For f?rste gang i verdenshistorien har det globale samfunnet g?tt sammen og sagt at hele energigrunnlaget skal endres – og at denne enorme omstillingsprosessen skal drives fram politisk. I dag kommer mindre enn 15 prosent av verdens energiforbruk fra fornybar kraft, om lag 85 prosent fra fossile energikilder – som gir store utslipp av klimagasser og f?rer til en oppvarming som kloden ikke kan leve med.
– Kjernen i omstillingen er ? redusere kraftig eller helt fjerne produksjon og bruk av fossil energi. N?r vi vet at den globale ettersp?rselen etter energi vil ?ke voldsomt de neste 30 ?rene, er vi n?dt til ? produsere fornybar energi p? nye, effektive m?ter. Den politiske utfordringen, hvis vi skal f? til en slik overgang, er ? gj?re de nye teknologiene konkurransedyktige p? et kommersielt marked, understreker professor Olav Wicken ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK-senteret), Universitetet i Oslo.
Han og forskerkollegene Jens Hanson ved TIK-senteret og Sjur Kasa ved H?gskolen i Hedmark er opptatt av hva som blir Norges plass i den internasjonale prosessen med ? g? fra fossile til fornybare energikilder. – Norge har satset mye p? forskning p? fornybar energi. Sp?rsm?let er om det er tilstrekkelig hvis vi vil v?re med p? ? utvikle de nye teknologiene, sier de tre.
澳门葡京手机版app下载, men ikke l?ring
Landet v?rt har bedre forutsetninger for ? kunne produsere kraft fra fornybare energikilder som vann, vind, b?lger, biomasse, tidevannn og undervannsstr?mmer enn de fleste andre land i Europa. Det har da ogs? blitt lagt stor vekt p? ? styrke forskningen p? fornybar kraft, og det er bygd opp sterke fagmilj?er med teknisk kompetanse. Mye av forskningen er rettet inn mot ? skape teknologiske gjennombrudd. Men utvikling og bruk av nye teknologier er minst like mye en sosial l?ringsprosess som en rent teknisk utviklingsprosess.
– I den p?g?ende samfunnsdebatten om fornybar kraft er det mye fokus p? forskning; det er etablert store forskningsprogrammer p? vindkraft offshore og andre nye, fornybare teknologier. Men i innovasjonsprosesser – n?r nye teknologier skal utvikes og utbres – viser det seg at det er erfaringene med ? bruke de enn? ineffektive teknologiene som er avgj?rende for ? lykkes. Slik det n? er, finnes ingen l?ringsarenaer mellom brukere og produsenter – som p? sikt kan gj?re teknologiene effektive, p?peker Kasa.
Mangler politisk vilje
Norge har ikke ?kt produksjonen av fornybar kraft de siste 20 ?rene – alts? i hele perioden som klimautfordringen har st?tt p? den internasjonale dagsordenen.
I motsetning til i mange andre land er det ikke innf?rt noen aktiv politikk for ? skape nye markeder som kan sikre at de enn? umodne teknologiene blir tatt i bruk. – Vi har elektrisk kraft i overm?l. Det er ikke bestemt politisk at vi har noe stort behov for ? utvikle nye, alternative energikilder og n?ringer. Dermed er det ingen drivere, og det er den store utfordringen i Norge, sier Kasa.
N?r nye teknologier konkurrerer med etablerte, vinner normalt den etablerte teknologien, ofte bare i kraft av at den er eldst.
– Teknologier trenger lange l?ringsperioder for ? bli effektive og dermed konkurransedyktige, og det gavner de godt etablerte teknologiene. Markedet kan derfor virke som et hinder for at nye teknologier for fornybar kraft blir tatt i bruk, sier Wicken. Han mener det er vanskelig ? forutsi hvilke teknologiske prosesser som over tid vil bli viktige.?
