Teorien til Joseph Emonds og meg om at mellomengelsk og dermed moderne engelsk spr?k har sitt opphav i dei nordgermanske dialektane som vart tala i Aust- og Nord-England (Danelagen) fr? 800-talet og framover, har naturleg nok m?tt mykje motstand (men ogs? st?tte og begeistring) fr? fagfolk. Den lange og grundige artikkelen der vi g?r gjennom argumenta i detalj, er dessverre ikkje publisert enno, s? desse reaksjonane er i hovudsak baserte p? eit intervju med meg i Apollon i fjor haust.
Det er sj?lvsagt eit problem at vi i eit kort intervju ikkje har f?tt fram alle argumenta, og det er jo heilt naturleg at folk er skeptiske til ein teori som til dei gradar bryt med vanleg oppfatning. Likevel ber ein del av motinnlegga meir preg av at det er viktigare ? markere motstand enn ? g? seri?st inn p? argumentasjonen v?r. Eit slikt innlegg er det til Gjertrud F. Stenbrenden i Apollons nettutg?ve f?rre veka.
Mange felles syntaktiske drag
Ein del av argumentasjonen hennar g?r p? slikt som vi er heilt samde om, og som derfor sl?r inn opne d?rer. Det gjeld fyrst og fremst ordtilfanget. Engelsk har som alle veit ei stor mengd nordiske ord, og Stenbrenden har sj?lvsagt rett i at ein ikkje kan fastsl? genetisk spr?kslektskap berre p? grunnlag av ordtilfanget. Derfor er vi jo heilt samde i at engelsk ikkje er romansk, trass i den store mengda fransk/latinske ord. Heile v?rt poeng, som eg vil tru burde ha komme klart fram i intervjuet i Apollon, er at det nettopp er syntaksen og den grammatiske strukturen, og ikkje vokabularet, som viser at engelsk eir meir nordgermansk enn vestgermansk. Vi nemner rett nok ogs? vokabularet i artikkelen v?r, men det er for det fyrste for ? vise at det nordgermanske innslaget truleg er st?rre enn det ein tidlegare har rekna med, og for det andre for ? understreke karakteren av dei nordiske orda; dei er dels grammatiske ord, dels sv?rt frekvente daglegdagse ord, til skilnad fr? dei meir ”urbane” og borgarlege franske orda.
Det m? alts? understrekast at vokabularet aleine ikkje provar nokon ting om spr?kslektskap. Det gjer heller ikkje eitt eller eit par felles syntaktiske drag. Det er mengda av samsvarande drag mellom engelsk og nordisk som til saman dannar eit etter v?r meining overtydande bilde. I artikkelen v?r har vi ei liste over 15 morfosyntaktiske drag der engelsk er likt skandinavisk og ulikt vestgermanske spr?k som tysk og nederlandsk. Av naturlege grunnar kunne ikkje alle desse komma med i intervjuet i Apollon. Somme av desse kan det heilt sikkert stillast sp?rsm?lsteikn ved, og dersom det skulle vise seg at eit par av dei er baserte p? feil analyse av data fr? v?r side, er heilskapen framleis ganske overtydande.
Stenbrenden peiker òg p? at mykje er felles mellom nordisk og engelsk nettopp fordi begge er germanske spr?k. Dette er sj?lvsagt. Derfor har vi da heller ikkje brukt felles germanske ord eller grammatiske drag i argumentasjonen v?r. Igjen sl?r ho inn opne d?rer. (Her kan eg ogs? nemne at mykje av det engelske vokabularet som vanlegvis blir rekna som angelsaksisk eller gammalengelsk, faktisk er felles germansk, og kunne like gjerne h?yre til det nordgermanske opphavet).
Rekkjef?lgja av verb og objekt
Stenbrenden nemner s?rleg fire av dei syntaktiske draga som vi bruker for ? underbyggje (ikkje ”bevise”) v?r tese. Eitt av desse er rekkjef?lgja av verb og objekt. Engelsk og nordisk har i dag objektet etter verbet (VO), som i I have read the book og Eg har lese boka. Tysk har verbet etter objektet (OV), som i Ich habe das Buch gelesen. Det same gjeld nederlandsk, frisisk og afrikaans. Det er feil som Stenbrenden seier at dette gjeld berre i leddsetningar. Rett nok er det ikkje alltid like tydeleg p? overflata, ettersom det finitte verbet kjem p? andre plass i hovudsetningar (V2). Dette gjeld i dag alle vest- og nordgermanske spr?k, unntatt moderne engelsk. V2-regelen kan alts? ikkje brukast til ? avgjera plasseringa av moderne engelsk.
