Sannsynligheten for ? d? av brystkreft er redusert med 30 prosent over tjue ?r. Bare en tredjedel av denne reduksjonen skyldes mammografiscreeningen. Resten skyldes bedre behandling og st?rre oppmerksomhet om brystkreft, p?peker Mette Kalager i doktoravhandlingen sin p? Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Hun har b?de v?rt leder for den nasjonale mammografiscreeningen og v?rt brystkreftkirurg p? sykehuset i Telemark. N? er hun headhuntet til ? forelese om mammografiscreening p? Harvard-universitetet i USA.
Hele ideen med mammografi er ? oppdage brystkreft s? tidlig som mulig. I 1996 fikk fire av ti kvinner mellom 50 og 69 ?r tilbud om mammografi. Da alle norske kvinner i den samme aldersgruppen fikk tilbud om mammografi i 2005, trodde man at mammografiscreeningen kunne redusere d?deligheten med 30 prosent.
– Dette viser seg ? v?re feil. Rett prosentandel er mellom to og ti prosent.
Kalager fant prosentandelen ved ? sammenligne d?deligheten hos dem som ble screenet og dem som ikke ble screenet.
Forklaringen p? regnestykket hennes er at behandlingen ble bedre samtidig som mammografiscreeningen ble satt i gang. Sykehusene opprettet egne ekspertgrupper, der kirurger, radiologer og patologer m?ttes en gang i uken for ? diskutere behandlingen av brystkreftpasientene sine. Dette forbedret overlevelsen med 14 prosent. Samtidig er ogs? medisinene blitt bedre.
– For ? se nytten av mammografiscreening, m?tte jeg skille effekten av behandling fra effekten av screening, forteller Kalager.
Overdiagnostisering
De siste ?rene har legene ogs? blitt mer bevisste p? overdiagnostikk. Ingen unders?kelser er hundre prosent sikre. Mammografi oppdager en rekke svulster som pasienten
kan leve med uten behandling.
– Mellom 15 og 25 prosent av alle krefttilfellene i en screening er overdiagnostisert.
Unders?kelsen skiller ikke mellom farlig og ufarlig kreft. Biopsi (vevspr?ve) kan heller ikke skille disse kreftformene fra hverandre.
– Disse pasientene blir un?dig behandlet for brystkreft. Mange m?tte operere bort brystene sine. Bivirkningene fra str?ling og cellegift kan v?re et betydelig problem. Noen kan endog d? av behandlingen. N?r man tar hensyn til dette, blir scenarioet et annet.
Mange er feilbehandlet
Beregningene til Kalager viser at mammografiscreeningen har reddet 47 kvinner fra ? d? av brystkreft i l?pet av en ti?rsperiode. Samtidig ble mellom 1200 og 1900 kvinner
feilbehandlet for brystkreft.
– Vi b?r derfor v?re forsiktige med ? tilby screening, fordi ulempene er st?rre enn fordelene. Men mange er uenige med meg, forteller Kalager.
Likevel er hun tindrende klar p? at mammografi er sv?rt nyttig for noen.
– Hvis du oppdager en kul i brystet, m? du ta mammografi. Det kan ogs? v?re lurt ? ta mammografi hvis du har h?y risiko for brystkreft. Da kan mammografiscreeningen
tippe i din fav?r, p?peker Kalager.