mitra.
Forskerne konstaterer ogs? at n?r inntektene blant muslimene ?ker, s? vil de selv bli mer fredelige.
– Den enkelte vil heller bruke tiden p? produktiv virksomhet – og kanskje bli enda rikere, enn p? ? organisere oppr?r og delta i voldelige handlinger. P? samme tid blir rikere grupper mer attraktive m?l. Vi ser at et latent hat mellom grupper kan blusse opp igjen n?r den ene gruppen opplever ?konomisk framgang.
F?lsomt tema
– Er resultatene kontroversielle i India?
– Jeg har presentert dette flere ganger utenfor India – men bare to ganger i India. Mange reagerer f?lelsesmessig p? temaet og er ikke glade for v?re konklusjoner. Hver enkelt kan sitte med sine egne og helt konkrete erfaringer. V?r p?stand er ikke at alle voldelige konflikter i India er like, men at de i gjennomsnitt er slik jeg har forklart. N?r det spesielle strider mot det generelle, blir debatten gjerne f?lelsesladet, konstaterer han.
Forskerne tror ikke at en bestemt religi?s gruppe er mer disponert for ? ty til vold, men at religi?se fundamentalister presser p?. Og noen ganger f?r de gjennomslag i befolkningen, som n?r muslimenes inntekter ?ker mer enn hinduenes.
– Hvilken l?rdom kan vi trekke av konflikten i India?
– Det er viktig ? innse at minoriteter alltid har st?rst risiko for forf?lgelse. Dersom en minoritets inntekt er lav, inneb?rer h?yere inntekt mer vold mot denne gruppen – og mindre vold utf?rt av denne gruppen. N?r en minoritet f?r det bedre, trenger den bedre beskyttelse.