Tilbake til sp?rsm?let om VO-OV. Det er rett som Stenbrenden peiker p?, at begge strukturane fanst i gammalengelsk, men det er stort sett semje blant syntaktikarar at OV var det vanlegaste og umarkerte. Eldre nordisk (norr?nt) hadde overvegande VO, med nokre f? markerte tilfelle av OV. N?r dagens engelsk s? f?lgjer nordisk, og ikkje vestgermansk, s? ser vi det som ei vidaref?ring av det nordgermanske m?nsteret som var etablert hos dei nordisktalande innbyggjarane i Aust- og Nord-England.
Preposisjon ?leine sist i setninga
Eit anna interessant drag er ”preposisjonsstranding”, som er ein syntaktisk term for den regelen som gjer at ein preposisjon kan bli st?ande att ?leine sist i setninga. Dette er mogleg p? engelsk og skandinavisk (Who did you talk to / Kven snakka du med). Dette er umogleg i tysk og nederlandsk. Stenbrenden hevdar at det fanst i gammalengelsk, men ho har ikkje komme med noko belegg for det. Dei d?ma ho nemner, er?d?me p? noko anna. Men ho har rett i at preposisjonsstranding heller ikkje fanst i norr?nt, og da er dette sj?lvsagt eit veikare argument.
Dermed er vi inne p? eit viktig forhold som dessverre ikkje kom klart nok fram i intervjuet, nemleg skiljet mellom opphavlege nordgermanske drag i engelsk og seinare felles utvikling eller felles innovasjonar, alts? drag som fanst korkje i eldre nordisk, eller i gammalengelsk eller i dagens vestgermanske spr?k. Mellom dei syntaktiske draga vi dr?ftar i artikkelen v?r, finn ein begge delar, og det er klart at ein kan stille seg tvilande til verdien av slike drag. Men det er p?fallande kor mange drag dagens engelsk deler med moderne skandinavisk, til skilnad fr? dagens tysk og nederlandsk (og eldre germansk).
Felles utvikling
Det kan vera ulike forklaringar p? slik felles utvikling. Eg skal nemne tre moglege forklaringar, som ikkje utelukkar kvarandre: i) Endringane kan ha skjedd hos dei nordisktalande innbyggjarane i England mykje tidlegare enn det g?r fram av skriftlege kjelder i Norden. ii) Det m? ha vore mykje kontakt mellom dei nordisktalande folka p? begge sider av Nordsj?en. Det er trass alt ikkje stort meir enn 500 km mellom Aust-England og Jylland. iii) Ein kime til endringane kan ha lege til grunn for ei seinare utvikling p? kvar sin kant. Dette er det Sapir kallar drift, og som han beskriv slik: ”The momentum of … drift is often such that languages long disconnected will pass through the same or strikingly similar phases”. Det finst liknande tilfelle av felles uavhengige utviklingar i vestnorsk og islandsk, som fann stad lenge etter at dei to spr?ksamfunna hadde mista kontakten med kvarandre.
Stenbrenden peiker p? eit par andre syntaktiske moment, som ogs? m? tilskrivast felles utvikling, nemleg ”splitta infinitiv”, dvs. mogleiken for ? setja eit adverb mellom infinitivsmerket og verbet (It is important to never be late / Det er viktig ? aldri komma for seint). Dette er ogs? heilt ur?d i tysk og nederlandsk, og har alltid vore det, og fanst korkje i gammalengelsk eller i norr?nt. Det same gjeld s?kalla? ”gruppegenitiv” (The queen of England’s hat / Dronninga av Englands hatt).
Kva var London-dialekta?
Som eit siste punkt peiker Stenbrenden p? at moderne standardengelsk byggjer p? London-dialekta. Det same seier vi, men vi er usamde om kva London-dialekta var. Stenbrenden seier at det ikkje var ei ”East Midland”-dialekt. Her byggjer vi p? standardverk som Pyles: The Origins and Development of the English Language (1971) og Baugh & Cable: A History of English (2005). Desse reknar med at Danelagen gjekk s? langt s?r at han inkluderte London. Jamvel om dette er element?re innf?ringsb?ker, finn vi ingen grunn til ? rekne med at det som st?r der, er direkte feil.
Joseph Emonds og eg meiner ikkje at vi kan “bevise” noko som helst - det er sjeldan mogleg i historisk lingvistikk, men vi meiner at vi kan sannsynleggjera ei anna historie enn den vanleg aksepterte. Dagens engelsk har sitt geografiske opphav i eit tospr?kleg omr?de. Vokabularet er ei blanding av to spr?k - det er det allmenn semje om - men syntaksen skil seg p? viktige punkt fr? eit mogleg vestgermansk opphav, noko som ville f?resetja syntaktiske endringar av uventa slag i engelsk spr?khistorie. Dersom ein reknar med eit nordgermansk opphav i staden, er ei rekkje syntaktiske drag i dagens engelsk sv?rt lette ? forklare.
