Forskere p? Farmas?ytisk institutt har studert legemiddelbruken hos ikke-vestlige innvandrere, og sett p? hvordan leger og apotekansatte m?ter disse pasientene og hvordan medisinbruken deres kan endres.
– Ettersom vi vet hvor vanskelig det er for den norske befolkningen ? ta legemidlene riktig, har vi ?nsket ? finne ut av hvordan situasjonen er hos innvandrere, for ? kunne gj?re noe med problemene. Feil bruk av legemidler har en rekke ?rsaker. Noen glemmer ? ta medisinen, andre er redd for bivirkninger, og noen har misforst?tt hva legen sa eller hva som st?r p? etiketten. Hvis det st?r ?Brukes som avtalt?, er man like klok, forteller professor i samfunnsfarmasi Else-Lydia Toverud, som for noen ?r siden ble kjent for sin forskning p? bruk av kopipreparater.
I tre av Oslos femten bydeler er halvparten av innbyggerne innvandrere, hvorav n?rmere nitti prosent kommer fra ikke-vestlige land.
– Det er viktig ? v?re klar over at ikke-vestlige innvandrere ikke utgj?r en homogen gruppe, noe som av og til glemmes i dag.
Toverud valgte derfor ? unders?ke medisinbruken til den st?rste gruppen ikke-vestlige innvandrere. Det er innvandrere fra Pakistan, heretter kalt pakistanere i Apollon-reportasjen.
– Pakistanere er blant de gruppene i Norge som f?r livsstilssykdommer opptil ti ?r tidligere enn etniske nordmenn. Det dreier seg spesielt om diabetes og hjerte- og karsykdommer.
Vanskelig ? forske p?
Det er vanskelig ? forske p? hvordan folk bruker legemidlene sine.
– I reseptregisteret kan vi f? informasjon om hva legene har foreskrevet av legemidler og hvilke resepter folk henter fra p? apotekene. Derimot er det ikke mulig ? bruke reseptregisteret til ? studere legemiddelbruken til den enkelte pasient og f? greie p? hvilke misforst?elser som kan skje. Vi valgte derfor ? intervjue folk personlig om legemiddelbruken deres, hjemme hos dem selv, slik at de kunne vise hvilke legemidler de bruker og hvordan de bruker dem.
Eksempler p? misforst?elser er mange. N?r pasienter bruker mange medisiner og det st?r ?Brukes som avtalt med legen? p? etikettene, er det fort gjort ? glemme hva som er avtalt. Noen dropper viktige medisiner og tror det er sovemedisin hvis det st?r ?Skal tas p? kvelden?.
– Det st?r dessuten mye ubrukt medisin rundt omkring i hjemmene.
Intervjuet dem hjemme
Postdoktor Helle H?konsen intervjuet i doktorgradsarbeidet sitt 83 pakistanske pasienter med diabetes og hjerte- og karsykdommer i Oslo og omegn.
– Det var viktig ? f? kontakt med innvandrerorganisasjonene for ? f? aksept for ? m?te dem hjemme, sier H?konsen.
Gjennom den pakistanske ambassaden fikk de god kontakt med Internasjonal Helse- og Sosialgruppe (IHSG), som har mange pakistanere som medlemmer. De 澳门葡京手机版app下载et ogs? med pakistanske kvinnenettverk og bes?kte moskéer og seniorsentre for eldre pakistanere.
To tredjedeler av dem de spurte, sa ja til ? bli med i studien. Responsen var like god som da de gjennomf?rte en tilsvarende studie p? den ordin?re norske befolkningen.
MEDISINBRUKEN: Else-Lydia Toverud (t.v.) og Helle H?konsen har unders?kt medisinbruken hos pakistanere med livsstilssykdommer. Foto: Yngve Vogt
28 medikamenter hos en person
Pakistanerne brukte betraktelig flere medikamenter enn nordmenn. Forskerne har i en tidligere unders?kelse av pasienter med livsstilssykdommer, vist at den generelle norske befolkningen med livsstilssykdommer i snitt brukte 4,4 reseptpliktige legemidler, med et spenn fra 1 til 14. De tilsvarende tallene for pakistanerne var 6,7, med et spenn fra 1 til 28.
To av tre nordmenn kunne gj?re rede for hvorfor de brukte medisinene sine, mens bare halvparten av pakistanerne kunne gj?re det samme. Hver fjerde nordmann var bekymret for ? bruke legemidler generelt. Halvparten av pakistanerne sa det samme.
– Pakistanerne var dessuten mer bekymret for bivirkninger, sier H?konsen.
Frykter kopipreparater
– F?rti prosent av dagens omsetning av legemidler er s?kalte kopipreparater. I Norge er disse legemidlene like gode som originalpreparatene, selv om de er billigere, sier Toverud.
