– Hva var det viktigste kjennetegnet ved Grunnloven som ble undertegnet p? Eidsvoll 17. mai 1814, professor i historie ved Universitetet i Oslo, Odd Arvid Storsveen?
– Det viktigste er nok at Grunnloven representerte folkesuverenitetsideen: Ethvert folk eller enhver nasjon har rett til ? bestemme sin egen statsform og den innflytelsen som folket skal ha i denne statsformen. F?r 1814 l? denne retten i Norge – og Danmark – hos enevoldskongen. S? i den forstand var Grunnloven en statsrettslig omveltning. Dermed ?pnet ogs? Grunnloven for folkets innflytelse p? lengre sikt, selv om innflytelsen i f?rste omgang var begrenset til dem som kunne stemme og sitte p? Stortinget.
– Hvilken grunnlov gjaldt inntil 1814?
– I Danmark-Norge gjaldt Kongeloven fra 1665, som ga arvekongen n?rmest ubegrenset makt til ? styre og gi lover.
– Det ble utarbeidet flere utkast til ny grunnlov. Hvorfor ble Christian Magnus Falsen sitt det viktigste?
– Om det er Falsen eller hans 澳门葡京手机版app下载spartner, lektor Johan Gunder Adler, som skal gis hoved?ren for dette forslaget, har v?rt diskutert. Men sp?rsm?let kan ikke besvares. Uansett fikk forslaget deres stor betydning for den endelige grunnloven av minst tre grunner: Det var det mest omfattende og strukturerte, Christian Frederik – som ble valgt til ny konge – fattet interesse for det og kommenterte det, og Falsen ledet selv konstitusjonskomiteen som skulle lage det endelige utkastet til grunnloven. Dermed ble forslaget hans – med rettingene til Christian Frederik – ogs? trykt, slik at det var tilgjengelig for Riksforsamlingen.
– Hvor fant grunnlovsmennene sine forbilder?
– Forbildene var andre konstitusjoner og erkl?ringer, og naturrettsfilosofi og politisk tenkning p? 1700-tallet: Locke, Rousseau, De Lolme, Montesquieu, Schlegel i Danmark, den amerikanske konstitusjonen av 1787, den franske fra 1791 – og av 1793 og 1795, den nederlandske fra 1798, den polske av 1791, den svenske fra 1809, og kanskje den spanske av 1812. Men like viktig var antakelig kunnskapen om det britiske parlamentet, den svenske riksdagen og andre lovgivende forsamlinger.
– Var det store uenigheter Eidsvollsmennene imellom da arbeidet tok til?
– B?de ja og nei. Det de var mest enige om, kom frem i de elleve grunnsetningene som ble vedtatt av Riksforsamlingen som grunnlag for selve konstitusjonsarbeidet, og som blant annet slo fast folkesuverenitet, maktfordeling og menneske- og borgerrettigheter.
– Konstitusjonskomiteen utarbeidet forslag til en samlet grunnlov p? 113 paragrafer. Det adler-falsenske utkastet hadde 226 punkter. Hva kuttet de ut?
– Det var ganske mange detaljer om den sivile styringen som ble fjernet: Om skolesystemet, rettsvesenet, kirken, finansordningen og flere andre ting. Dette ble oppfattet som noe som h?rte hjemme i det alminnelige lovverket og som derfor burde justeres i forhold til de allerede gjeldende lover. Det endelige grunnlovsforslaget var konsentrert om statsordningen og om noen menneskerettigheter.
– Grunnloven kom til slutt til ? best? av 110 paragrafer. Hvorfor ble den s? kort?
– Den ble akkurat passe kort fordi den m?tte behandles raskt. Alle paragrafene skulle jo diskuteres og vedtas i plenum.
– P? hvilke m?ter var den demokratisk?