Som alltid er det bra at nye teoriar blir m?tte med sunn skepsis, men han b?r helst vera bygd p? gode argument, og ikkje vanetenking.
?
Engelsk og nordgermansk
Faarlund anf?rer flere trekk som engelsk og nordgermansk deler, og som han og Joseph Emonds derfor mener underbygger deres hypotese om at engelsk ER et nordgermansk spr?k. Trekkene som ble presentert i bl.a. Apollon er: 1. Delt ordforr?d; 2. Ordstillingsendringer; 3. Preposisjonsstranding; 4. Gruppegenitiver; 5. Splittet infinitiv.?I foredraget ved UiO i fjor h?st ble blant andre ogs? f?lgende trekk anf?rt: 6. Prefikser blir partikler; 7. Bortfall av kasusmark?rer i pronomen; 8. Gradb?yning av lange adjektiver; 9. Palatalisering av velarer; 10. Ingen ?pne “off-glides” i diftonger; 11. Endringer i stavelsesstruktur.
?Jeg g?r litt inn p? disse argumentene (trekk 6-11 for seg i en ny kommentar), selv om jeg er innforst?tt med at Faarlund ikke har kunnet gi mange detaljer mht. argumenter og logikk i de popul?rvitenskapelige artiklene nevnt ovenfor; noe mer fyldige argumenter ble fremf?rt p? foredraget. Dessuten vedg?r Faarlund ogs? at noen av disse trekkene sannsynligvis er ”shared innovations”, alts? endringer som har funnet sted b?de i engelsk og nordgermansk, men som ikke n?dvendigvis skyldes p?virkning i den ene eller andre retning. Mer faglig tunge diskusjoner f?r f?lge i andre fora n?r Faarlund og Emonds artikkel er publisert, noe jeg ser frem til.
?ORDFORR?D. Vi er enige om at det er mange l?nord fra norr?nt i engelsk; dette viser bare at det har v?rt spr?k- og kulturkontakt mellom angelsaksere og vikinger – det beviser IKKE at engelsk er et skandinavisk spr?k. Det er Faarlund selv som fremhever delt ordforr?d som ett av argumentene han og Emonds mener underst?tter hypotesen. Hvis Faarlund alts? er enig i at delt ordforr?d ikke er et godt argument i denne sammenheng, hvorfor trekker han det da frem? Det er i tilfelle Faarlund som sl?r inn ?pne d?rer… Logikken i argumentet om at siden mye av ordforr?det er fellesgermansk, kan engelske ord ”like gjerne h?yre til det nordgermanske opphavet”, faller p? sin egen urimelighet, og bryter med prinsippet kalt ”Ockham’s razor”. Hvis et ord er attestert i gammelengelsk, hvorfor i all verden skulle det komme fra nordgermansk? I alle fall m? argumentet om delt ordforr?d strykes fra listen over trekk som st?tter Faarlund og Emonds hypotese.
?ORDSTILLINGSENDRINGER. Det er IKKE enighet om at gammelengelsk (GE) var et OV spr?k (objektet f?r verbet). Det man enes om er at ordstilling i GE var noks? fri, men ikke friere enn at man kan se visse tendenser: hovedsetninger er V2 (men med mange unntak som er SV eller OV), leddsetninger er OV (men med sv?rt mange unntak som er VO). Typologisk klassifisering av spr?k tar utgangspunkt i deklarative hovedsetninger, s? GE er klart V2 (eller V3), mens moderne engelsk er SV. Det m? understrekes at moderne engelsk her skiller seg fra alle de andre germanske spr?kene. Faarlund og Emonds bruker da heller ikke dette som argument, men hevder at endringen fra OV til VO i leddsetninger skyldes norr?n p?virkning. 澳门葡京手机版app下载 (f.eks. Allens artikkel fra 2000, ”Obsolescence and sudden death in syntax: The decline of verb-final order in early Middle English”) viser at VO var sv?rt vanlig i leddsetninger allerede i GE; i enkelte GE tekster er det til og med MER vanlig at verbet kommer f?r objektet i leddsetninger. Dette fenomenet skyldes alts? ikke norr?n p?virkning, og strykes fra listen.
?PREPOSISJONSSTRANDING. Preposisjonsstranding er if?lge Faarlund at komplementet til en preposisjon flytter fram til den f?rste plassen i setningen uten at preposisjonen f?lger med. Dette en litt snever definisjon – andre definerer det som at preposisjonen ikke kommer rett foran objektet/komplementet. Eksempler er ”This we have talked about” (i stedet for ”We have talked about this”) eller ”Dette har vi snakket om”. Faarlund hevder dette er umulig i GE. Det f?lgende eksempelet beviser det motsatte: And him cóm micel éaca tó “And a great reinforcement came to them” (Anglo-Saxon Chronicle, ca. ?r 900). Preposisjonsstranding er alts? attestert i GE, kan ogs? henge sammen med friere ordstilling for adposisjoner, og er ikke oppst?tt under innflytelse fra norr?nt. Fenomenet er ogs? attestert i nederlandsk, som er et vestgermansk spr?k. Argumentet m? strykes.
