Den nye oppdagelsen kan v?re banebrytende for pasienter med metastase, det vil si alvorlig spredning av kreft. Enzymjegere ved Universitetet i Oslo har funnet funksjonen til et enzym som f?r kreftceller til ? spre seg.
– Enzymet kan hjelpe kreftceller ? overleve. Vi har vist at de cellene som mangler enzymet, vokser langsommere enn normale celler. Funnet v?rt kan bli viktig i kreftbehandling. Vi h?per den nye kunnskapen v?r kan gj?re det lettere ? finne et stoff som kan hindre spredning av kreft. Man kan tenke seg en kreftmedisin best?ende av skreddersydde hemmere av enzymet, forteller professor P?l Falnes p? Institutt for molekyl?r biovitenskap ved Universitetet i Oslo. 澳门葡京手机版app下载en har v?rt et 澳门葡京手机版app下载 med Oslo universitetssykehus. Resultatene ble nylig publisert i Nature Communications.
Enzymjakten
Enzymjakt er et sv?rt m?ysommelig arbeid. For ? f? kunnskap om enzymer, m? forskerne ha detaljert kunnskap b?de om arvematerialet og proteiner.
Menneskets genom best?r av noe over 20 000 gener. Gener er koder for proteiner. De inneholder oppskrifter p? hvordan proteinene skal settes sammen i lange kjeder, best?ende av 20 ulike typer byggeklosser, kalt aminosyrer. Forskere kjenner i dag funksjonen til bare halvparten av proteinene i cellene v?re.
Mange proteiner er enzymer. Enzymer er katalysatorer. De s?rger for ? holde i gang de biokjemiske reaksjonene i cellen.
P?l Falnes forsker p? ukjente enzymer. For ? klare det har han med seg forskere med bakgrunn i biokjemi, genetikk, bioinformatikk og cellebiologi.
Merking av proteiner
Forskerne m? ogs? v?re i frontlinjen i epigenetikk. Epigenetikere studerer hvordan genene kan sl?s av og p? og hvordan epigenetisk informasjon kan nedarves fra en generasjon til den neste. Denne informasjonen kan p?virkes av ytre stimuli, slike som milj? og livsstil.
?
Genomet v?rt er en lang kjede som best?r av de fire ulike byggesteinene adenin, tymin, guanin og cytosin. Rekkef?lgen av disse byggesteinene utgj?r den genetiske informasjonen.
Genomet v?rt er pakket sammen med en viss type proteiner, kalt histoner. For ? sl? av og p? gener, fins det en rekke enzymer i cellen som kan legge til og fjerne epigenetiske merkelapper b?de p? histoner og i DNA-et. En type merkelapp er metylmolekyler, som best?r av noen f? hydrogen- og karbonatomer.
Det spesielle enzymet som forskerne ved UiO har funnet funksjonen til, kan ogs? feste slike metylmerkelapper p? histoner, men hovedoppgaven det har, er ? legge slike merkelapper p? et annet, sv?rt viktig protein.
Kreftspredning
En tysk forskergruppe fra Universitetet i Heidelberg slo i 2011 fast at det nyoppdagete enzymet er viktig for kreftcellers evne til ? spre seg og invadere annet vev.
Men det er forskerne ved Universitetet i Oslo som har avsl?rt egenskapene til enzymet.
– Selv om dette er et stort gjennombrudd, vet vi fortsatt lite om hvordan enzymet fremmer kreftspredning og hvor viktig det egentlig er. Det kan tenkes at enzymet p?virker de epigenetiske metylmerkelappene i kreftceller p? en slik m?te at svulsten blir mer aggressiv, sier Falnes.
Professor Jonathan Sleeman i den tyske forskergruppen sier til Apollon at resultatene fra Oslogruppen er sv?rt spennende fordi de avsl?rer hvordan enzymet fungerer.
Fra gj?r- til menneskeceller
For ? finne funksjonen til enzymer, bruker molekyl?rbiologer ofte encellete organismer, slike som gj?r eller bakterier. Problemet er at enzymet som UiO-forskerne har funnet funksjonen til, ikke finnes i disse modellorganismene. Hovedpersonen bak studien, Stefan Kernstock, tidligere postdoktor ved UiO og n? ansatt i det bioteknologiske selskapet Sero, har derfor forsket direkte p? menneskeceller. For ? kunne oppdage det spesielle enzymet, m?tte han utvikle en helt ny biokjemisk metode.
Innovasjonsselskapet Inven2 ved UiO og universitetssykehusene har sendt inn en patents?knad p? metoden.
– Vi h?per en internasjonal akt?r kj?per produktet og gj?re det tilgjengelig. Da vil flere kunne forske p? dette enzymet, sier forretningsutvikler Kristin Sandereid i Inven2.
?
Omvendt egenskap
P?l Falnes har jaktet p? funksjonen til ukjente enzymer siden 2000. For ti ?r siden oppdaget han hvordan et enzym reparerer skadete gener. Det vakte en del oppmerksomhet.
Mens enzymet som han forsker p? n?, bekler et protein med metylmolekyler, gj?r enzymet som han forsket p? den gang, nettopp det motsatte. Det fjerner skadelige metylmolekyler fra DNA-strengen. Siden den gang har forskere oppdaget at denne mekanismen ogs? blir brukt av en rekke proteiner som fjerner epigenetiske metylmerkelapper.
?tte nye enzymer
Enzymjegerne ved UiO har nylig ogs? kastet lys over ytterligere ?tte ukjente enzymer hos mennesker. Resultatene tyder p? at ogs? disse enzymene bruker metylmerkelapper til ? endre visse proteiner.
– Noen av disse enzymene kan v?re viktige for kreft og andre sykdommer.
Forskergruppen til Falnes skal n? studere disse enzymene n?rmere.