– N?r politikken har kostnadseffektivitet som grunnprinsipp, som i Norge, kan vi komme til ? velge bort teknologier som enn? ikke er modne og dermed ikke like effektive som de som er mest utbredt. Alle eksisterende energiteknologier har hatt en periode hvor de ikke har v?rt kostnadseffektive. Selv dampmaskinen var f?rst ikke konkurransedyktig i m?te med muskelkraft, p?peker Wicken.
Solenergi – en revolusjon
BREMSEKLOSS: – Vi ser for oss et framtidig konkurranseforhold mellom norsk gass og fornybar energi p? kontinentet. Norge kan komme til ? bli en av akt?rene som begrenser framveksten av nye, fornybare energikilder, frykter Jens Hanson, Sjur Kasa og Olav Wicken.?(Foto: Trine Nickelsen)
Ogs? utviklingen av solenergi har en lang historie.
– Fysikken i det ? omforme solvarme til elektrisk energi, ble oppdaget allerede p? midten av 1800-tallet. Men det tok over hundre ?r ? utvikle en solcelle som var effektiv nok til at den faktisk kunne drive noe, sier Hanson.
?
Forskeren understreker hvor viktig det er ? etablere egne nisjemarkeder der ny teknologi kan f? muligheten til ? utvikle seg.
– Arbeidet med ? forbedre solcelleteknologien er fryktelig dyrt. Den f?rste lille nisjen for teknologien var p? satellitter. Det stod ikke p? penger til ? gjennomf?re eksperimenter n?r m?let var en sikker og effektiv kraftforsyning til satellittene. Sol kunne gi kraft over mange ?r og utkonkurrerte andre energikilder, som kjernekraft.
Det er f?rst ganske nylig at solteknologien er blitt konkurransedyktig p? et st?rre marked. Bare de siste fire ?rene er kostnadene redusert med 80 prosent. Str?m fra solceller er n? nesten like billig som atomkraft. Hva har skjedd?
– Omslaget kom da bruken og utviklingen av solteknologi ble et politisk motivert prosjekt – et bevisst skritt bort fra det fossile samfunnet. I l?pet av de siste ti-tjue ?rene har det skjedd en ekstrem omveltning i industrien som lager solcellene. Tyskland er kroneksempelet: P? begynnelsen av 1990-tallet kom fire prosent av energien fra fornybar kraft, n? utgj?r den 20 prosent. N?r markeder som det tyske blir subsidiert, er det snakk om store volumer. Dette trekker inn nye akt?rer med nye kunnskaper, det skapes interesse i finansmilj?er for ? investere, og det gir en bredere legitimitet. Dynamikken virker drivende p? ? f? til forbedringer som gj?r teknologien mer effektiv. Dette viser hvilken rolle politikk kan spille i innovasjonsprosesser – ved at teknologien tas i bruk, sier Hanson.
Norge – en bremsekloss
De tre forskerne er opptatt av det de kaller teknologiske regimer – etablerte teknologier som er st?ttet av kunnskapsmilj?er, innflytelsesrike akt?rer og normer.
– Norsk ?konomi er tett koblet til det fossile energiregimet gjennom den store produksjonen av olje og gass. Regimet best?r av sterke bedrifter og interessegrupper og st?ttes av normer med stor utbredelse i samfunnet. Effektiv infrastruktur for denne energiformen er etablert, og det er bygd opp systemer for utdanning og forskning, sier Wicken.
Han mener regimer ogs? handler om mentale strukturer. – Det ligger en forst?else hos oss av hvordan verden ser ut og hvordan vi forventer at den skal v?re. Regimet f?r en selvforsterkende posisjon i samfunnet og er derfor vanskelig ? utfordre.
Ogs? det fossile energisystemet er sterkt subsidiert: – Det finnes mange gunstige ordninger for b?de dem som leter etter, produserer og forbruker fossile brensler, konstaterer Kasa.
Mange mener at det er i Norges interesse ? maksimere verdien av olje- og gassformuen. – Vi kan tenke oss et framtidig konkurranseforhold mellom norsk gass og fornybar energi p? kontinentet. Norge kan bli en av akt?rene som begrenser framveksten av nye, fornybare energikilder, frykter de tre forskerne.
?