?GRUPPEGENITIVER. Dette gjelder konstruksjoner som ”kongen av Frankrikes trone”, eller ”the Duke of Gloucester’s niece”. Som nevnt i min forrige artikkel, er dette konstruksjoner som finnes i et lite antall i senere middelengelsk (ME), men som ikke blir vanlige f?r i tidlig moderne engelsk – altfor sent til ? kunne tilskrives norr?n p?virkning. Faarlund ser ut til ? v?re enig; argumentet strykes fra listen.
?SPLITTET INFINITIV. Her dreier det seg om konstruksjoner hvor ett eller flere ord kommer mellom infinitivsmark?ren og selve verbet: ”? ikke gj?re” eller ”to never do”. I GE brukes oftest infinitivsformen uten noen infinitivsmark?r. Det f?rste eksemplet p? en splittet infinitiv i engelsk kommer fra tidlig p? 1200-tallet, men ikke i en prosatekst, s? man n?ler med ? trekke noen konklusjoner mht. dateringen av fenomenet p? grunnlag av dette eksemplet. Wycliffe (1300-tallet) bruker imidlertid splittede infinitiver ganske ofte. P? 1400-/1500-tallet blir konstruksjonen av ukjente grunner noks? sjelden, men den gjenoppst?r p? 1700-/1800-tallet. N?r konstruksjonen ikke er attestert i GE, kan det skyldes at infinitivsmark?ren som oftest ble utelatt. Man m? alts? finne ut n?r splittede infinitiver f?rst oppst?r i nordgermanske spr?k for ? kunne si noe om eventuell spr?klig p?virkning i den ene eller andre retning.
?DATERING. Det gjennomg?ende sp?rsm?let eller problemet er alts? dateringen av disse fenomenene, samt Faarlund og Emonds underliggende antagelse om at hvis trekket ikke er attestert i GE, M? det skyldes p?virkning fra norr?nt, som er en non sequitur. Hvis fenomenet ER attestert i GE, kan man imidlertid ikke fortsette ? hevde at det har oppst?tt etter innflytelse fra norr?nt. Gjennomgangen over (og i kommentar 2) viser at de fleste av fenomenene som Faarlund og Emonds trekker frem alts? er attestert i GE, og m? strykes fra listen. I beste fall sitter man da igjen med en h?ndfull trekk som muligens, eller til og med sannsynligvis, finnes i engelsk som et direkte resultat av norr?n p?virkning. Det blir i alle tilfelle et alt for lavt antall til ? kunne underst?tte Faarlund og Emonds hypotese om at engelsk ER et nordgermansk spr?k.
GAMMELENGELSK D?DE IKKE UT. Det st?rste problemet er likevel Faarlunds p?stand om at GE d?de ut. Det er denne p?standen som m? ligge til grunn for konklusjonen Faarlund og Emonds trekker – ellers gir det ingen mening ? si at engelsk egentlig er et nordgermansk spr?k. Som jeg allerede har p?pekt, er imidlertid engelsk sv?rt godt belagt og viser kontinuitet fra kong Alfreds klassiske vestsaksisk fra slutten av 800-tallet, via ?lfrics standard senere vestsaksisk fra begynnelsen av 1000-tallet, til de forskjellige tekstene p? tidlig middelengelsk fra midten av 1100-tallet. Det fantes ikke noen standard form for skriftlig ME, s? hver skrev p? sin egen dialekt. Forskjellene mellom disse dialektene er sv?rt systematiske og har sin rot i forskjeller i GE dialekter, men de er lett gjenkjennelige som ENGELSK. De fleste GE dokumentene som har overlevd er skrevet p? vestsaksisk, mens GE tekster fra ?st-England er s? ? si ikke-eksisterende. Det betyr at spr?ket i ME tekster fra ?st-England IKKE er en direkte etterkommer av vestsaksisk, og at forskjellene i ME dialekter ikke n?dvendigvis skyldes norr?n p?virkning, men at de alltid hadde v?rt der – vi vet bare ikke helt n?yaktig hva de bestod av (n?r det gjelder engelsk fra East Anglia). De tidligste ME tekstene fra Danelag-omr?det er The Ormulum og Peterborough-kr?niken, begge fra andre halvdel av 1100-tallet. Spr?ket i dem viser p?virkning fra b?de norr?nt og fransk, men det er n? likevel umiskjennelig engelsk. Det er denne kontinuiteten som etter min mening er det viktigste motargumentet mot Faarlund og Emonds hypotese.