– Grunnloven var ikke demokratisk. Den var folkerepresentativ, og det er noe annet. En bestemt gruppe av befolkningen fikk adgang til ? bestemme over statens lover og statens budsjetter gjennom ? velge representanter til Stortinget. Valg og Stortinget som folkevalgt organ er det som peker mest frem mot et moderne demokrati. Men vi m? huske at flertallet av befolkningen ikke fikk andel i dette: Ingen kvinner, ingen under 25 ?r, ingen uten skattesatt – matrikulert – eiendom, som husmenn, tjenestefolk, arbeidere, k?r- og legdsfolk. Det er antatt at opptil 40–45 prosent av den voksne mannlige befolkning i 1814 hadde stemmerett. Men selv flertallet av voksne menn forble alts? uten stemmerett. Disse reglene ble ikke endret f?r etter 1884. Da var allmenn stemmerett for menn allerede innf?rt i mange andre land.
FRIHET OG KRENKELSE: – For mange betydde?Grunnlovens friheter mye. Men for arbeidsfolk og tjenestefolk betydde den ikke stort.? Rettssikkerhet kunne krenkes, trykkefriheten undertrykkes og mennesker generelt holdes nede selv om vi hadde en grunnlov i Norge, p?peker Arvid Storsveen. (Foto: Trine Nickelsen)
– De viktigste endringene gjaldt en tilpasning til unionen og unionskongen. Det ble innf?rt et embete som stattholder, som skulle styre Norge og det norske statsr?det p? vegne av kongen. Statsr?det ble n? ogs? delt mellom en stor avdeling i Norge og en mindre avdeling i Sverige. Dessuten ble det presisert at det skulle v?re en s?regen rett for Norge ? ha kontroll med norske statsfinanser, norsk mynt- og pengevesen, norsk handelsflagg og at norske lover og regler ble utformet p? norsk, det vil i praksis si dansk. Alt dette ble gjort for at Norges grunnlov ikke skulle blandes sammen med den svenske forfatningen. Den nye felles kongen beholdt imidlertid personlig kontroll over utnevnelsen av statsr?der og kommandoen over de milit?re styrkene.
– Det ble utarbeidet mange konstitusjoner i perioden. Den norske var den eneste i Europa som ble st?ende – hvorfor?
– Ja, si det. Noen kaller det historisk flaks. Mer presist er det nok ? vise til at Norge – og Sverige, tilh?rte utkanten av Europa, og at de gamle krigene langs grensene n? var skrinlagt. Carl Johan gjorde jo senere flere fremst?t for ? endre Grunnloven, men han tok ikke sjansen p? ? kaste sine to riker ut i voldelig konflikt. Verken Storbritannia eller Russland var det minste interessert i noen oppblomstring av krig og konflikt i Norden etter 1814. Dermed fantes det heller ikke noen internasjonal st?tte for ? gripe inn mot Norge s? lenge en holdt seg i ro her til lands – til forskjell fra det som skjedde for eksempel i Spania, Portugal og Italia. F?rst senere, etter 1850, ble Norden igjen mer interessant i europeisk stormaktspolitikk. Men da var jo ikke Norge lenger noe enest?ende eksempel p? konstitusjonelt styre.
– Det var lenge – og er kanskje enn? – betydelig motstand mot ? endre Grunnloven. Hvorfor?
– Minst tre grunner kan nevnes. For der f?rste er det jo – og skal v?re – vanskelig ? endre Grunnloven: Et forslag skal fremmes for et valgt storting, og deretter behandles av et nytt storting, etter et valg, og s? vedtas med 2/3 flertall. Det er innebygd en treghet i behandlingsprosessen som i seg selv kan bidra til treghet i vedtaket – det m? jo f?rst v?re bred enighet om endring dersom det skal v?re noe vits i ? pr?ve.
– For det andre har det nettopp av slike grunner v?rt en mulighet ? omg? Grunnloven ved bare ? innf?re nye praksiser uten ? lovfeste det. Det kunne nok ha blitt b?de uklarhet og uenighet om en prinsipiell lovfesting av parlamentarisme i Grunnloven, og da bestemte en seg tydeligvis bare for ? innf?re et slikt system gradvis og over tid, uten ? ta jobben med ? endre Grunnloven. Det parlamentariske prinsippet ble ikke innf?rt f?r i 2007, da det jo for lengst var full enighet om dette. Men n?r fikk man egentlig parlamentarisme i mer streng og prinsipiell forstand i Norge? Det diskuterer faktisk de l?rde i dag, og det er vanskelig ? gi et helt eksakt svar.
