– I dag er sp?rsm?let om Noregs forhold til EU gjer at me er i ferd med ? skru tida tilbake til f?r Grunnlova fr? 1814. Noreg har ‘taxation without representation’ i h?ve til EU. Noreg er utan stemmerett og utan representasjon, men m? betala, konstaterer statsvitskapsprofessorane Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum.
Dei arbeider begge p? ARENA Senter for europaforsking, Universitetet i Oslo, som har f?tt pengar fr? grunnlovsprosjektet til Noregs forskingsr?d til ? forska p? kva den europeiske integrasjonsprosessen gjer med Grunnlova og demokratiet.
Eit pradoks ?
Eriksen og Fossum har redigert boka ?Det norske paradoks?, der dei og ei rekkje andre EU-forskarar p?viser korleis Noregs forhold til EU underminerer Grunnlova som basis for demokratiet.
– Det var f?rst i 1884 med innf?ringa av parlamentarismen og i 1913 med innf?ringa av stemmerett for kvinner, den norske grunnlova begynte ? bli demokratisk. Paradokset er at i forholdet til EU vender Noreg tilbake til praksisen fr? tida f?r Grunnlova blei demokratisk.
– I dag drar norske politikarar til Brussel og forhandlar med EU-institusjonane om innf?ring av nye lover og reglar, utan at det norske folk har representasjon i EU-parlamentet og heller ikkje stemmerett i EU. Noreg m? difor innf?ra lover som det norske folket ikkje har innverknad p? gjennom sine politiske representantar, slik EU-landa har.
– Ein husmannskontrakt
Erik Odvar Eriksen forklarar kvifor det er blitt slik:
– I forholdet til EU vender Noreg tilbake til praksisen fr? tida f?r Grunnlova blei demokratisk, seier Erik Oddvar Eriksen ved ARENA Senter for europaforskning ved UiO.
?
– Det begynte med avgjerda om ? inng? E?S-avtalen. Den gav Noreg full rett til ? nytta seg av dei fire fridomane til EU, samtidig som Noreg skulle vera utan folkevald?representasjon i Brussel. Etter v?r meining er E?S-avtalen blitt ein husmannskontrakt. Eit paradoks er at mens eit fleirtal av folket i folker?ystingane i 1972 og 1994 begge gonger sa nei, er like fullt resultatet blitt at Noreg innf?rer EUs lover og f?reskrifter i eit rivande tempo utan at det norske folk har innverknad p? desse lovene, sl?r Eriksen fast.
–?Det hadde vore eit mindre demokratisk problem, om Noreg hadde vore medlem av EU og innf?rt desse lovene og f?reskriftene. D? ville Noreg ogs? hatt politisk representasjon i Brussel, legg han til.
Fossum viser til at Noreg og EU har to ulike definisjonar av kva suverenitet er. I Noreg handlar det om nasjonal suverenitet og retten til ? ta nasjonale avgjerder i Stortinget, medan EU-systemet er meir basert p? medverknad og delt suverenitet. Difor sit representantar for dei 28 medlemsstatane saman rundt eit bord for ? bli einige om viktige sp?rsm?l. Samtidig sit Noregs diplomatar eller politikarar p? gangen.
Begge er einige om ein sv?rt viktig ting:
– Gjennom resultatet av dei to folker?ystingane i 1972 og 1994 har Noreg redusert sitt nasjonale sj?lvstende, og i tillegg tapt h?vet til ? ha medverknad p? utforminga av lovene i EU-institusjonane, konstaterer dei. – Me snakkar gjerne her om ein form for demokratisk sj?lvskading, meiner dei.
?
Surrogatrepresentasjon
Fossum peikar p? at Noreg heile tida er p? utkik etter surrogatrepresentasjon i EUs organ. I mange ?r trudde Noreg og norske diplomatar at den rolla ville g? til dei andre nordiske landa som Danmark, Sverige og Finland. Realiteten har vist noko anna.