?LONDON OG MODERNE STANDARD ENGELSK. London var opprinnelig del av det ?stsaksiske territoriet, if?lge bl.a. historikeren David Nash Ford; den samme konklusjon kan trekkes p? grunnlag av de spr?klige trekkene som tekster skrevet p? Londondialekten viser. Men siden byen ligger mellom tre territorier (East-Saxon, Kentish, Anglian), er det sannsynlig at spr?ket der alltid har hatt trekk som tradisjonelt ”h?rer til” forskjellige dialektomr?der. Men s? sent som p? midten av 1300-tallet var Londondialekten i hovedsak fortsatt ?stsaksisk (cf. Samuels’ klassiske artikkel fra 1963, ”Some applications of Middle English dialectology”). Innvandring fra ?stlige og sentrale deler av England i andre halvdel av 1300-tallet gj?r at spr?ket i London etter hvert f?r mange trekk fra ikke-saksiske dialekter (cf. Benskins artikkel ”Chancery Standard” fra 2002). Chaucers engelsk (1380-tallet) har derfor en god blanding av trekk fra ”southern”, ”Central Midlands” og ”Anglian”; men London-engelsk fra dette tidsrommet er ikke identisk med engelsk fra Danelag-omr?det.
?澳门葡京手机版app下载 har som regel til hensikt ? pr?ve ? finne svar p? sp?rsm?l eller ? avdekke ”sannheten”, men hvorvidt forskning er god og relevant er i stor grad avhengig av om forskerne stiller de riktige (dvs. de interessante) sp?rsm?lene i utgangspunktet. Og for ? bringe et fagfelt videre, B?R man utfordre etablerte sannheter og gjengse oppfatninger, dvs. stille interessante sp?rsm?l – som er nettopp det Faarlund og Emonds gj?r. Dette er noe jeg ogs? gj?r i min forskning (innen engelsk fonologisk historie); vanetenkning er derfor ikke min sterke side. Men for ? konkludere at historien m? omskrives, m? man ha sv?rt overbevisende materiale og logisk gyldige argumenter. S? langt virker det ikke som om Faarlund og Emonds har det.
?
Fortsettelse:
?I foredraget ved UiO i fjor h?st ble alts? disse trekkene anf?rt: 6. Prefikser blir partikler; 7. Bortfall av kasusmark?rer i pronomen; 8. Gradb?yning av lange adjektiver; 9. Palatalisering av velarer; 10. Ingen ?pne “off-glides” i diftonger; 11. Endringer i stavelsesstruktur.
?PREFIKSER BLIR PARTIKLER. Den gamle germanske m?ten ? lage nye ord p?, er ? sette sammen allerede eksisterende ord eller morfemer. Slik kan et verb med generell betydning settes sammen med partikler (adverber eller preposisjoner) og f? flere nye betydninger. Dette er vanlig i moderne engelsk, hvor f.eks. ”put” kan settes sammen med ”up with” eller ”off” eller ”down” og f? en helt annen mening enn ”put” alene. I GE kom oftest partikkelen foran verbet i slike tilfeller; partiklene er mer som prefikser som i regelen ikke skilles fra verbet. Et eksempel er ”weorpan” (to throw), ”tó-weorpan” (to overthrow). Men det finnes eksempler allerede i klassisk GE hvor partikkelen kommer etter verbet (cf. Hiltunens bok fra 1983, The Decline of the Prefixes and the Beginnings of the Phrasal Verb in English); slike konstruksjoner blir mer frekvente i senere GE og tidlig ME. Hvorvidt dette skyldes norr?n innflytelse eller ei er vanskelig ? bevise, men Allen avviser ikke tanken i artikkelen jeg refererer til i forrige kommentar.