Flere pakistanere enn nordmenn var bekymret for ? bruke kopipreparater.
– Falske legemidler er sv?rt vanlig i mange land. I Pakistan er forekomsten av falske legemidler relativt h?y. Selv om vi intervjuet f?rstegenerasjons pakistanere som hadde bodd minst ti ?r i Norge, var de likevel klare p? at de var skeptiske til ? ta noe som var billigere enn originalmedikamentet. Det forklarer hvorfor hver fjerde pakistaner mente at kopipreparater har d?rligere effekt. Bare en av tolv nordmenn mente det samme.
Pakistanerne svarte likevel at de var mer forn?yd enn nordmenn med legens informasjon om kopimedisiner.
Forklaringen kan v?re at konsultasjonstiden hos leger i Norge er mye lengre enn hos leger i Pakistan.
– I Norge er pasienten hos legen i 20 minutter. Det er blant de lengste konsultasjonstidene i verden. Europeiske leger har et snitt p? seks til sju minutter. I mange land, og antakeligvis ogs? i Pakistan, er den bare noen minutter lang.
Langt flere pakistanere enn nordmenn tok b?de originalmedisinen og kopimedisin – samtidig.
– De har ikke forst?tt informasjonen om at medikamentet ble byttet til et annet preparat med samme virkning fra annet firma. B?de utseendet og navnet p? det nye preparatet kan v?re nytt selv om virkestoffet er det samme.
Ramadan og svinegelatin
Tre av ti pakistanere forklarte at de av og til bevisst lot v?re ? ta medikamentene sine. En av hovedgrunnene var fasten under ramadan. Under ramadan har de verken lov til ? spise eller drikke fra soloppgang til solnedgang.
– Sv?rt mange var ikke klar over at det er lov ? ta medikamenter under fasten hvis man har en sykdom, akutt eller kronisk, som kan forverres i l?pet av fasten.
Medikamenter i kapselform kan ogs? v?re et stort problem fordi kapselen inneholder gelatin.
Noen typer gelatin er laget av svin. Andre av storfe.
– For muslimer er svin “urent”. N?r pasienten f?r h?re at preparatet inneholder gelatin, lar de ofte v?re ? ta legemiddelet, uten at de sp?r om hva gelatinen inneholder, sier Toverud.
Seniorr?dgiver Tone Agas?ster i Statens legemiddelverk sier de ikke har noen enkel oversikt over hvilke legemidler som inneholder gelatin fra svin eller storfe.
– Problemet forsvinner heller ikke med storfegelatin, s? lenge dyret ikke er halalslaktet, p?peker Toverud.
Spr?kvansker hos legen
Stipendiat Walaa Abuelmagd har unders?kt relasjonen mellom leger og ikke-vestlige innvandrere. Hun intervjuet 22 allmennleger.
Atten av dem sier spr?kvansker var den st?rste utfordringen for ? stille rett diagnose. Halvparten av legene mener problemet er st?rst blant eldre pasienter, og spesielt kvinner.
N?r spr?kproblemene er store, ber legene om telefontolk eller de bruker google-oversettelse, kroppsspr?k, peking og tegninger.
Noen av pasientene hadde med seg familiemedlemmer, barn eller venner som tolk. Enkelte ganger innkaller legene til time med offentlig tolk, men det koster mye.
Den andre store utfordringen var religion.
Seks av ti leger hadde ikke tenkt p? at pasientene ikke tok legemidler under ramadan.
– Noen av de andre legene visste ikke n?r fasten var, andre hadde aldri tenkt p? den, og noen tok opp temaet f?rst n?r de, ved ? se p? blodpr?ven, oppdaget at det hadde skjedd en endring i legemiddelbruken, sier Abuelmagd.
To av tre leger hadde aldri tenkt p? problemene med svinegelatin i medisinen. De legene som visste om svinegelatin, ga likevel ingen informasjon til pasienten. En av dem mente dette var apotekets ansvar.
Apotekene vet lite om ramadan
Karine Lees har i mastergraden sin stilt seg sp?rsm?let om hvordan etnisk norske apotekansatte veileder innvandrere.
– Apotekene var bevisste p? problemet med svinegelatin, men var i mindre grad klar over at pasienter kan la v?re ? ta legemidler under ramadan.
Farmas?ytene mener ogs? spr?kvansker er et av de st?rste problemene, s?rlig n?r pasientene er analfabeter.
Hver fjerde har diabetes
Hver fjerde pakistanske kvinne i Oslo har diabetes. Hyppigheten er ti ganger h?yere enn blant norske kvinner. Diabetestallene er ogs? alarmerende h?ye hos unge pakistanske kvinner.
– Vi m? kunne si at situasjonen ikke er helt under kontroll. Forklaringen kan v?re b?de genetisk, feil kosthold og for lite mosjon, sier Toverud.