– Faktisk er det Tyskland som oftast har m?lbore Noregs syn inn i EUs politiske institusjonar. Nettopp difor var det viktig av statsminister Erna Solberg ? leggja det f?rste utanlandsbes?ket sitt til statsminister Angela Merkel i Tyskland, meiner Eriksen og Fossum.
Etter deira meining har Noreg klart ? strekkja seg sv?rt langt i ? vera innanfor samtidig som landet er utanfor.
– Noreg er like godt integrert i EU som dei fleste medlemslanda. Samtidig som Noreg sa nei til ? vera fullt medlem i EU, sa den norske regjeringa ja til at norske soldatar kunne vera ein del av EUs innsatsstyrkar. Her er Noreg faktisk meir med enn medlemen Danmark.
?
Rettsaktivisme
Ei viktig r?ynsle som Noreg har hausta etter snart 20 ?r med E?S-avtalen er korleis EFTAS overvakingsorgan ESA heile tida peikar p? norske lover som ikkje er i samsvar med EUs lover.
– Grunnlova fr? 1814 var sett i h?ve til dentids st?stad politisk radikal. Fr? v?r st?stad i dag var ho udemokratisk, fordi ho ikkje gav folk allmenn stemmerett, seier John Erik Fossum ved?ARENA Senter for europaforskning ved UiO.?
– Slik rettsaktivisme har ikkje norske styresmakter tidlegare vore vande med. D? blir det ogs? spennande ? sj? p? forholdet mellom den norske H?gsteretten, EU-domstolen og EFTA-domstolen. I dag er det s? mange EU-lover og f?reskrifter at det er ingen i Noreg som har fullt oversyn over heile dette lovverket, seier Eriksen og Fossum.
I dette tomrommet har b?de det norske byr?kratiet og EU-byr?kratiet funne sitt eige handlingsrom.
– Nettopp fordi mange av dei avgjerdene EU tar er f?reskrifter, kan dei bli innf?rt i det nasjonale lovverket utan at dei nasjonale parlamenta treng handsama dei. P? den m?ten har byr?kratiet f?tt meir makt. Det er ogs? eit demokratisk problem, seier dei to EU-forskarane.
– E?S er einaste alternativ
Trass i at dei ser mange betenkelege sider ved E?S-avtalen, trur dei ikkje at Noreg har andre alternativ, s? lenge Noreg ikkje er medlem i EU.
– Men kven i Noreg har tent mest p? p? at landet v?rt ikkje er EU-medlem?– ? ha bilaterale avtalar med EU i alle sm? enkeltsaker slik Sveits har, vil ikkje vera noko god l?ysing for Noreg. EU er allereie irritert p? Sveits og den spesialbehandlinga landet f?r, men samtidig ligg landet midt mellom EU-landa, og det er umogleg ? koma utanom eigne avtalar med Sveits.
– Det norske landbruket, er Eriksen overtydd om.
– Kva er dommen over EU 60 ?r etter at organisasjonen blei danna?
– Den blei grunnlagt for at dei store statane skulle bli haldne i sjakk av dei mindre statane i Europa. 60 ?r med fred m? bety at det har vore ein suksess. Nokon har sagt at om ikkje EU hadde funnest, m?tte me ha funne opp organisasjonen.
– Og kva b?r l?ysinga p? mangelen p? demokratisk representasjon i EUs organ for Noreg, bli?
– Det einaste som vil b?ta p? det, er sj?lvsagt at Noreg blir EU-medlem. Me har oppdaga at Noregs status som utanforland har dekt over kor mykje f?resetnadene for statleg suverenitet er endra i Europa. I Noreg er den r?dande oppfatninga at nasjonalstaten er f?resetnaden for demokratisk konstitusjonalisme. Denne forst?inga er det som blir utfordra i dagens Europa, konkluderer Eriksen og Fossum i ?Det norske paradoks. Om Norges forhold til Den europeiske union?. I mars blir boka diskutert under Grunnlovsveka p? UiO.
?