I Botanisk museum p? T?yen i Oslo ligger landets st?rste herbariesamling, med mer enn en million pressete planter fra hele verden.
Herbariesamlingen er n?dvendig dokumentasjon av det biologiske mangfoldet. Den st?rste delen er den nasjonale samlingen. Den kan ha mange eksemplarer av samme art fra ulike steder i landet. Her dokumenteres den geografiske utbredelsen av planter. Den andre store delen er generalherbariet, som best?r av noen f? eksemplarer av en mengde arter fra hele verden.
Herbariene er stengt for allmennheten. N?r forskere, uansett hvor i verden de kommer fra, skal forske p? herbarieplantene, m? de enten reise til Oslo eller f? tilsendt herbariearkene p? utl?n. Det er uheldig. Herbariearkene kan skades eller forsvinne i posten. Mange av herbariearkene er over hundre ?r gamle. De eldste er fra begynnelsen av 1800-tallet, slik som de norske plantene til Christen Smith, som d?de p? en ekspedisjon langs Kongoelven i 1816.
N? blir brorparten av karplantene i hovedherbariet digitalisert. Karplanter er den akademiske betegnelsen p? alle plantene p? landjorda, unntatt moser.
– Det er kjempeviktig ? f? digitalisert herbariet. Vi har noen eksemplarer av hver art. Med digitaliseringen kan forskere sammenligne funn og oppdage nye arter, forteller f?rsteamanuensis Charlotte Sletten Bjor? ved Nasjonalt senter for biosystematikk p? Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
Av samlingens 320 000 karplanter er n? dr?ye halvparten digitalisert, til den nette sum av tre millioner kroner.
Finner og finnmarkinger
FINNMARKSINNSATS: DigForsk i Finnmark digitaliserer i f?rste omgang 170 000 herbarieark. Fra venstre Torill Dagfinnsdatter og Bj?rn Petter L?fall. Foto: Yngve Vogt
Bj?rn Petter L?fall i seksjon for konservering og forskningsteknikk p? Naturhistorisk museum sier herbarier kan digitaliseres p? to m?ter.
– Den enkleste m?ten er ? skrive av etikettene. Den andre l?sningen er ? avfotografere herbariearkene, sier L?fall. Museet valgte den siste l?sningen.
Digitaliseringsarbeidet skjer broderlig fordelt mellom Finland og Norge. Herbariet blir avfotografert av Digitarium, som er en del av Universitetet i ?stre Finland, i Joensuu. En trailer transporterte hele herbariesamlingen til Finland i h?st. Fem av de tolv ansatte i Digitarium jobber n? utelukkende med den norske herbariesamlingen.
Digitarium er eksperter p? storskaladigitalisering av naturhistoriske samlinger og har bygd opp et automatisk system som kan skanne to tusen herbarieark om dagen. De har allerede digitalisert 90 000 herbarieark ved Naturhistorisk museum i Helsinki. Hver avfotografering tar ti sekunder. Etikettene p? herbariearkene blir ogs? avfotograferte.
Finnmarkinger skal s? gjennom DigForsk, et nasjonalt senter for digitalisering av arkiv og samlinger, organisert som et heleid aksjeselskap ved UiO, hente ut informasjonen fra de avfotograferte etikettene og legge dem i en database.
– Dette er det st?rste enkeltprosjektet vi noen gang har v?rt med p?, forteller direkt?ren i DigForsk, Jennifer Akselsen.
Seks sentraler i Finnmark
Digitaliseringen av herbariet skjer p? fire av de seks registreringssentralene som DigForsk har i Finnmark: Tana, Vard?, Vads? og Kautokeino.
Hver av de 34 ansatte m? registrere 60 til 90 herbarieark om dagen. Det blir to til tre minutter per ark. De m? zoome inn etiketten p? det skannete bildet og overf?re informasjonen til en database. Etikettene kan v?re vanskelige ? lese. Noen av dem er skrevet med utydelig legeh?ndskrift.
– Du kan aldri f? en helt korrekt oversettelse av en etikett. Hvis en plante er ombestemt 20 ganger, skj?nner man at dette er komplisert, forteller Charlotte Sletten Bjor?.
Alle fra NAV
TANA BRU: Arbeidsledige i Finnmark f?r arbeidspraksis ved ? digitalisere herbariesamlingen til Universitetet i Oslo. Her blir Edel Aslaksen fra Tana veiledet av Torill Dagfinnsdatter, lederen for DigForsk-avdelingen i Tana. Foto: Yngve Vogt
– De registrerer tre timer hver dag og bruker DigForsk til ? komme tilbake til arbeidslivet. De bidrar til samfunnet og f?r utdannelse p? hjemstedet sitt, og bedrer muligheten til ? f? seg jobb, forteller Torill Dagfinnsdatter, leder p? lokalkontoret i Tana.
Resten av dagen f?r de ansatte fjernundervisning. Noen tar kurs p? h?yskoler og universiteter.
Edel Aslaksen er en av dem. F?r hun giftet seg med en elektriker fra Tana, jobbet hun som radiolog p? Oslo universitetssykehus. N? er n?rmeste mulige arbeidsgiver flere timers bilkj?ring unna. Hun m? derfor omskolere seg.
Reindriftssamer og gruvearbeidere
– Det hele startet for 20 ?r siden, da folk i S?r-Varanger m?tte omskoleres etter nedleggelsen av gruvene. Siden den gang har vi f?tt 1200 finnmarkinger ut i arbeid. Dette viser: Vi trenger ikke sitte i Oslo for ? digitalisere museumssamlinger, forteller Akselsen.