Sammen med Walaa Abuelmagd skal tre mastergradsstudenter studere sammenhengen mellom kosthold, mosjon og bruken av legemidler og se p? behovet for informasjon om diabetes hos eldre og yngre pakistanske kvinner. Khadijah Q. Mahmood skal forske p? eldre pakistanske kvinner med diabetes, Najmeh Taghizadeh skal intervjue yngre pakistanske kvinner, mens Hozan Wazfy skal vinkle oppgaven p? pakistanske kvinner som har barn med diabetes.
Muslimsk bydelsoverlege st?tter forskerne
Den norskpakistanske bydelsoverlegen i Alna bydel har tidligere v?rt talsmann for Islamsk R?d. N? forsvarer han svinegelatin i kapsler.
Bydelsoverlege Zahid Mukhtar i Alna bydel er den eneste norsk-pakistanske bydelsoverlegen i Oslo. Som talsmann for Islamsk R?d p? nittitallet ble han landskjent da han forsvarte fatwaen mot Rushdie og slo fast at Sharialovene stod over norsk lov.
Han sier til Apollon at han er glad for at migrasjonshelse er satt p? dagsordenen. Inntrykket hans er at pasienter med innvandrerbakgrunn sjonglerer mer med medisiner enn etnisk norske pasienter.
– Selv om mange pasienter med innvandrerbakgrunn foretrekker medisin p? resept, tar de
ikke medisinen som legen anbefaler dem. Medisin kurerer lite, men demper symptomer og plager og holder sykdommer nede. N?r pasienter med innvandrerbakgrunn ikke er plaget, vil de ikke ta medisinen over tid. Ideen om ?Er man ikke syk, skal man ikke ta medisin? g?r igjen i kulturen deres, sier Zahid Mukhtar.
– Pasienter med innvandrerbakgrunn h?rer dessuten ikke med samme respekt p? legen som
norske pasienter. Det er mitt inntrykk gjennom ti ?r. De er skeptiske til legekontroller fordi de er vant til at legene i hjemlandet ber pasientene komme igjen og igjen – for ? tjene penger. Mye av denne holdningen blir ogs? videref?rt til den nye generasjonen, selv om de er vokst opp i Norge.
Zahid Mukhtar bekrefter konklusjonen i UiO-forskningen om at norske leger har for liten kunnskap om medisinbruken til muslimske pasienter.
– Etnisk norske leger bryr seg ikke om svin og alkohol i medisiner. De har ikke noe forhold til rene og urene produkter i en religi?s kontekst. Her er det strenge regler: Religion betyr mye for de aller fleste innvandrere og gjennomsyrer hverdagen deres p? en helt annen m?te enn den plassen religion har hos etniske nordmenn.
Forsvarer svinegelatin i medisin
Helsemyndighetene har involvert Islamsk R?d for ? utarbeide r?d og veiledning om medisinbruk under ramadan og bruk av medisin som inneholder svinegelatin.
– Hvis det ikke finnes et alternativ, er de l?rde enige om at det er lov ? ta medisinen selv om den inneholder forbudte stoffer som alkohol eller svin. Dette synet har jeg aldri endret p?. Hvis du er syk, er det innf?rt en islamsk tolkning som gir fritak fra fastingen. Og hvis og n?r du blir frisk igjen, skal du ta igjen fastedagene. M?ten dette forklares p?, er viktig. Hvis en etnisk norsk lege sier dette, trenger det ikke dypt inn. Men heller ikke alle leger med muslimsk bakgrunn er skolerte. Mange leger med muslimsk bakgrunn kan ikke nok om religionen. De kan derfor gi feil r?d, forteller Zahid Mukhtar, og legger til at mange diabetikere faktisk f?r lavere og bedre kontroll p? blodsukkeret n?r de faster i ramadan.
– Men unntakene skal v?re unntak og ikke en regel. De skal ikke brukes for ? gj?re livet enklere, men fordi det er n?dvendig i islamsk, religi?s kontekst, p?peker bydelslegen.
Praktiske r?d om migrasjonshelse
Mukhtar ?nsker et folkelig kunnskapssenter for migrasjonshelse, dit ansatte i helsevesenet kan ringe for ? f? praktiske r?d.
– Jeg ?nsker at etnisk norske leger skal forst? betydningen av den kulturelle og religi?se bagasjen til pasienter med innvandrerbakgrunn. R?det b?r kunne gi r?d om medisinbruk under ramadan og informasjon om medisiner med religi?st begrunnet forbud. Mange etnisk norske leger er dessuten ikke oppmerksomme p? at pasienter fra afrikanske og asiatiske land oftere kan f? bivirkninger av medisiner enn etnisk norske pasienter, sier Zahid Mukhtar.