?BORTFALL AV KASUSMARK?RER I PRONOMEN, OG BRUK AV OBJEKTSFORMER SOM SUBJEKT. Personlige pronomen er den eneste ordklassen hvor kasusmarkering fortsatt er vanlig, b?de i engelsk og i nordgermansk. Kasusendelser blir fra senere GE gradvis borte, og n?r sitt n?v?rende stadium i senere ME (unntatt i personlige pronomen). Dette er bare en del av en lang utvikling som startet i primitiv GE, hvor akkusativformen for pronomen generelt hadde blitt borte og hadde falt sammen med enten nominativformen eller dativformen (bortsett fra 3. person entall hankj?nn). Det finnes GE tekster hvor den gamle akkusativformen ”méc” (”me”) brukes, men det er langt mer vanlig ? se dativformen ”mé” brukt ogs? for det direkte objektet. I tredje person flertall, p? den annen side, har akkusativformen blitt erstattet med nominativformen; ”híe sawon híe” betyr ”they saw them”. I l?pet av ME blir det av h?flighetsgrunner vanlig ? bruke flertallsformene i 2. person, ”gé/ye” og ”you”, i stedet for entallsformene ”?ú” og ”?é”, n?r man snakket til én person. Dette er grunnen til at entallsformene ”thou/thee/thy” gradvis forsvinner fra engelsk. Etter hvert blir ”gé/ye” og ”you” uttalt likt i trykksvak posisjon, noe som gj?r at den opprinnelige objektsformen ”you” tar over helt, og subjektsformen ”gé/ye” blir borte. (I flere varianter av engelsk vokser det i dag frem nye flertallsformer, f.eks. ”yous/youse, you all/y’all”, n?yaktig for ? kunne skjelne entallsformer fra flertallsformer.) Det er p?fallende hvor godt bevart det GE systemet for personlige pronomen er i ME og moderne engelsk: det er stort sett bare formene i 3. person flertall som er annerledes og som er l?nt fra norr?nt. Bortfall av kasusendelser i pronomen kan derfor ikke skyldes innflytelse fra norr?nt; det kan ikke etymologisk feil bruk av objekts- og subjektsformer heller; begge fenomen g?r langt tilbake, til tiden f?r klassisk GE. Argumentet strykes fra listen.
?GRADB?YNING AV LANGE ADJEKTIVER. I GE gradb?yes adjektiv som regel ved hjelp av suffiksene –ra og –ost/-est; av og til brukes ”perifrastiske” konstruksjoner med ”m?re” og ”betst”. Dette er derfor ikke en innovasjon i ME. Men det er ikke en frekvent konstruksjon i GE, og brukes som regel bare n?r adjektivet er perfektumsformen av et verb, som i ”m?re/betst gel?red” (”more/most learned”). I ME blir den perifrastiske konstruksjonen mer og mer vanlig. Dette tilskrives vanligvis p?virkning fra fransk, der den perifrastiske gradb?yningen er den vanligste (”plus/le plus”), fordi ?kningen i frekvens er spesielt merkbar etter normannerinvasjonen i 1066. Mest sannsynlig er det alts? at gradb?yningen av lange adjektiver er en ”shared innovation” i engelsk og nordgermansk, mens ?kningen i frekvens like gjerne kan skyldes fransk som norr?n p?virkning. Argumentet strykes fra listen.
?PALATALISERING AV VELARE KONSONANTER. Fenomenet gjelder /g/ som blir [j] og /k/ som blir [t?] foran fremre vokaler. Men palatalisering hadde allerede skjedd i klassisk GE, F?R det skjedde i norr?nt. Det er jo dette som er grunnen til at vi vet at ord som i moderne engelsk har ”hard” /sk/, /k/ og /g/ foran eller bak fremre vokaler er norr?ne l?n, eksempelvis ”sky”, ”dike”, ”get”. F?rst etterp? skjedde same type palatalisering i norsk, for eksempel i ”sky”, ”kirke”, ”gi”. Hvis et spr?k har p?virket et annet, m? det derfor v?re GE som har p?virket norr?nt, ikke motsatt. Fenomenet st?tter ikke Faarlunds og Emonds hypotese, og strykes.
?INGEN ?PNE ”OFF-GLIDES” I DIFTONGER. Dette trekket dreier seg om det andre elementet i diftonger (EI, ?Y, AU, etc.), hvorvidt de har en ?pen A-lyd til slutt. Moderne engelsk har ikke slike diftonger; det hadde ikke GE heller, selv ikke i sin primitive fase. Det er allment akseptert at diftongene som skrives ”éa” i GE hadde en midtre, sentral vokal (schwa) i utlyd. Argumentet m? strykes.
?ENDRINGER I STAVELSESSTRUKTUR. Det tenkes her p? s?kalt kvantitetsomlegging i nordgermansk, samt lignende, men ikke identiske, kvantitative endringer i GE og ME. Kvantitet i denne sammenheng dreier seg om en lyds lengde, alts? om lange eller korte vokaler eller konsonanter. I GE kan b?de vokaler og konsonanter v?re korte eller lange; en kort vokal kan kombineres med en kort eller en lang konsonant, og motsatt. I ME (1200-tallet) skjer en rekke endringer i stavelsesstruktur, bl.a. s?kalt ”Open Syllable Lengthening” og ”Trisyllabic Shortening” av vokaler. Dette m? ses i sammenheng med andre kvantitative endringer som starter allerede i GE og tidligere: korte vokaler blir lange foran visse stemte konsonantgrupper; lange vokaler blir korte foran ustemte konsonantgrupper; s?kalt ”compensatory lengthening” av vokaler finner sted ved bortfall av konsonanter foran en vokal i trykklette stavelser, etc. Slike typer endringer var alts? godt og vel underveis i GE, og if?lge Torp og Vik?rs innf?ringsbok i norsk spr?khistorie (1993), har lignende kvantitetsendringer skjedd i alle de moderne indoeuropeiske spr?kene i Europa. De daterer kvantitetsomlegging i norsk til perioden mellom norr?nt og moderne norsk; kvantitetsendringene i engelsk m? da ha funnet sted tidligere enn i norsk. Som Torp og Vik?r tror jeg endringene henger sammen med det germanske trykket og forskjellene mellom trykksterke og trykksvake stavelser, og det er mest sannsynlig at endringer i stavelsesstruktur er ”shared innovations” i alle germanske spr?k.
