– Vi h?per den nye utstillingen "Hodejeger" om troféjakt vil skape mye debatt, b?de hos jegere og naturvernere. Vi vil gi spark til jaktorganisasjoner som er opptatt av st?rrelsen p? gevir, og til antijaktfolket som mener all jakt er forbrytelse. Vi skal b?de vise hvordan storviltjakt endrer arter og hvorfor jakt er viktig for naturvern, forteller Petter B?ckman p? Naturhistorisk museum ved Universiteteti Oslo.
Utstillingen har kommet i stand etter den st?rste trofédonasjonen til museet p? over hundre ?r. Olaf Holm Hellenes fra Sandefjord har viet hele livet sitt til jakt. N? har han gitt fra seg hele trofésamlingen p? 150 meget pent utstoppete dyr, deriblant “de fem store fra Afrika”; l?ve, leopard, elefant, neshorn og b?ffel, som er de farligste og vanskeligste dyrene ? jakte p?.
– Samlingen er verd flerfoldige millioner kroner. Bare tenk deg alle utgiftene til v?pen, ammunisjon, jaktl?yve, reiseutgifter og utstopping. Bare utstoppingen i seg selv har kostet flere ?rsverk. Mange av dyrene skal erstatte de markspiste, gamle utstillingsdyrene som Knut Dahl, med museets velsignelse, massakrerte p? sin tre ?r lange jaktturné i Afrika og Australia p?
slutten av 1800-tallet.
Vekker beundring.
Troféjakt er en m?te ? uttrykke makt.
– Jakt er dyrt. Ikke alle har r?d. Og storviltjakt kan v?re spesielt farlig. Afrikanske b?fler dreper jegere hvert ?r. Selv store, t?ffe rikfolk blir skjelvne i buksene n?r det kommer en b?ffelvegg av kj?tt og muskler mot dem. Hvis du kan henge opp et b?ffelhode p? veggen, er du ikke noen hvemsomhelst. Er du t?ff og har penger nok, kan du bli beundret.
Negativt med jakt.
Troféjakten har de siste hundre ?rene endret en rekke arter, b?de i eksotiske str?k og i Norge. Norges Jeger- og Fiskerforbund gir poeng for gevir, tykkelsen p? skaftet, lengden og antall takker. Hvert ?r blir de beste gevirene k?ret.
– I dag vet vi at dette poengsystemet p?virker viltet. Jegere jakter p? dyr med store og spektakul?re trekk, slike som store horn, flott haledusk og staselige gevirer. Absolutt alle elg, hjort og r?dyr som har v?rt utsatt for hard jakt, har i dag mye mindre gevirer enn for bare hundre ?r siden. Det har v?rt et maksimalt uttak. Det har gjort noe med byttedyrene.
Elgen i Alaska har ikke v?rt utsatt for den samme beinharde selekteringen.
– Alaska-elgen har enormt store fj?lgevir, mens de fleste norske elgene i l?pet av 50 ?r har f?tt sm? fj?ler og fattigslige stanggevirer. N?r alfaindividene ikke f?r parret seg, f?r de puslete dyrene muligheten til ? spre genene sine.
Eller for ? si det p? en annen m?te: N?r det ikke l?nner seg for dyrene ? ha stort gevir, forsvinner de.
Intens jakt har ogs? endret utseendet p? elefanter. De med st?rst st?ttenner er skutt. Elfenbenet har g?tt for skyh?ye priser. I dag har de fleste elefanter bare sm? st?ttenner. Til sammenligning har mange afrikanske sirkuselefanter, som har bodd i sirkus i to til tre generasjoner, st?rre st?ttenner enn de ville br?drene sine. De har ikke v?rt utsatt for den samme selekteringen.
Positivt med jakt.
Troféjakt kan ogs? v?re en form for naturvern.
– Mange ser p? jakten som en styggedom, men troféjakt har faktisk reddet neshornet fra ? bli utryddet. Rike afrikanske landeiere har opprettet viltparker for at rike amerikanere skal kunne jakte p? svart neshorn.
– Landeierne har ?konomisk interesse av ? bevare dyr som ellers hadde blitt skutt av krypskyttere. Uten jakt hadde den ?konomiske gevinsten av ? vedlikeholde et naturomr?de, blitt mye mindre. Neshornbanditter. Neshornet er likevel p? full
fart utfor stupet.
– Det skyldes den kinesiske folkemedisinen. Kinesere m? ha verdens d?rligste, seksuelle selvtillit. Alt som peker oppover, blir malt
opp og spist. Neshornshorn inneholder kitin, akkurat som negler. Likevel er kiloprisen tretti tusen dollar.
P? ?ttitallet hadde kinesisk mafia et sv?rt lager med neshornshorn.
– Hvis neshornet ble utryddet, ville lageret blitt mye mer verdt. Med det for ?yet betalte de store penger til lokalbefolkningen for ? utrydde neshorn. S? ble banden sprengt.
Faren er likevel ikke over. Selv naturhistoriske samlinger st?r i fare for ? bli robbet. I fjor h?st t?regassranet neshorntyver ansatte p? naturhistorisk museum i Paris p? h?ylys dag. For bare noen m?neder siden ringte en britisk bande til B?ckman og ville vite om museet p? T?yen stilte ut neshorn.
– Jeg m?tte skuffe ham og si at vi bare stilte ut st?pte kopier. De originale neshornshornene er gjemt p? et hemmelig lager i Oslo. Vi t?r ikke stille dem ut av frykt for tyverier, beklager Petter B?ckman.