Mange land i Latin-Amerika har presidentstyre med fleirpartikoalisjonar.
– Eg fors?kjer ? finna ut om visepresidentembetet i slike regjeringar skaper politisk stabilitet eller ustabilitet, seier f?rsteamanuensis i latinamerikanske omr?destudium, Leiv Marsteintredet p? Universitetet i Oslo.
– Visepresidenten er den einaste i regjeringa som ikkje er utnemnd av presidenten, men p? same m?ten som presidenten, er vald av folket. Dersom presidenten g?r av midt i ein periode, er visepresidenten den einaste som tener p? det, sidan han d? kan overta presidentembetet, forklarar han.
Splitta lojalitet.
Dette har skapt mange mytar.
– I Argentina blir det sagt at visepresidenten er den einaste statsl?nna kuppmakaren. For ? finna ut kor stor sanning det ligg i denne utsegna, har eg g?tt gjennom historia til 80 av dei 137 visepresidentane fr? slutten av 1980-talet og fram til i dag. Eit interessant funn er at 30 av desse visepresidentane tilh?yrde eit anna parti enn presidenten.
?
F?r eit val blir fleire parti einige om kven som skal ha presidenten og kven som skal ha visepresidenten. Begge st?r p? den same vallista, og begge blir valde samtidig. Etter hans meining kan dette f?ra til lojalitetsproblem n?r ei krise oppst?r. Visepresidenten kjem i eit dilemma, om han skal vera lojal mot presidenten og regjeringa eller overfor sitt eige parti. Det hender ofte at regjeringa sine interesser kjem i konflikt med interessene til partiet som visepresidenten tilh?yrer.
?
– D? kan visepresidenten velja ? vera lojal mot partiet sitt. Eit ferskt d?me p? dette er avsetjinga av president Fernando Lugo i Paraguay i juni 2012. Der representerte visepresident Federico Franco Det liberale partiet, som var det st?rste partiet i koalisjonen. D? partiet fann det form?lstenleg ? avsetja presidenten, var visepresident Federico Franco heilt med p? planen, og deltok i regien av sin eigen president sin naudsynte avgang. Det blei vist til at han m?tte ta ansvaret for ei skotveksling der seks politimenn og elleve b?nder blei drepne under ein jordokkupasjon. Slik kunne visepresidenten overta embetet og sitja i det til det var halde eit nytt presidentval seinare p? ?ret.
?
Gjekk imot sin eigen president.
I Argentina er visepresidenten ogs? leiar for Senatet.
– I 2008 skapte det store problem for president Cristina Fernández Kirschner. D? gjekk regjeringa hennar inn for ein ekstraskatt p? all eksport av landbruksprodukt. D? saka kom opp i Senatet, stemde hennar eigen visepresident imot forslaget, og regjeringa blei dermed sterkt svekka. Det blei ogs? visespresidenten, som i neste valperiode valde ? bli lokalpolitikar i Buenos Aires, oppsummerer Marsteintredet.
Fr? bl?tt til raudt p? eit d?gn.
Historisk har det hendt at i dei landa der det har vore milit?rkupp, har dei milit?re ofte g?tt i allianse med visepresidenten for ? gi kuppet ein viss grad av legitimitet. I andre land har dei derimot falle visepresidenten i ryggen.
– I Brasil blei det det fram til 1961 valt president og visepresident p? to ulike lister. I 1961 vann den konservative kandidaten J?nio Quadros presidentvalet, medan venstresida sin kandidat J?au Goulart vann visepresidentvalet. Den konservative presidenten kom nokre m?nader seinare med eit ultimatum om at dersom han ikkje fekk fleirtal for eit forslag, ville han trekkja seg som president. Han fekk ikkje fleirtal og trekte seg. Dermed rykte visepresidenten opp i presidentstolen. Fr? ein dag til den neste var Brasil g?tt fr? bl?tt til raudt. Det var grunnen til milit?rkuppet nokre ?r seinare, i 1964, fordi dei ikkje ville ha ein president fr? venstresida, sl?r forskaren fast.
Bolivar avskaffa embetet.
Problemet med visepresidentembetet i Latin-Amerika er ikkje av ny dato. Det starta allereie med den f?rste regjeringa til heile Latin-Amerikas store frigjeringshelt, Simón Bolivar i 1827.
– D? den tidlegare generalen blei president i Stor-Colombia, som omfatta b?de dagens Colombia og Venezuela, hadde han med seg Francisco Paula de Santander som visepresident. Det blei tidleg mistenkt at han var i ferd med ? planleggja eit kupp mot sin eigen president. D? det blei oppdaga, ville st?ttespelarane til Bolivar gjerne avretta Santander s? fort som mogleg, men Bolivar l?yste problemet ved ? senda han langt bort. Samtidig avskaffa han visepresidentembetet, fortel Marsteintredet.
L?rdomen til Chávez.
Ein som truleg kunne noko av historia om visepresidentembetet i Latin-Amerika og pr?vde ? gjera noko med det, var Venezuelas nyleg avd?de president Hugo Chávez.
?
– Det han gjorde var ganske unikt for Latin-Amerika. For ? sikra at visepresidenten hadde lojalitet overfor presidenten og ikkje til eit parti eller sin eigen karriere, sytte han for ? endra konstitusjonen slik at visepresidenten ikkje skulle bli vald, men bli utnemnd av presidenten. Det var ei ordning som Chávez nytta seg av i stor stil og som hjelpte han til ? vinna og oppretthalda sin utruleg sterke posisjon i regjeringa. I l?pet av dei 13 ?ra han var president, hadde han ?tte forskjellige visepresidentar, poengterer han.
Eit d?dsfall med komplikasjonar.
Denne grunnlovsendringa f?rte derimot til store problem d? Hugo Chávez d?ydde av kreft medan han formelt sett framleis var president.
– Om visepresidenten hadde blitt vald av folket saman med Chávez, ville det ikkje ha vore noka sak. D? ville visepresidenten automatisk ha blitt president ut valperioden. Sidan visepresident Nicolás Maduro var utnemnd av den avlidne presidenten, var det ikkje heilt klart kven som skulle etterfylgja Chávez. Konstitusjonelt skulle det normalt vera presidenten for nasjonalforsamlinga, medan andre meinte at det likevel ville vera naturleg at visepresidenten overtok vervet, men at det uansett m?tte haldast eit nytt presidentval. Til slutt blei regjeringa og opposisjonen einige om at dei m?tte halda nytt presidentval. D? stilte fungerande president, visepresident Nicolás Maduro opp som kandidat for Sosialistpartiet, medan Henrique Capriles stilte for opposisjonen. Maduro vann med knapp margin.