?Av disse seks trekkene er det alts? bare ett (prefikser blir til partikler) som KAN tilskrives norr?n innflytelse p? engelsk.
?
?
?
Dette er ein? viktig diskusjon, og Stenbrenden har god kompetanse i engelsk spr?khistorie.?Ho nemner fleire detaljar som det er verdt ? sj? n?rmare p?. Men for det meste snakkar vi dessverre?om ulike tema. Ho argumenterer i heile dette innlegget mot noko ho oppfattar som v?re p?standar om "norr?n p?virkning" p? engelsk. Det overraskar meg at ho enno ikke har oppfatta at v?r artikkel IKKJE handlar om norr?n p?virkning p? engelsk, men omvendt: gammalengelsk?p?virkning p? det nordgermanske spr?ket som utvikla seg til engelsk.? Om palatalisering av velare konsonantar seier ho for eksempel: "Hvis et spr?k har p?virket et annet, m? det derfor v?re G[ammel]E[ngelsk] som har p?virket norr?nt, ikke motsatt." Men det er jo nettopp det som er heile v?rt poeng! Det var gammalengelsk som p?verka norr?nt, som s? vart til dagens engelsk! Mesteparten?av v?r argumentasjon g?r p? syntaks, men diskusjonen om syntaks blir rota til ved utsegner som: "?hovedsetninger er V2 (men med mange unntak som er SV eller OV)". Eitt av v?re punkt er preposisjonsstranding. Dette har vi definert slik at det dekkjer det relevante? fenomenet som vi vil samanlikne.? "Dette [er]?en litt snever definisjonisjon", seier Stenbrenden. Kan s? vera, men det var no den vi hadde bruk for i denne? samanhengen!
For at det skal vera heilt klart: Vi pr?ver ikkje ? nekte for at middelengelsk og dagens engelsk er sterkt p?verka av det vestgermanske spr?ket gammalengelsk, eller angelsaksisk. Det skulle berre mangle! Og til slutt ei vedg?ing: Utsegna om at gammalengelsk "d?ydde ut" f?rekjem ikkje i artikkelen v?r. Det er?ein tabloid merknad som eg burde ha?halde meg for god til. Dessutan er han meiningslaus. Gammalengelsk har overlevd i form av sterke leksikalske og ein del grammatiske spor i den engelske varianten av nordgermansk!
Dette er ein? viktig diskusjon, og Stenbrenden har god kompetanse i engelsk spr?khistorie.?Ho nemner fleire detaljar som det er verdt ? sj? n?rmare p?. Men for det meste snakkar vi dessverre?om ulike tema. Ho argumenterer i heile dette innlegget mot noko ho oppfattar som v?re p?standar om "norr?n p?virkning" p? engelsk. Det overraskar meg at ho enno ikke har oppfatta at v?r artikkel IKKJE handlar om norr?n p?virkning p? engelsk, men omvendt: gammalengelsk?p?virkning p? det nordgermanske spr?ket som utvikla seg til engelsk.? Om palatalisering av velare konsonantar seier ho for eksempel: "Hvis et spr?k har p?virket et annet, m? det derfor v?re G[ammel]E[ngelsk] som har p?virket norr?nt, ikke motsatt." Men det er jo nettopp det som er heile v?rt poeng! Det var gammalengelsk som p?verka norr?nt, som s? vart til dagens engelsk! Mesteparten?av v?r argumentasjon g?r p? syntaks, men diskusjonen om syntaks blir rota til ved utsegner som: "?hovedsetninger er V2 (men med mange unntak som er SV eller OV)". Eitt av v?re punkt er preposisjonsstranding. Dette har vi definert slik at det dekkjer det relevante? fenomenet som vi vil samanlikne.? "Dette [er]?en litt snever definisjonisjon", seier Stenbrenden. Kan s? vera, men det var no den vi hadde bruk for i denne? samanhengen!
