Det sier forskerne Kristin B. Aavitsland og Eivor A. Oftestad ved Universitetet i Oslo.
Kunsthistorikeren og teologen har ansvar for hvert sitt kildemateriale i forskningsprosjektet D?den i tidlig protestantisk tradisjon. Aavitsland studerer epitafier, minnetavlene som etter reformasjonen blir hengt opp i kirkene til minne om en avd?d. Oftestad studerer likprekener. Hun mener at selv om reformasjonen var et klart brudd, finnes det ogs? tydelig kontinuitet med senmiddelalderens religi?sitet:
– Selv om reformatorene ville renske ut helgenkulten og tanken om spesielt hellige mennesker. Samtidig viser likpreknene etter reformasjonen en ny tenkning om hellighet. Her ble den avd?de presentert som en slags helgen, et forbilde for en fast og utholdende tro inntil d?den.
Oftestad har spesielt studert likprekener over kvinner som d?r i barsel. Likprekenene gj?r den protestantiske tenkningen om hellighet synlig for oss og sier mye om den kulturelle endringen reformasjonen f?rer med seg.
Fra uren til hellig
– I middelalderen var de religi?se idealene tydelige, og det var klosterlivet som f?rst og fremst realiserte dem gjennom lydighet, kyskhet og fattigdom. Et viktig aspekt var ? avst? fra kroppens behov for ? oppn? hellighet. Det fantes folkelige forestillinger om at kvinner som d?de i barsel, var urene. Det var derfor en farlig situasjon ? d? i, fordi man lettere ble et bytte for onde makter, forteller Oftestad.
Her kom det et skille ved reformasjonen. For protestantene ga det ikke mening ? leve i s?libat, ettersom religi?se idealer sentrerte seg om troen, ikke gjerninger. Martin Luther selv gifter seg med en nonne, Katarina von Bora, og f?r flere barn med henne.
Kvinnens kall blir n? ? f?de barn. D?r kvinnen i barsel, er hun helliget fordi hun oppfyller kallet. Hun blir som f?dende sammenliknet med kongen som gir sitt liv for fedrelandet, eller med presten som gir sitt liv for embetet.
– Disse kvinnenes status som hellige martyrer er basert p? at Guds ord virker gjennom naturens ordninger, og ikke p? at de selv har n?rmet seg en hinsidig virkelighet gjennom hellighetsidealer som kyskhet, mener Oftestad.
Forskerne har 275 likprekener fra Danmark-Norge i perioden 1565–1650 til r?dighet. Det var stort sett adelen som hadde r?d til trykte likprekener. Mange av dem inneholder detaljerte beskrivelser av livet til den avd?de og d?dsleiet. De ble trykt og distribuert til tr?st og oppbyggelse blant de etterlatte. Hvor fine de var, kom blant annet an p? familiens ?konomi.
Portretter av de d?de
Epitafier, minnetavler over de d?de, ble p? 1500-tallet mer vanlige b?de blant katolikker og protestanter, men de ble spesielt popul?re i omr?der som hadde gjennomg?tt reformasjonen. I likhet med likprekener ivaretok de minnet om de d?de. Ordet epitafium betyr “over graven”. Kongelige og adelen kj?pte seg slike minnetavler, det samme gjorde mange prester og andre embetsfolk.
Mer enn likprekenene vitner epitafiene om et brudd i nordmenns religi?se liv fra katolsk til protestantisk tid. Man ba ikke lenger for den d?de, i stedet reiste man et minnesmerke over vedkommende. Dette minnesmerket skulle bare i begrenset grad formidle trekk ved livsl?pet til den avd?de. Viktigere var det – ved hjelp av estetiske virkemidler – ? fremstille den d?de som from og troende.
Minnebildene etter ?vrighetspersoner, s?rlig prester, tiltok kraftig i l?pet av 1600-tallet. Disse ble i flere kirker plassert der helgenbildene tidligere hadde hengt.
Unikt materiale
– Jeg er heldig og har et stort materiale til r?dighet som knapt noen har interessert seg for tidligere, forteller kunsthistorikeren Aavitsland.
– Kunsthistorikere har hatt en viss interesse for de flotteste epitafiene, de som er malt av dyktige malere som Elias Figenschou eller Anders Smith, men da som verdslig kunst i forbindelse med fremveksten av portrettmaleriet. Som historisk materiale i en kulturell og religi?s kontekst, er disse bildene n?rmest helt uutforsket. De fleste epitafiene, spesielt fra byene, er i dag p? museer. Men fortsatt henger det en del epitafier rundt omkring i norske kirker.
D?den marginaliseres
De to forskerne synes tiden f?r og etter reformasjonen er sv?rt spennende historisk. Kunsthistoriker Aavitsland sier:
– Dette var avgjort et paradigmeskifte. Kanskje kan man ogs? se reformasjonen som kimen til en marginalisering av d?den. Man ble ikke lenger opptatt av hvordan mennesker hadde det i sitt neste liv. Omsorgen for de d?de fikk ingen plass i kulturen utover begravelsen. Vi mener alts? at noen aspekter ved v?rt forhold til d?den i dag kan forst?s p? bakgrunn av de endringene reformasjonen f?rte med seg.
D?DEN ETTER LUTHER
- 澳门葡京手机版app下载sprosjektet ”D?den i tidlig protestantisk tradisjon” skal unders?ke hva som endret seg da skj?rsilden med den lutherske reformasjonen forsvant, slik at de troende og kirken ikke lenger kunne gj?re noe for ? hjelpe de d?de med ? komme fortere til himmelen.
- Kildematerialet best?r i hovedsak av epitafier og andre gravminner, og av likprekener, salmer og liturgi.
- Prosjektet startet opp i 2010, og er et 澳门葡京手机版app下载 mellom Det teologiske fakultet og Institutt for kulturstudier og orientalske spr?k ved Universitetet i Oslo.
- Det baserer seg p? tverrfaglig 澳门葡京手机版app下载 mellom kirkehistorikere, kulturhistorikere, kunsthistorikere og arkeologer fra Norge, Danmark, Sverige og Tyskland.
- 澳门葡京手机版app下载sprosjektet ledes av professor Tarald Rasmussen ved Det teologiske fakultet og er finansiert av Norges forskningsr?d.