Norske skogeiere planter hvert ?r 25 millioner grantr?r p? hogstfelt. I Sverige er antallet over 300 millioner.
Uheldigvis er hogstfelt sv?rt utsatt for gran-snutebiller, et av de mest alvorlige skadedyrene i skogen. Snutebillene trives i solvarme hogstfelt og legger eggene sine i r?ttene til stubber. I hver stubbe kan det v?re hundrevis av snutebillelarver. Sommeren etter er larvene blitt til snutebiller, da er de klare til ? gnage bark.
Snutebillene spiser den saftige delen av barken. De klarer ikke ? gnage seg gjennom tykk bark. De angriper derfor med glupende appetitt de unge grantr?rne. N?r de har gnagd rundt hele stengelen, d?r treet.
Snutebiller herjer mest i nye hogstfelt. For ? redusere mengden av snutebiller, kunne det ha v?rt lurt ? vente noen ?r med ? plante ut nye tr?r, men hogstfeltene gror da s? fort igjen at de nyplantede tr?rne m?tte konkurrere med andre planter. De fleste skogeiere planter derfor ut nye grantr?r allerede ett eller to ?r etter hogsten.
ULIKE TESTER: Tr?rne vokses n?r de er mellom 20 og 30 centimeter h?ye. Aud B. Eriksen og Ane Vollsnes unders?ker hvor mye av stammen som skal vokses. De tester ut seks ulike h?yder med voksing. Foto: Yngve Vogt
Farlig insektgift
For ? beskytte skogen mot snutebiller, har skogeierne siden andre verdenskrig brukt kjemiske insektmidler. DDT ble brukt de f?rste ?rene. Da DDT ble forbudt, gikk man over til Permetrin. Permetrin ble forbudt i 2004. Siden 2008 er det blitt tillatt ? spr?yte det kjemiske insektmiddelet Merit Forest p? tr?r, men bare f?r de blir plantet ut i felt.
– I S?r-Sverige er snutebilleproblemet derimot s? stort at det ogs? er lov til ? bruke kjemiske midler i felt, forteller forsker Kjersti Holt Hanssen ved Norsk institutt for skog og landskap.
Uheldigvis inneholder Merit Forest insektgiften imidakloprid. Giftstoffet brytes veldig sakte ned. Halveringstiden er mellom ett og tre ?r i jord. I vann med mye sollys brytes stoffet ned i l?pet av noen timer.
– N?r insektgiften lekker fra tr?rne og ned i skogbunnen og ut i ferskvann, g?r det spesielt utover insektlarver og krepsdyr. S? selv om giftstoffet ikke er spesielt giftig for fisk, vil det p?virke ?kosystemet. Nyere studier viser ogs? at bier blir desorienter-te av giftstoffet, selv om konsentrasjonen er lav. De danser ikke like effektivt foran kuben, de vil bare spise sv?rt s?t nektar, og de avler frem f?rre bidronninger, forteller professor i toksikologi, Ketil Hylland p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
Uten spr?ytingen kan den europeiske skogn?ringen tape planter for oppimot en milliard kroner i ?ret.
I Sverige kan det bli helt forbudt ? bruke kjemiske midler mot snutebiller. Norge er ikke like strenge.
– Mattilsynet har godkjent spr?yting i lukkede anlegg og anser ikke at dette utgj?r en uakseptabel risiko for bier. Risikoen ved utplanting vurderes og-s? som lav, forteller seniorr?dgiver Marit Randall i Seksjon for nasjonale godkjenninger i Mattilsynet.
Forklaringen er at bier ikke blir skadet av insektgiften i de spr?ytede tr?rne.
– EU-kommisjonen har derimot lagt frem et forslag som skal forby all bruk av imidakloprid p? blomstrende vekster som tiltrekker seg bier, sier Randall.
VIDEO-OVERV?KES: Sveriges lantbruksuniversitet video-overv?ker hvordan snutebiller angriper voksete tr?r Foto: Claes Hellqvist
Milj?vennlig voks
De siste ti ?rene har forskere ved Universitetet i Oslo og det norske firmaet Norsk Wax unders?kt om de kjemiske insektmidlene kan erstattes med milj?vennlig voks. Voksen skal beskytte tr?rne mot snutebillene. Etter to ?r skal voksen falle av og brytes ned.
Voksforskningen er de siste to ?rene blitt en del av et stort EU-prosjekt med femten akt?rer, deriblant Teknologisk institutt, skogplanteskoler, en rekke skogeierorganisasjoner og? Sveriges lantbruksuniversitet.
Testes i klimarom
Forskere ved Universitetet i Oslo tester n? ut hvor mye voks som kan legges p? tr?rne uten at veksten hemmes.
– Rundt den nederste delen av tr?rne skal det legges et elastisk vokslag, som f?lger veksten og som t?ler alle mulige klimaforskjeller, slik som varme og kalde somre, milde og iskalde vintre og sm? og store temperaturforskjeller mellom natt og dag. N?r barken er tykk nok etter to ?r, skal voksen sprekke og falle av i sm?biter. Men det m? ikke skje f?r. Da f?r snutebillene innpass. Et av sp?rsm?lene vi m? finne svar p?, er hvor tykk voksen m? v?re for at snutebiller ikke kan bite igjennom, forteller primus motor for fors?ket, f?rsteamanuensis Aud B. Eriksen p? Institutt for biovitenskap.
Testingen skjer i Fytotronen ved UiO, der forskerne kan simulere hva som skjer i ulike typer klimaer. Her kan de styre alt fra temperatur, nedb?r, lysmengde og lengden p? natt og dag. N? tester de veksten til 600 voksete grantr?r, fordelt p? fire ulike klimarom.
– Det er ikke mulig ? gjennomf?re denne typen testing utend?rs. Da er man prisgitt hvordan klimaet er akkurat den sesongen fors?ket varer, forklarer forsker Ane Vollsnes p? Institutt for biovitenskap.
Tr?rne vokses n?r de er mellom 20 og 30 centimeter h?ye. De to forskerne unders?ker hvor mye av stammen som skal vokses. De tester ut seks ulike h?yder med voksing. De sjekker ogs? hvordan voksen skal legges p? treet. Voksen m? legges p? varm og flytende, men varmen m? ikke skade treet.
Snutebillene videooverv?kes
Sveriges lantbruksuniversitet tester ut hvordan snutebiller angriper voksete tr?r. De har stengt fem snutebiller inne sammen med hvert sitt tre. Noen av snute-billene blir videooverv?ket. De svenske forskerne vet n? at snutebillene spiser fem ganger om dagen fordelt p? halvannen time.
Voks bedre enn insektgift
Alt tyder p? at voks kan beskytte tr?rne bedre enn insektgiften.
– Merit Forest gir ikke s? god beskyttelse mot snutebiller som ?nsket, s?rlig ikke andre sesong i felt. Hvis man kommer frem til en vokstype som gir beskyttelse i to sesonger, hadde det v?rt veldig bra, sier Kjersti Holt Hanssen i Skog og landskap.?