For at det skal vera heilt klart: Vi pr?ver ikkje ? nekte for at middelengelsk og dagens engelsk er sterkt p?verka av det vestgermanske spr?ket gammalengelsk, eller angelsaksisk. Det skulle berre mangle! Og til slutt ei vedg?ing: Utsegna om at gammalengelsk "d?ydde ut" f?rekjem ikkje i artikkelen v?r. Det er?ein tabloid merknad som eg burde ha?halde meg for god til. Dessutan er han meiningslaus. Gammalengelsk har overlevd i form av sterke leksikalske og ein del grammatiske spor i den engelske varianten av nordgermansk!
Faarlund og Emonds b?r i alle fall holde seg til samme historie – man kan ikke f? i b?de pose og sekk. Enten argumenterer Faarlund og Emonds for (gammel)engelsk p?virkning p? nordgermansk (som s? ble til middelengelsk, if?lge dem), eller s? argumenterer de for nordgermansk p?virkning p? engelsk. N?r Faarlund i artikler og p? foredrag har lagt frem 13 trekk som engelsk har til felles med nordgermansk, og som de p?st?r ikke var/er mulige i gammelengelsk eller vestgermansk, sier de dermed at disse trekkene i moderne engelsk skyldes p?virkning fra norr?nt. Hvis de derimot pr?ver ? p?vise engelsk p?virkning p? norr?nt, b?r de trekke frem en liste over trekk som ikke fantes i norr?nt, men som gammelengelsk og moderne engelsk har til felles, og som samtidig finnes i moderne nordgermanske spr?k – men bare etter innflytelse fra engelsk. Det er ikke dette Faarlund har gjort. Norr?nt og middelengelsk b?r i s? fall v?re sv?rt like, noe som ikke er tilfelle. Som jeg allerede har p?pekt flere ganger: de tidligste middelengelske tekster som finnes, The Ormulum og The Peterborough Chronicle, kommer fra midt i Danelagens kjerneomr?de (Lincolnshire og Peterborough). Hvis Faarlunds og Emonds hypotese stemmer, burde disse to tekstene derfor vise flere nordgermanske enn vestgermanske/gammelengelske spr?klige trekk, men det gj?r de ikke. Kontinuiteten fra tekster p? sent vestsaksisk er tydelig, og mens jeg ikke forst?r samtidige 1100-talls norr?ne tekster (siden jeg ikke har studert norr?nt), er disse to middelengelske tekstene lette ? forst?. Hvis Faarlund kunne gammel- og middelengelsk, ville han ha sett dette med et ?yekast.
Faarlund og Emonds skisserer alts? en diakron spr?ksituasjon i Danelagen som kan illustreres slik: gammelengelsk > norr?nt > mellomengelsk. Gammelengelsk d?de alts? ut, men ikke f?r det hadde p?virket norr?nt, og resultatet er middelengelsk! For noen som har studert virkelige spr?k, virkelig spr?kkontakt og virkelig spr?kendring, er dette lite sannsynlig. Og i alle fall d?de jo ikke gammelengelsk ut i omr?det utenom Danelagen. Mener Faarlund og Emonds alts? at hele resten av England plutselig adopterte dette norr?ne spr?ket, som riktignok hadde mange engelske trekk, en gang i l?pet av middelalderen? Igjen viser jeg til at de tidligste middelengelske tekstene er lett gjenkjennelige som engelsk. Det gleder meg derfor at Faarlund innr?mmer at p?standen om at gammelengelsk d?de ut var tabloid og meningsl?s. Men paradoksalt nok sl?r denne innr?mmelsen bena under hele hypotesen deres. For hvis gammelengelsk ikke d?de ut, selv ikke i Danelagen, m? det alts? ha levd videre, og – som alle naturlige spr?k – utviklet seg. Og det er nettopp dét som er den tradisjonelle, og korrekte, historien: gammelengelsk tok opp i seg mange norr?ne og franske trekk pga. sosiolingvistiske endringer, og utviklet seg til middelengelsk. Det kalles evolusjon, og har skjedd, og skjer fortsatt, med alle kjente spr?k (som ikke har d?dd ut). Et annet poeng er at det m? sv?rt langvarig og tett spr?kkontakt til for at en befolkningsgruppe skal ta over et annet spr?k (jf. Firehundre?rsnatten i Norge). Vikingenes overherred?mme i Danelagen ser bare ut til ? ha vart en kort stund, et par generasjoner. Denne antagelsen st?ttes b?de av samtidige beretninger om at vestsakserne sakte, men sikkert tok tilbake deler av Danelagsomr?det, og av det faktum at gjenstander med norr?ne inskripsjoner som er funnet i omr?det alle er laget innen en forholdsvis kort periode, dvs. seksti ?r.
(For the record: Jeg regner med at uttalelsen om at jeg ”roter til” diskusjonen om syntaks ikke er seri?st ment, for hvis ikke, avsl?rer Faarlund manglende basiskunnskap om syntaks.)
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.