Reindriftssamer er gjennom DigForsk blitt omskolert til sykepleiere og ingeni?rer.
– N? kommer en ny runde med betydelige omstillinger i reindriften. Vi kan med ny teknologi skape arbeidsplasser i distriktet. Gjennom DigForsk f?r de overtallige i reindriften b?de datakompetanse og utdanning. Det er enest?ende. Det ?ker kompetansen til regionen, noe som kommer b?de n?ringslivet og samfunnet til gode, forteller Steinar Pedersen, styremedlem i DigForsk og tidligere rektor p? Samisk h?gskole.
Tar vare p? kulturarven
Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har allerede f?tt digitalisert store deler av samlingen sin, b?de innenfor arkeologi, etnografi og numismatikk.
– Digitaliserte arkiver er en gullgruve. Digitaliseringen av samlingsobjektene p? museet betyr ikke bare mye for forskerne, men ogs? for forvaltningen, allmennheten, de som forvalter lovverket og de som forvalter kulturarven v?r, forteller Susan Matland, seksjonssjef for dokumentasjonsavdelingen i KHM.
N? kan alle forskerne se gjenstander p? nett.
– Da blir det f?rre utl?n og mindre slitasje p? materialet.
Den digitaliserte samlingen p? KHM er ogs? en del av Europeana, en digital portal for alle de kulturhistoriske museene i Europa.
– Med det digitaliserte arkivet kan forskerne sammenligne gjenstander over landegrensene, p?peker Susan Matland.
Nynorsk leksikon
DigForsk har allerede digitalisert en rekke museumsarkiver. En av de store innsatsene var digitaliseringen av deler av Norsk Allkunnebok, et ti binds nynorsk leksikon utgitt mellom 1948 og 1966.
– DigForsks digitaliseringsgruppe i B? i Vester?len hadde virkelig sving p? sakene. De bidro til ? gj?re tilgjengelig et materiale i digital form som vi ellers ikke ville f?tt digitalisert, forteller ?se Wet?s, direkt?r for Norsk Ordbok.
Heyerdahl for alle
DigForsk-kontoret i B?tsfjord digitaliserer n? alle dokumentene, brevene, feltb?kene og manuskriptene som har noe ? gj?re med Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947.
– Det er veldig viktig for Kon-Tiki Museet ? gj?re Thor Heyerdahls arkiv tilgjengelig for studenter, forskere, journalister og allmennheten. Dette arkivet er den eneste st?rre norske samlingen som er med p? UNESCOs liste “Memory of the World”. Dokumentasjonen er med p? ? forklare hendelser og trender i v?r historie. Innen p?ske vil vi ?pne en digital portal. Da f?r alle tilgang til b?de skannete dokumenter og skrevet tekst, forteller Reidar Solsvik p? Kon-Tiki Museet.
Moser og afrikanske planter
Med Einar Timdal i spissen ble etikettene i lav-samlingen digitalisert for noen ?r siden. Det neste store arbeidet p? Naturhistorisk museum blir digitaliseringen av mosearkivet. Det best?r av 120 000 esker med moser.
Herbarieforskning dreier seg ikke bare om ? forske p? og dokumentere det biologiske mangfoldet.
HERBARIEARK: Et finsk universitet avfotograferer alle herbariearkene. De h?ndskrevne tekstene p? herbariearkene blir digitalisert av arbeidsl?se i Finnmark. Foto: UiO
– Vi kan bruke herbariet til ? studere klimaendringer, slik som ? finne ut av om blomstringen skjer tidligere n? enn f?r. I de omr?dene jeg er ekspert i, finner jeg stadig nye ting. Og vi har faktisk funnet utryddete arter i herbariet. Vi kan for eksempel bruke herbariet til ? sammenligne afghanske planter. Det er mindre farlig ? dra til herbariet i Oslo enn p? feltarbeid i Afghanistan, poengterer Charlotte Sletten Bjor?.
Det latinske navnet er ikke nok til ? forst? alle planter.
– For ? beskrive en plante er vi avhengige av originalplanten. Mange forskere drar til herbariet v?rt for ? finne det de leter etter. Andre l?ner mengdevis av herbarieark i h?p om ? finne den ene planten de leter etter. N?r samlingen er digitalisert, kan forskerne se p? bildene f?rst. Da bestiller de f?rre herbarieark – og det blir mindre slitasje p? samlingen.
Under kolonitiden ble det samlet inn store mengder afrikanske planter i vestlige herbarier.
Det fins mange afrikanske planter ogs? i det norske herbariet.
Afrikanske botanikere m? derfor studere afrikanske planter i herbariene i Europa.
– De som i dag ikke har anledning til ? reise til Oslo, m? prioritere de st?rste herbariene i verden. Det er derfor enda viktigere ? legge herbariet i Oslo p? nett, slik at herbariet ogs? n?r de forskerne som ikke har r?d til ? komme til Oslo. Digitalisering er med andre ord solidaritet med forskere i fattige land, fremhever Charlotte Sletten Bjor?.
Mye kan digitaliseres
Sv?rt mange arkiver i norske museer er fortsatt ikke digitalisert.
– Digitalisering av museumsarkivene er viktig for ? ta vare p? kulturarven v?r. N?r vi ser p? alt materialet som finnes i museene i Norge, vil det ikke mangle p? oppdrag. Hvert museum har et skrikende behov for ? digitalisere gjenstandene sine, poengterer Jennifer Akselsen i DigForsk.