– Og for det tredje: Selv om enkelte bestemmelser i Grunnloven kan endres, har det nok av nasjonale og tradisjonelle grunner aldri v?rt noen sterk bevegelse for ? lage en helt ny grunnlov, slik de fleste andre land har gjort siden 1814. Her likner Norge litt p? USA – der st?r jo den vedtatte konstitusjonen og Bill of Rights uendret, og nyvinninger kommer som s?kalte amendments. Vi har rett nok ikke beholdt Grunnloven uendret, men selve strukturen er beholdt. Grunnloven er jo p? et vis nasjonens (gjen-)f?dselsbevis.
– Hvordan og i hvilken grad merket den jevne nordmann at landet hadde f?tt en ny grunnlov?
– Dette vet vi ikke nok om. Var poteten en viktigere nyhet for norske b?nder enn Grunnloven? Kanskje det. Men folk hadde i hvert fall forst?tt at Norge n? var erkl?rt som et eget, selvstyrt kongerike, og ikke lenger l? under “han far” i K?benhavn. Etter hvert fikk jo ogs? deler av allmuen – de eiendomsbesittende husfedrene – rett til ? delta i valg og formulere sine ?nsker og interesser overfor statsmakten gjennom et eget folkevalgt organ. Vi vet i dag at en god del utnyttet denne muligheten allerede fra 1815, og at folkekrav og folke?nsker fikk sette sitt preg p? de politiske beslutningene minst hvert tredje ?r – valg?r og stortingssamling. At et tidligere ukjent felt for politisk tenkning og handling dermed ble ?pnet, er det ingen tvil om. Men p? lokalplanet og i det daglige slitet var det nok ikke alltid s? lett ? merke forskjell p? ?ret 1817 og ?ret 1813…
– N?r og i hvilken grad ble Grunnloven et nasjonalt symbol, en integrert del av folks identitet?
?– Som nasjonalt symbol var Grunnloven viktig allerede i 1814, og den forble viktig i hele unionstiden frem til 1905. Den var b?de et symbol p? Norge som en fri nasjon og et praktisk redskap til ? handle som en fri nasjon – relativt fri, f?r vi si, men likevel. Dette var ogs? det bildet som ble skapt av Grunnloven hos dens propagandister, som Wergeland og Bj?rnson.
– For mange betydde dens friheter mye. Men for arbeidsfolk og tjenestefolk betydde den ikke stort. Marcus Thrane og hans bevegelse ble jo brutalt behandlet til tross for Grunnloven, og selv om Thrane appellerte til Grunnlovens ?nd. Rettssikkerhet kunne krenkes, trykkefriheten undertrykkes og mennesker generelt holdes nede selv om vi hadde en grunnlov i Norge. I seg selv satte den jo bare opp noen rammer. Konkret lovverk, praktisk lovanvendelse og politisk handling var noe annet. Men i det minste kunne det oppst? konflikter mellom grunnlovsprinsippene og den praktiske verden. Slik sett var Grunnloven nyttig. Men den har ikke alltid v?rt avgj?rende.
– 澳门葡京手机版app下载sprosjektet “1814-grunnloven – historisk virkning og sosial forankring”, som du leder, ser ?ret 1814 som et startpunkt for dagens norske samfunn. P? hvilken m?te?
– F?r 1814 var Norge en del av en st?rre eneveldig stat og ingen politisk enhet, selv om landet av tradisjonelle grunner stadig ble omtalt som noe det en gang hadde v?rt, et eget kongerike. I praksis var Norge under de danske oldenborgkongene fra 1530-?rene blitt en slags koloni, et omr?de som ble ?konomisk og milit?rt utnyttet av Danmark, det vil si sentraldelen av riket, og styrt av danske innflyttere i alle viktige statsfunksjoner. At de gradvis ble naturalisert til innf?dte norske, ang?r ikke det faktum at de kom til Norge som f?lge av dansk kolonial kontroll. N? er jo ikke dette noe ? sutre over i dag, men det er sant.
