.jpg)
Det var helt tilfeldig at historikere fra Universitetet i Oslo kom over det hittil ukjente og upubliserte skuespillmanuskriptet av Andreas Munch – “J?den”.
Det hadde ligget i Nasjonalbibliotekets ha?ndskriftsamling, tilgjengelig for alle, men det var ingen som hadde gitt det oppmerksomhet – helt til stipendiat Andreas Snildal ved Institutt for arkeologi, konservering og historie bestemte seg for a? utforske verket n?rmere.
– J?den er et satirisk og politisk teaterstykke med bryllup, sjalusi, ?re og forviklinger som tema. Men f?rst og fremst handler det om faren for a? generalisere, om identitet, ?rekrenkelse og j?defiendtlighet, forteller Snildal.
– Men hvorfor sa? stor fascinasjon over et upublisert manuskript? Hvilken ny informasjon kan et?ukjent teaterstykke gi oss?
– En hel del, if?lge Snildal selv.
Den ambivalente nasjonalromantikeren
Bortsett fra a? ha skrevet diktet til Tidemand og Gudes maleri “Brudef?rden i Hardanger”, er nok Andreas Munch et ukjent navn for de fleste. I hvert fall hvis vi sammenligner ham med hans samtidsforfattere; Wergeland, Welhaven, Ibsen og Bj?rnson.
– Men Munchs forfatterskap strekker seg langt utover “Brudef?rden”, og Munchs personlige engasjement for j?dene var sterkere og mer radikalt enn det som er beskrevet i Oskar Mendelsohns verk over j?denes historie i Norge.
Likevel har han i ettertidens minne kommet helt i skyggen av Henrik Wergelands innsats for a? fa? fjernet j?deparagrafen fra Grunnloven. I historiens lys har Munchs kamp for j?desaken v?rt?marginal. Ufortjent marginal, mener Snildal.
– Munch var pa? et tidspunkt i historien en av?de st?rste store dikterne i Norge, men hadde et anstrengt forhold til nasjonalromantikken som blomstret pa? den tiden. Selv om diktet ?Brudef?rden? var sv?rt nasjonalromantisk av seg, var dette et utypisk verk for ham, Munch var mer en kosmopolitt som speidet ut over landets grenser. Han hentet inspirasjon og erfaringer fra reisene sine i Europa, og sympatiserte med j?dene. Han utviklet ogsa? et n?rt vennskap med den dansk-j?diske forfatteren Meir Goldschmidt.
Mens Wergeland mente at forbudet mot j?der ikke h?rte hjemme i en liberal og moderne stat, var Munch ogsa? opptatt av den berikelsen j?dene ville v?re for landet.
– Med diktet “J?derne”, som han utga i 1836, var Munch den f?rste til a? kritisere j?deparagrafen i litter?r form – ett a?r f?r Wergeland fremmet forslaget sitt offentlig. 澳门葡京手机版app下载en pa? det upubliserte manuskriptet med nesten samme navn har vist at Munch var langt mer aktiv i j?dedebatten enn vi har visst.
Stykket viser ogsa? en ny side av Munch som ikke har kommet til syne i hans tidligere arbeid.
– Stykket er satirisk og fa?r frem morsomme egenskaper ved dikteren – som ellers er kjent for a? ta opp melankolske og tunge temaer som tap og kj?rlighet. Dette stykket avsl?rer at Munch ogsa? hadde sans for humor.
Arrestasjonen av j?dene
For a? forsta? Munchs engasjement for j?dene og den betente debatten som verserte i norsk offentlighet pa? 1840-tallet, er det s?rlig e?n hendelse som tvinger seg frem: Arrestasjonen av de to omreisende j?dene i Christiania i a?ret 1844.
– To j?diske handelsmenn ble anholdt for a? jukse i kortspill pa? Stortorvet. Da politiet avfeide beskyldningene om jukseri og tyveri, ble de i stedet angitt for a? v?re j?der. Den sefardiske j?den ble sluppet fri pa? grunn av en unntaksbestemmelse for portugiserj?der, mens den andre j?den fikk 30 dagers fengselsstraff fordi han hadde oppholdt seg ulovlig i landet.
RADIKALT. Historiker And- reas Snildal kom ved en tilfeldighet over det upubli- serte teaterstykket til And- reas Munch. Stykket viser at Munchs engasjement for j?dene var sterkere og mer radikalt enn tidligere antatt, mener Snildal.?
?
–?Hendelsen vakte stor debatt. Ba?de Morgenbladet og Wergeland grep pennen og mente at de to j?dene hadde ?delagt for andre j?der og kunne skade arbeidet for opphevelsen av j?deparagrafen. Munch var den eneste som uforbeholdent tok de to arresterte j?denes parti i denne saken, og skrev som tilsvar at det var loven i seg selv som var barbarisk og feil, ikke j?denes opphold i landet.
Morgenbladet fortsatte a? argumentere for sitt syn, men det ble deretter stille fra Munch sin side. Det gikk da?rlig med avisen Den Constitutionelle,?som han var redakt?r for, og Munch reiste pa? en lengre utenlandsreise og vendte ikke tilbake f?r j?deparagrafen var blitt fjernet fra Grunnloven?i 1851.
Manuskriptet ?J?den?, som tar et sterkt politisk standpunkt og kritiserer Morgenbladets syn pa? denne saken, ble aldri utgitt, men funnet i arbeidsskuffen til Munch etter hans d?d.
Nye bevis
– Hvordan kan du pa?sta? at Munch var en av tidenes sterkeste forkjempere mot j?deparagrafen, na?r manuskriptet hans aldri ble utgitt og gjort tilgjengelig for allmennheten?
– Det var f?rst og fremst gjennom hans arbeid som redakt?r i avisen og gjennom diktet “J?derne” han engasjerte seg offentlig i j?deparagrafsaken. Men ingen av de kritiske debattinnleggene?i avisen er signert med navn, noe som har gjort det vanskelig a? bekrefte at det var Munch som stod bak.
–?Manuskriptet ?J?den? b?rer preg av de samme sterke argumentene som Den Constitutionelle la frem. Det gir nye bevis for at det var Munch som bar de prinsippfaste og radikale holdningene i avisen. Det forteller oss at Wergeland ikke var alene?i kampen om a? fa? fjernet j?deparagrafen i Grunnloven, slik man gjerne fa?r inntrykk av ?– Det er flere som fortjener a? bli l?ftet frem, og Andreas Munch er absolutt en av dem.
– Hvorfor ble stykket aldri utgitt?
– Det kan vi bare spekulere i. Vi har ikke funnet noen korrespondanse om utgivelse. Stykket kritiserte Morgenbladets syn pa? den nevnte j?desaken. Kanskje Munch mente det ble for sterk kost for samtiden? Da han vendte tilbake fra utenlandsreisen, var saken lagt d?d, og han sa? kanskje ikke noen mening i a? publisere stykket. Vi vet ogsa? at Munch og konen holdt kunstneriske salonger for de n?rmeste vennene og intelligenskretsen. Kanskje stykket ble spilt for spesielt utvalgte. Kanskje var det ikke ment for utgivelse i det hele tatt, undrer Snildal.?
RADIKALT. Historiker And- reas Snildal kom ved en tilfeldighet over det upubliserte teaterstykket til And- reas Munch. Stykket viser at Munchs engasjement for j?dene var sterkere og mer radikalt enn tidligere antatt, mener Snildal.?