Den tyske forstmannen Martin Faustmann publiserte i 1849 en artikkel som fortsatt st?r sentralt i ?konomisk teori om skogforvaltning. P? grunnlag av denne artikkelen er Faustmann blitt tilskrevet en regel for hva som er riktig hogsttidspunkt dersom en skogeier vil maksimere inntekten b?de av n?v?rende og fremtidig hogst, Faustmanns regel.
Et enkelt, ?konomisk resonnement tilsier at man skal hugge n?r tr?rnes tilvekst har blitt like lav som renten man kan f? ved ? plassere overskuddet fra hogsten i banken. Men dette resonnementet tar ikke hensyn til at om man fremskynder hogsten i den f?rste rotasjonsperioden, fra planting til hogst, kan man ogs? fremskynde hogsten i alle fremtidige rotasjonsperioder. Faustmanns regel tilsier derfor at man skal hugge skogen f?r veksten er blitt like lav som renten.
Viktig karbonlager
LAGER FOR KARBON: Norsk skog fanger om lag fire ganger s? mye CO2 fra atmosf?ren som den norske bilparken slipper ut, p?peker Katinka Holtsmark.
Faustmanns regel ser saken fra en skogeiers synspunkt og tar ikke hensyn til at uber?rt skog kan ha rekreasjonsverdier eller v?re verdifull for biologisk mangfold. Og Faustmann tok selvsagt heller ikke hensyn til at en skog utgj?r et verdifullt karbonlager, og at det vil ha en samfunns?konomisk kostnad om skogens biomasse blir brukt til energiform?l og at skogens karbonlager dermed tilf?res atmosf?ren i form av CO2.
Globalt – og ogs? i Norge – utgj?r skog et stort lager for CO2. Det nordlige (boreale) skogbeltet, som strekker seg fra Alaska i vest via Canada og Skandinavia til Sibir i ?st, lagrer mer karbon enn atmosf?ren og ogs? mer karbon enn hele det tropiske skogbeltet. I det norske klimaregnskapet st?r ogs? skogen sentralt. Norsk skog fanger (netto) ?rlig rundt regnet 25 millioner tonn CO2 fra atmosf?ren, om lag fire ganger s? mye som den norsk bilparken slipper ut.
I en tid da det er bekymring for den ?kende konsentrasjonen av CO2 i atmosf?ren, blir derfor sp?rsm?let om hvordan skogsdrift b?r foreg?, viktig. Kort sagt, hvordan b?r Faustmanns regel for riktig hogsttidspunkt justeres n?r man tar hensyn til at CO2-utslipp til atmosf?ren har en samfunns?konomisk kostnad? Det er nettopp en slik justert Faustmann-regel jeg har utviklet i et fellesarbeid med professor Michael Hoel ved ?konomisk institutt, UiO og forsker Bjart Holtsmark ved Statistisk sentralbyr?.
Justert Faustmann-regel
I arbeidet v?rt justerer vi Faustmanns regel, slik at den ogs? tar hensyn til den samfunns?konomiske kostnaden ved at en andel av hogsten relativt raskt ender opp som brensel og dermed tilf?rer CO2 til atmosf?ren, mens den resterende andelen av hogsten for en periode vil bli lagret i form av m?bler og bygningsmaterialer.
V?rt hovedresultat er at rotasjonsperioden for en skog b?r v?re lengre jo st?rre kostnaden ved utslipp av drivhusgasser er, alts? jo mer alvorlig vi tror CO2-problemet er. Dersom den samfunns?konomiske kostnaden ved CO2-utslipp er tilstrekkelig stor, tilsier v?r justerte Faustmann-regel at man b?r la skogen st? ur?rt. Dette gjelder ogs? om en meget h?y andel av hogsten g?r til varig lagring i m?bler og bygningsmaterialer.
Noen forenklinger
Ogs? andre forskere har sett p? dette sp?rsm?let. V?rt bidrag er ? se p? problemet innenfor en vesentlig mer realistisk modell av en skog enn det andre har gjort. Noen forhold har vi imidlertid ikke tatt hensyn til: Nylig avskogede omr?der vil om vinteren i varierende grad bli dekket av sn?, som reflekterer solstr?ler i st?rre grad enn skogkledde omr?der og som kan ha en negativ temperatureffekt. Vi har heller ikke tatt hensyn til at en del norsk skog etter hogst kan erstattes av skog som kan lagre CO2 mer effektivt, i den forstand at skogen st?r tettere, og dermed kan oppta st?rre mengder CO2 enn den opprinnelige skogen.