– All informasjon som trengs for ? lage et menneske, ligger inne i kjernen i hver eneste av de om lag tre trillioner cellene kroppen v?r er bygd opp av. Det betyr at det ut ifra én eneste celle fra et lite h?rstr? som ligger igjen p? stolen der du satt, er mulig, i hvert fall i teorien, ? rekonstruere hele deg.
– DNA st?r for deoksyribonukleinsyre, og vi mennesker har omkring tjue millioner kilometer DNA n?stet sammen inne i oss. DNA har informasjon om alle prosessene i cellene v?re, og overf?rer denne informasjonen fra en generasjon til den neste. Halvparten av DNA-et v?rt er arvet fra mor og halvparten fra far. Arvestoffet endrer seg ikke, men er det samme gjennom hele livet.
– Hvordan ser ‘strekkoden’ v?r ut – n?rmere bestemt?
– Det tr?dformete DNA-molekylet er kr?llet opp og organisert i kromosomer i cellekjernen. Vi mennesker har 23 par DNA-tr?der som er bygd opp av to kjeder med fire forskjellige byggesteiner eller baser – adenin (A), cytosin (C), guanin (G) og tym-in (T). De to kjedene holdes sammen i en s?kalt dobbeltspiral ved at basene danner par – A-er med T-er og C-er med G-er. Et gen best?r av flere tusen A, G, T og C i bestemte rekkef?lger. Dette er oppskrifter p? proteiner. Proteinene er viktige, for det er de som bestemmer hvordan cellene er bygd opp, og hvilke oppgaver de har.
– N?r alle celler i kroppen inneholder den samme informasjonen, hvordan kan da cellene bli forskjellige og f? ulike oppgaver n?r de deler seg?
– DNA-molekylet inneholder ikke bare oppskriften for proteiner, men ogs? styresignaler som forteller n?r cellen skal produsere proteiner. Gener kan skrus av og p?. Ulike sett av gener er skrudd p? i forskjellige celler, og det er det som gir cellene ulike egenskaper. Hva som regulerer dette, er et viktig forskningsfelt; for eksempel spiller hormoner og bestemte stoffskifteprodukter inn.
– Finnes det ett gen for hver egenskap?
– Nei, i all hovedsak ikke. Et gen koder for protein, og de forskjellige proteinene har forskjellige biokjemiske egenskaper. Noen ganger er det en enkel sammenheng – folk med bl? ?yne mangler et protein som kan lage et brunt pigment. Men som oftest n?r vi snakker om menneskers egenskaper, dreier det seg om mer komplekse trekk – som musikalitet, langsynthet, fotballferdigheter eller seksuell legning. Her er det ikke noe en til en-forhold.
– Forskere over hele verden jobber med ? finne funksjonen til alle de 20–30 000 genene hos mennesket og finne ut hvilke egenskaper de is?r virker inn p?, men ytre forhold, milj?et, kan i st?rre eller mindre grad p?virke genuttrykket og de egenskapene de bidrar til. De siste ti?rene har gjennomsnittsh?yden p? rekruttene ?kt betraktelig, men ikke fordi det er kommet inn mange nye gener. Milj?et spiller ?penbart inn. Men uansett hvor gunstig dette er, vil ingen noen gang bli fem meter h?y. Genene setter noen ytre grenser for hvor stor variasjonen kan bli.
– Og hva er s? viktigst – arv eller milj??
– Tiden er n? inne til ? se p? arv og milj?. Med den nye informasjonen, epigenetikken, blir hovedutfordring framover ? se p? samspillet mellom gener og milj?. Epi er gresk og betyr p? toppen – p? toppen av genetikken, og epigenetikk er studier av hvordan DNA-tr?den blir kr?llet sammen. Hardpakkete gener kan vanskelig bli skrudd p?. Det viser seg at visse p?virkninger fra milj?et, slik som stress og kosthold, kan p?virke pakkingsm?nstrene, og at disse m?nstrene til dels kan arves. Milj?et kan dermed ha en arvelig innflytelse, men – interessant nok – uten at selve DNA-sekvensen til genene endres