– Med 1814 og Grunnloven tr?dte Norge imidlertid inn i rekken av selverkl?rte nasjonalstater, og utviklingen fra 1814 har da ogs? g?tt kontinuerlig i retning av en modernisert, selvstyrt nasjonalstat, om enn med noen tilbakeslag. Selvsagt har ogs? Norge v?rt avhengig av allianser og 澳门葡京手机版app下载 over landegrenser. Men etter 1905 er det nasjonen selv som har kunnet velge eller avsl? slike forbindelser – med nazi-Tysklands okkupasjon som det negative unntaket. Vi m? derfor kunne hevde at vi st?r i historisk gjeld til de valg som ble gjort av befolkningen i Norge i 1814.
– Grunnloven definerer rammene for ut?ving av politikk – og binder oss i dag til Eidsvollsmennenes verdier og ideer. Er v?re verdier og ideer annerledes?
– Noen er i stor grad de samme: Tanken om folkets rett til ? bestemme over seg selv, tanken om at dette skal komme til uttrykk via frie valg og i frie forsamlinger, og tanken om at det finnes visse menneskerettigheter som er ukrenkelige uavhengig av sosial status, klasse, kj?nn eller alder: Rett til f? meninger – ikke alle, men de viktige – h?rt og fremf?rt; rett til ? bli d?mt etter loven, og ikke vilk?rlig; rett til ? bestemme over egen eiendom; rett til ? kvalifisere seg til politisk innflytelse etter visse regler. Men akkurat disse reglene tenker vi annerledes om i dag: Vi vil ikke innskrenke retten til innflytelse ut fra eiendom eller kj?nn, og vi har nedjustert rammene for alder. Dessuten har vi nok en bredere forst?else av menneskerettigheter, som n? ogs? strekkes ut p? tvers av religion, kj?nn, etnisitet, seksuell legning og s? videre. Mennene p? Eidsvoll inviterte ikke fattige, voksen ungdom eller kvinner inn som deltakere i det politiske fellesskapet. Og de ville nok heller ikke ha akseptert likeberettigelse mellom svart og hvit, j?de og kristen, kvinne og mann, husfar og tjenestegutt, same og nordmann, eller heterofil og homofil.
– Sv?rt mange av dagens mer aksepterte verdier ville ha v?rt fremmede for de fleste i 1814. Men sv?rt mange av dagens verdier har likevel sine r?tter i tenkem?ten i 1814, b?de innenfor eliten og ute blant folket. Slike ideer har ogs? sin lange forhistorie, og den historien m? vi kunne forst? og verdsette.
– Har historikere gjennom tidene vurdert betydningen av Grunnloven ulikt?
– Det har de gjort, og det gj?r de enn?. Grunnloven har jo betydd forskjellige ting for forskjellige mennesker. Historikerne er ogs? mennesker med ulike verdiforankringer og ulike dommer om fortiden. Men jeg vet ikke om noen norske historikere som har hevdet at Grunnloven hadde negativ betydning for det norske samfunnet, eller var et overgrep eller et feiltrinn, eller noe man helst burde ha sluppet, slik for eksempel en del franske historikere har villet avsverge hele den franske revolusjonen.
– I Norge har nok uenigheten mer dreid seg om Grunnloven som uttrykk for elitepolitikk versus folkets interesser, eller at Grunnloven ikke ga et s? fritt og godt samfunn som man kunne f? inntrykk av i senere, floskelfylte 17. maitaler. Men selv Nasjonal Samling innr?mmet at “fedrene p? Eidsvoll” hadde gjennomf?rt et stort og viktig historisk verk – det var bare etterf?lgerne som etter deres syn hadde smusset det til med partipolitikk, klassekamp og egeninteresser. S? det er vel grunn til ? hevde at det faktisk finnes en viss samstemmighet i Norge om verdien av Eidsvoll 1814 og Grunnloven. Det man har sl?ss om, er mer eiendomsretten til denne verdien – alts? hvem som har v?rt eller er de rette arvtakerne og videref?rerne. Og her finnes det fremdeles uenighet, jamf?r siste ?rs diskusjon om hvorvidt Christian Frederik b?r f? sin statue i Oslo.