Kreftsvulster er forskjellige. Det er store mutasjonsforskjeller mellom de enkelte kreftcellene. Kreftceller reagerer dessuten ulikt p? behandling. Noen ganger fungerer den. Andre ganger gj?r behandlingen vondt verre.
– Vi har alle en unik sammensetning av arvelige varianter av gener som p?virker hvordan b?de kroppen og svulsten reagerer p? kreftbehandling, forteller professor i molekyl?rbiologi, Ola Myklebost p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo og Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus.
N? har han f?tt 75 millioner kroner av 澳门葡京手机版app下载sr?det for ? utvikle ideen til neste generasjons kreftbehandling, persontilpasset terapi mot kreft, spesiallaget til de ulike mutasjonsfeilene i kreftsvulstene. Dette er et nasjonalt forskningsprosjekt for persontilpasset kreftbehandling, kalt Norsk kreftgenomikkonsortium.
– I dagens behandling brukes som oftest bredspektret kjemoterapi mot alle svulster. M?lrettet behandling kan sl? til mot en helt spesiell mekanisme, spesielt utvalgt for den enkelte svulst.
Myklebost unders?ker n? spesielt mutasjonene i tumorer fra pasienter med sv?rt sjeldne krefttyper.
– Dr?mmen v?r er mer presis behandling. N?r en sykdom rammer f? pasienter, er det ofte liten kommersiell interesse for ? utvikle medisiner. Vi ?nsker ? utvide bruken av m?lrettet behandling mot flere typer kreft. Det betyr at flere kan behandles for de utsatte krefttypene som har d?rlig behandlingstilbud i dag. Vi h?per for eksempel at medisin mot tarmkreft ogs? kan brukes mot andre kreftformer, men grunnet komplekse reguleringsmekanismer i ulike typer celler er det ikke sikkert det fungerer.
Vil hjelpe dem med bl?tvevskreft.
Eksempler p? kreftformer med d?rlige odds er lungekreft, bukspyttkjertelkreft og sarkom. Sarkom er bl?tvevskreft som rammer vel 200 nordmenn om ?ret. Barn rammes oftere enn voksne.
– Vi h?per vi finner de samme mutasjonene hos dem med sarkom, som hos pasienter med andre kreftsykdommer som det finnes behandling mot allerede i dag. Da kan sarkompasientene kanskje f? den samme behandlingen.
For ? finne ut av dette, vil forskergruppen til Myklebost DNA-sekvensere svulster fra flest mulig sarkompasienter. De vil unders?ke pasienter fra hele landet.
Forel?pig har de f?tt DNA-pr?ver av b?de sykt og friskt vev fra noen hundre pasienter.
– Vi m? vite hvilke genvarianter som er normale, for ? finne de mutasjonene som bare er relevante for svulster.
Arbeidet med ? DNA-sekvensere tusen pr?ver, tar ett ?r s?fremt sekvenseringsmaskinen g?r d?gnet rundt.
Forskerne vil definere tusen gener som kan ha noe med kreftsykdommer ? gj?re. De kommer ingen vei om de bare skal DNA-sammenligne friskt og sykt vev til én pasient.
De m? analysere DNA-sammenhengen mellom alle pasientene for ? finne hvilke mutasjoner som kan f?re til kreft.
Bare en br?kdel av genomet er gener. I de vel 20 000 genene v?re fins det alt fra noen f? til flere titusen mutasjoner i kreftcellene. Sp?rsm?let er hvilke mutasjoner som skal behandles.
Under arbeidet har forskerne funnet store mutasjonsforskjeller blant cellene i samme svulst.
– Vi kan p?vise mutasjoner som bare fins i en fjerdedel av cellene. Hvis du velger en behandling som bare rammer tre fjerdedeler av cellene, vil den resterende fjerdedelen av cellene kunne vokse og bli resistente. Da f?r pasienten tilbakefall, forteller Myklebost.
– Hvis vi finner mutasjoner for en bestemt behandling, g?r vi til behandlende leger med informasjonen, men vi har ingen midler til strukturert klinisk utpr?ving.
Alle norske kreftpasienter. Myklebost ?nsker i neste runde at helsevesenet DNA-analyserer tumorer fra alle de 26 000 nordmennene som f?r kreft hvert ?r.
– Vi f?r da muligheter som ingen andre i verden har.
Innsamlingen av DNA-pr?vene krever omfattende logistikk p? sykehusene. Patologene sender inn tumorpr?vene i frossen tilstand eller st?pt i parafin.
– Det beste hadde v?rt pr?ver fra kirurgiske inngrep. Problemet er om pasienten allerede er blitt behandlet med cellegift. Da er cellene ofte d?de. Og vi vil gj?re langt mer enn patologene. Mens patologene bare unders?ker noen f? gener i dag, ?nsker vi ? analysere minst tusen gener.
Ola Myklebost er n? med i et nasjonalt konsortium og jobber med ? spre teknologien for sekvensering i alle helseregionene.
Tunge beregninger
Gentolkningen krever enorme statistiske analyser p? datamaskiner med sv?rt stor regnekapasitet. Dagens begrensning er nettopp mangel p? tilgang til tungregning og lagring av store mengder data.
Med tanke p? at genomet v?rt har 20 000 gener og at en kreftsvulst ikke bare skyldes én mutasjon, men kombinasjonen av en mengde mutasjoner, m? forskerne samle inn enorme mengder data for ? kunne trekke ut sikker nok statistisk informasjon. Slike analyser krever sv?rt tunge beregninger.
Kostbart med genterapi
Presisjonsbehandling er naturlig nok dyrere enn tradisjonell kreftbehandling.
– Fordelen er mindre bortkastet behandling. Hvis man slipper halvparten av feilbehandlingene, blir det likevel ikke dyrere i sum selv om presisjonsbehandlingen blir dobbelt s? dyr. S? det er ikke sikkert at metoden v?r f?rer til dyrere behandling. Og selv om analysene v?re skulle koste noen titusen kroner, koster det ikke mer enn MR-scanning. Det er dessuten langt billigere enn om behandlingen mislykkes, mener Myklebost.